LANDPOSTBUDRUTER I ETNEDAL
|
208540 / 1726 Listølen - Hestkinn 208541 / 1736 Bakkane - Rust 208542 / 1729 Bruflat - Lundstein 208543 / 1732 N. Etnedal - Flatøydegarden 208544 / 1737 Rust - Lenningen
|
Andre rutenr: 1282 Nordre Etnedalen - Bruflat 1720 Søndre Etnedalen – Etna i V. 1728 Bruflat - Kvernane 1728B Postekspresse Listølen - Flatmark 1730 Robøle – Byffelii 1733 Nordre Etnedal - Skrindsrud 1734 Flatøydegarden – Nordre Etnedal
|
|
Landpostbudrute nr. 1728 (1282) BRUFLAT - FLATØDEGAARDEN (1903 - 1907)
Postførselen på denne strekningen hadde fra 1894 hørt til bipostrute nr. 1282 Nordre Etnedalen - Bruflat, hvor Nils N. Stenset hadde kontrakten.
I en innberetning til Poststyrelsen den 24. oktober 1902 skriver postmesteren i Kristiania bl.a.: "Postbefordreren i ruten N. Etnedalen - Bruflat (nr. 1282) klager meget over den lange vei. Denne er 48 km tur med retur, og kan vanskelig tilbagelægges paa en dag uden at befordreren bliver overanstrængt. At overnatte paa Bruflat vil blive for kostbart for befordreren, der har 190 kroner i aarlig løn.
Postaabneren og befordreren foreslaar derfor ruten delt saaledes at bud udgaar baade fra N. Etnedalen og bruflat og mødes ved Flatødeggaarden, og jeg i den anledning ladet oppfordret til andr. af anbud".
Anbud på ruta hadde bl.a. blitt lest på kirkebakken ved Bruflat kirke den 2. september 1902 "..etter endt Gudstjeneste i den kirkesøgende Almues Paahør.."
Det kom inn 2 anbud, og Knut Olsen Bakken, som tidligere hadde kontrakt om bipostføring i rute 1340 bruflat - Tonsåsen, ga et tilbud på kr. 100.- årlig på betingelse av at han da fikk beholde begge rutene.
Saken ble forelagt Poststyrelsen som i brev til postmesteren i Kristiania den 4. november 1902 anfører bl.a.: "I anledning af hr. postmesterens skrivelse av 24de f. md. bemyndinger man Dem herved til at iverksætte den omskrevne deling af ruten Nordre Etnedalen - Bruflat."
Nils N. Stenset, som tidligere hadde utført ruta på strekningen N. Etnedalen - Bruflat, gikk med på å fortsette som bud i den nye rutedelen Nordre Etnedalen - Flatødegaarden, og i ruten mellom Bruflat - Flatødegaarden fikk Knut Olsen Bakken kontrakten for 100 kroner årlig.
Deling av ruta ble gjennomført den 1.1.1903. Budene skulle gå mandag og torsdag og begge rutene skulle møtes på Flatødegaarden kl. 11. Her møttes også en rute fra Skogstad.
Knut O. Bakken syntes at betalingen var for liten, og i brev den 9.6.1904 sa han opp kontrakten fra 1.7.1904. Postmesteren i Kristiania gjorde han oppmerksom på at han hadde 6 måneders oppsigelse, og derfor ikke kunne slutte før tidligst 9.12.1904. Han gikk seinere med på å fortsette ut året.
I mellomtiden ble det utlyst nytt anbud på ruta. Dette ble også lest på kirkebakken ved Bruflat kirke den 19.6.1904, men det kom ikke inn noen tilbud om overtakelse av ruta.
Poståpneren i Bruflat ble bedt om at undersøke underhånden om noen var villig til å overta ruta. Han fikk da inn 3 tilbud. Det laveste tilbudet var fra Ole Arnesen Kirkebakken på kr. 130.- årlig. Poststyrelsen godkjente dette anbudet, og han begynte som bud den 1.1.1905.
På Flatødegaarden hadde gårdbruker G. Flatødegården gitt rom for budene og postutvekslingene som foregikk der. Da han i 1903 krevde betaling for dette (10 øre pr. postdag), ble utvekslingsstedet flyttet til "Enken Marit Rødingen der bor lige ved Fladødegår og hos hvem Postbudene allerede flere ganger har havt Postutvegslingen."
Da Flatødegaarden poståpneri ble opprettet 1.10.1905 ble utvekslingsstedet flyttet dit.
I forbindelse med at Valdresbanen ble tatt i bruk, og at det her kjørte daglig posttog, tok postmesteren i Kristiania opp spørsmålet om å få utvidet postgangen på strekningen Tonsåsen - Bruflat til søknedaglig. Det falt da naturlig å også utvide turtallet i landpostbudrutene som hadde forbindelse med Bruflat. I brev fra Poststyrelsen den 8. juni 1907 ble det godkjent "at de nuværende ruter Bruflat - Tonsaaen (nr. 1280) og Bruflat - Flatødegaarden (nr. 1282) nedlægges, og der igangsættes en 6 gange ugentlig rute mellem Tonsaasen og Flatødegaardens postaabnerier om Fjeldsbygden. Den nye rute forutsættes at ville faaes udført for 490.- kroner aarlig i 3 aar."
I henhold til dette ble både Knut O. Bakken i ruta til Tonsaasen og Ole A. Kirkebakken i ruta til Flatødegaarden sagt opp fra 1. oktober 1907.
Brødrene Arne og Mathias Solberg ble fra samme dato ansatt som postbefordrere i den nye ruta som ble benevnt nr. 1280 Flatødegaarden - Tonsaasen.
|
|
Landpostbudrute nr. 1280 (1727) FLATØDEGAARDEN - TONSAASEN (1907 - 1937)
Da landpostbudrute 1728 (Bruflat - Flatødegaarden) den 1.10.1907 ble lagt ned og erstattet med en ny rute på strekningen Tonsaasen - Flatødegaarden, fikk brødrene Arne og Mathias Solberg kontrakten for denne ruta for 490.- kroner årlig.
Den. 11. desember 1908 ga Poststyrelsen tillatelse til at brødrene Solberg fikke benytte hest "..til postens befordring mot behøring attestasjon på timesedlen for hver gang for nødvendigheten herav." Prisen ble fastsatt til 17 øre pr. km.
I 1909 sa brødrene Solberg opp kontrakten, men mot et tilbud på kr. 650.- pr. år sa de seg villig til å fortsette enda ett år fra 1.10.1909.
Da dette året var ute, sa de opp kontrakten. Etter vanlig kunngjøring fikk K. T. Øverli, Bruflat den nye kontrakten på postbefordringen for kr. 800.- pr. år. Han forbeholdt seg rett til ..å bruke hest ved enkelte leiligheter, og medbringe mindre varetransporter for private."
I 1914 ble det klaget på han over at han ikke utførte ruten selv, men brukte forskjellige vikarer. Det ble også klaget over at han brukte "benvegen" til bruflat fra Tonsåsen og ikke om Fjeldsbygden, slik det var avtalt i kontakten.
En ting til som gjore postforholdene vanskelig var at budet kun skulle ta med seg pakker inntil 1½ kg. Tyngre pakker ble sendt med "leilighetsbud", og ble ofte forsinket. Et krav om kjørende rute i stedet for gående ble satt fram av Øverli i 1915 og postmesteren i Kristiania anbefalte ovenfor Poststyrelsen at ruta ble gående 3 dager og kjørende 3 dager i uka. Det ble anslått at dette ville koste tilsammen 1.000.- kroner årlig.
Da anbud på en slik posttransport ble utlyst, var det 3 som søkte, deriblant også K. T. Øverli, men det var kommet så mange klager på hans utførelse av ruta, at postmesteen foreslo at hans anbud måtte settes ut av betraktning.
Som følge av dette fikk Bernt Brusveen kontrakten på denne plostkjøringen fra 1.8.1916 for kr. 1.500.- årlig.
Ruta kjørte mandag, onsdag og fredag begge veier om Fjeldsgårdene, og skulle gåes tirsdag, torsdag og lørdag den gamle vei, og utføre landpostbudtjeneste underveis, alle dager.
Allerede året etter søkte han om å få høyere godtgjørelse, kr. 1.800.- pr. år. Da Poststyrelsen ikke ville godkjenne dette, søkte Brusveen om å bli løst fra kontrakten. Dette ble innvilget fra den tid som ruten kunne bli tilfredsstillende besatt.
Etter vanlig kunngjøring ble det avgjort at Torleiv Knutsen Overli, sønn av poståpner Øverli ved Flatødegaarden, kunne få denne kontrakten enda han var bare 16 år. betalingen var fortsatt 1.500.- kroner pr. år. I kontrakten ble det stilt en betingelse at han ikke skulle benytte sin bror, Hallvar som eventuell stedfortreder (!).
Torleiv K. Øverli overtok ruten fra 20.6.1917. Gjennom Postvesenet fikk han kjøp sykkel som lhan benyttet i ruta.
Den. 1.7.1918 bestemte Poststysrelsen at ruta skulle klassifiseres som landpostbudrute. Budet fikk da lønn etter landpostbudregulativet, med grunnlønn kr. 500.- + 150 kroner i bekledningsgodtgjørelse, samt 1.000.- kroner for hestehold. I tillegg til dette hadde han rett til ferie og fri vikar under sykdom og ble medlem i Statens pensjonskasse.
Våren 1925 kan det direktiv fra Departementet om at ruta "..overenssstemmende med Sparekomiteens forslag - snarest mulig bør overgå til bipost og settes bort på kontrakt."
med virkning fra 1.1.1926 ble således ruta gjort om til "bipost". T. Øverli inngikk kontrakt på kr. 10.- pr. tur (kr. 3.150.- pr. år). Dette medførte en besparelse for Postvesenet på kr. 860.- årlig.
Vinteren 1927 kom det ytterligere krav om sparetiltak, og Poststyrelsen bestemte at dersom kontraktøren (T. Øverli) ikke var villig til å gå ned ytterligere i pris, maåtte ruta enten kunngjøres eller antall rutedager reduseres.
T. Øverli gikk med på en reduksjon av godtgjørelsen til kr. 3.000.- år. år fra 1.7.1927.
I mai 1930 kom Poststyrelsen igjen med ytterligere krav om rimeligere postbefordring i ruta, etter at man hadde foretatt en sammenligning av prisene med andre ruter i distriktet. Resultatet ble at T. Øverli måtte gå med på en ytterligere reduksjon i godtgjørelsen til kr. 2.800.- pr. år fra 1.7.1930.
Samme året tok T. Øverli i bruk bil i ruta, men han kunne ikke bruke den om vinteren. Da måtte han bruke hest.
Den 23.10.1936 døde Torleiv Øverli etter at ha vært en del syk. Hans kår var da blitt meget vanskelige. For det første hadde han avbetaling på bilen (Ford Tudor 1933). I tilegg måtte han holde hest for bruk om vinteren, og under sine sykefravær måtte han betale sin stedfortreder selv, likeså utgiftene til lege, sykehusopphold m.v.
Etter hans død ble ruta igjen delt slik den var før 1907. nemlig en bipostrute på strekningen Tonsåsen - Bruflat, og en landpostbudrute på strekningen Bruflat - Flatøydegarden.
Han bror, Gudbrand Øverli var vikar fram til ruta ble delt den 1.11.1937.
Bipostrute nr 1727 Tonsåsen - Bruflat Bruflat - Tonsåsen (Bipost) Kontrakt med A/L Etnedal Bilruter fra 1.7.1954 for kr. 900.- pr. år "6 gange i uke mellom Tonsåsen og Bruflat med levering til de postkasser undervegs som det fra Postverkets side til en hver tid synes nødvending å ha. Likeså tømming av postkasser for avg. post".
I forbindelse med en plan for bedring av postordningen i Etnedalen som ble gjennomført fra 1.6.1962, ble det foreslått å legge ned denne ruta, da postombæring på strkningen ble overført til rute 1729. Postkassene ble tømt av budet i rute 1728.
|
|
Landpostbudrute nr. 1732 Flatøydegard – Steinsetbygdi (1283) NORDRE ETNEDAL - FLATØYDEGARDEN (1903 - )
Denne ruta regnes for å være opprettet 1.1.1903, da bipostruta Nordre Etnedalen - Bruflat (Bipostrute 1282) ble delt i to ruter som skulle utveksle post med hverandre i Flatøydegaarden.
Det var budet i ruta Nordre Etnedalen - Bruflat, Nils N. Stenset, som fortsatte som bud i denne ruta etter delingen. Godtgjørelsen ble imidlertid redusert til kr. 125.- årlig.
I 1904 meddelte faren at Nils N. Stenset ville reise til Amerika en tur, og at han - Nils K. Stenset - skulle være ansvarlig for postbefordringen mellom Nordre Etnedalen og Flatøydegaarden.
En annen sønn, Thorleif N. Stenset, gikk også med posten når faren ikke kunne utføre ruta. Oppholdet til Nils i Amerika varte lengere enn beregnet, slik at det var faren som tilslutt måtte oppfylle kontrakten.
Da Flatødegaarden poståpneri ble opprettet den 1.10.1905 ble utvekslingsstedet for budene flyttet dit. Poståpneriet lå på Sandvik, ca 1. km lengere sør, og Nils K. Stenset søkte om å få forhøyet godtgjørelsen til kr. 2.- pr. tur. han opplyste at at det i tillegg til lengere rute, også var dobblet så mange aviser og pakker som før. "Hele dagen gikk med til postbefordringen", sa han.
Nils K. Stenset, som også var poståpner ved Nordre Etnedalen poståpneri, maåtte i tillegg til utførelsen av ruta også ta seg av poståpneriet. Han var dessuten medlem av herredstyret. Dette gikk ut over postruten som ofte ble forsinket. I avisen "Valdres" den 9.9.1905 ble det tatt inn en klage over sein postombrigelse. Resultatet var at postbefordringen ble skilt fra poståpnerstillingen, og ruta ble lyst ledig på kirkebakken ved Bruflat kirke den 15. oktober og ved Thons kirke den 22. oktober 1905.
Det kom inn to anbud - fra Martin N. Stensæt og fra Thorleif Stenset. Martin Nilsen Stensæt (28 år) fikk kontrakten fra 1.1.1906 for kr. 125.- årlig. Han var sonn av N. M. Stensæt, og var nærmeste nabo til poståpneren.
Fra 1.10.1908 ble ruta utvidet til 3 turer i uka. Samtidig ble godtgjørelsen hevet til 200 kroner årlig. Rutedagene var mandag, onsdag og fredag. Martin N. Stensæt var ikke villig til å utføre ruta 3 ganger uka for denne betalingen og sa opp kontrakten.
Da ruta ble kunngjort ledig på nytt ga Thorleif Stenseth og Tollef Dokken i felleskap anbud. Thorleif Stenseth trakk seg seinere ut fra anbudet, og Tollef Dokken fikk kontraken alene for 200 kroner årlig fra 1.10.1908.
Samme året hadde poståpneren i Flatøydegaarden, Knut N. Klop foreslått å endre utgangen for ruta, slik at den gikk ut fra Flatødegaarden. Han begrunnet dette med at "..når nu posten ankom til Flatødegaarden om aftenen, saa budre den fortsætte nordover om morgenen kl. 8 for at folket etter denne langstrakte Rute kunde faa sin post levert i sinne Postkasser saa tidligt som muligt og endelig ankomme til N. Etnedalens Postaapneri ca 6 Timmer før paa dagen end som tilfeldet er nu."
Forslaget fikk ikke noe tilslutning verken fra poståpneren i N. Etnedalen, postmesteren i Kristiania eller fra lensmann, sogneråd og oppsitterne i bygda.
Tollef Dokken sa opp kontrakten fra 1.2.1912. Etter ny kunngjøring fikk han ny kontrakt for 250 kroner årlig.
I desember 1914 søkte han om å få godtgjørelsen forhøyet fra 250.- til kr. 400.- årlig, men Poststyrelsen pekte pa at han etter den avsluttede kontrakt var forpliktet til å utføre befordringen med nåværende godtgjørelse fram til 1.2.1915.
Det foreligger videre opplysninger om at ruta ble gjort om fra bipostrute til landpostbudrute fra 1.7.1918.
Ved opptelling i 1927 ble det opplyst at det var 15 avleveringssteder i ruta med 126 voksne personer. Ruta var fortsatt gående, og budet brukte 6 timer på turen. I tillegg hadde han fortsatt bipostføringen mellom Flatøydegarden og Nordre Etnedal poståpneri.
Tollef Dokken fyllte 70 år den 17. mai 1936, og han ble da meddelt avskjed i henhold til aldersgrenseloven.
Budet i landpostbudruten Nordre Etnedal - Skrindsrud, poståpner Ole Hagaseth søkte om også å få overta befordringen i denne ruta.
Ruta ble imidlertid kunngjort ledig på vanlig måte, og 10 søkere meldte seg. Det ble forretningsfører i Etnedal ligningsnemnd, Ingvald Hagaseth (37 år - f. 3.2.1899) som fikk ansettelse i ruta fra 1.11.1936.
Ruta var 23,7 km og ble utført med sykkel 3 ganger i uka. Fra 1.5.1957 ble ruta regulativlønt, og fra 15.7.1957 ble ruta utvidet til 4 turer pr. uke (ma-ti-to-lø). Posten mellom Flatøydegard og N. Etnedal ble sendt med ruta de dagene ruta gikk. De øvrige dagene ble posten sendt med bipostrute 1734 Flatøydegarden - Nordre Etnedal.
Ingvald Hagaseth brukte sykkel om sommeren, og ved siden av å drive et lite småbruk hadde han også stillinen som ligningssekretær ved siden av. Seinere ble han ansatt som ligningssjef i Etnedal kommune, og da denne stillingen krevde så meget av ham, fikk hans sønn Norvald Hagaseth kjøre ruta fast fra 1.1.1960 og fram til han søkte avskjed fra 1.1.1966.
Norvald Hagaseth (f. 17.4.1923), som helt fra 1944 hadde utført en del vikartjeneste for faren, ble vikar i ruta fra 1.1.1966 og inntil videre.
I forbindelse med ledighet i ruta planla postmesteren i Fagernes å slå sammen rutene 1732 og 1733, som begge var ledige, og erstatte dem med en ny søknedaglig bilrute 1732 Flatøydegard - Steinsetbygdi. Ruta ville bli 44,3 km lang. Bipostrute 1734 skulle legges ned samtidig.
Ruta ble overført fra Gjøvik til Fagernes distrikt 1.9.1964.
Planen ble gjennomført fra 1.9.1966. Nordre Etnedalen poståpneri ble lang ned, og ruta kunngjort ledig. i mellomtiden ble Norvald Hagaseth bedt om å utføre vikartjeneste i den nye bilende ruta fra 1.9.1966. Ruta ble ellers kunngjort ledig på vanlig måte.
Med virkning fra 1.11.1966 ble Norvald Hagaseth (f.17.4.1923) konstituert som landpostbud i ruta. Etter gjennomgått landpostbudkurs ble han fast ansatt fra 1.6.1967.
I forbindelse med en seinere områdeplan for Etnedal kommune som ble utarbeidet i 1970, ble det foreslått å legge ned Flatøydegard poståpneri og legge utgangen for ruta til Bruflat.
Norvald Hagaseth var utsatt for en bilulykke 3.8.1970. Han ble bare mindre skadet.
Fra 1.6.1972 ble også Flatøydegard poståpneri lagt ned i forbindelse med gjennomføring av planen. Ruta fikk da utgang fra Bruflat poståpneri. Da Bruflat poståpneri endret navnet til Etnedal den 1.1.1973, ble ruta benevnt Etnedal - Steinsetbygdi (nytt rutenr. 208543).
Norvald Hagaseth ble overflyttet til den nye ruta fra Etnedal.
Han ble syk og etter sykepermisjon ble han innvilget tjenestefrihet uten lønn og med invalidepensjon fra 17.7.1989 inntil han sluttet den 31.8.1990.
Ruta ble kunngjort ledig og førstepostbetjent Ingvald Hagaset fra Oslo postdistrikt, Transportavdelingen ble tilsatt først som vikar fra 17.7.1989 og siden fast tilsatt fra 1.10.1990. Ingvald Hagaset ble senere tilsatt ved Fagernes postkonor.
Poststyrer Torhild Henriksen fra Aurdal ble tilsatt sim landpostbud i ruta fra 1.6.1997, samme dato som Aurdal postkontor ble lagt ned.
|
|
Landpostbudrute nr. 1733 NORDRE ETNEDAL - SKRINDSRUD
Da Nordre Etnedal poståpneri ble flyttet fra Stenset til Smedsrud den 1.10.1920, ble det samtidig opprettet en landpostbudrute nordover til Skrindsrud. På Skrindsrud ble det samtidig opprettet et brevhus. Som landpostbud i ruta ble ansatt arbeider Syver P. Thon (f. 19.10.1896).
Det var Thore Hagasæt m. fl. som 1918 hadde søkt om å fa ommrettet en landpostbudrute på strekningen fram til Knud Hagasæths gård. I forbindelse med denne søknaden ble det overveid å legge rutestrekningen til den eksisterende landpostbudrute som gikk mellom Flatøydegaarden og Nordre Etnedalen poståpneri, men det viste seg at dette bl en for lang og tung rute til kunne klares på en dag.
I forbindelse med flyttingen til Smedsrud ble imidlertid ruta Nordre Etnedalen - Flatøydegaarden noe kortere, og budet her, Tollef Dokken, måtte finne seg i redusert lønn (kr. 300.- pr. år). Syver Thon i den nye ruta fikk også samme betalingen, kr. 300.- pr. år.
Ruta skulle utføres 3 ganger ukentlig (ma-on-fre) snarest etter postens ankomst til Flatødegaarden, og komme tilbake samme dag. Rutelengden ble oppgitt til 18 km fram og tilbake.
Syver Thon hadde ikke stillingen så lenge, for i brev av 21. desember 1920 sa han opp kontrakten med fratredelse 1. april 1921. Han søkte samtidig om å kunne benytte Einar Hagaseth som vikar i 1. kvartal.
Da ruta ble kunngjort ledig meldte det seg bare en søker, jorbruksarbeider Ole N. Hagaseth (f. 16.8.1896), som ble ansatt som landpostbud fra 1.4.1921.
Fra 1.6.1929 ble Ole N. Hagaseth ansatt som poståpner ved Nordre Etnedal poståpneri ved siden av å være landpostbud.
En opptelling som ble foretatt i 1932 viste da at det var 28 faste avleveringssteder, og 120 voksne personer hadde nytte av ruta.
Turen kunne utføres om sommeren med sykkel og tok da 3 timer. Om vinteren da budet måtte gå brukte han ca. 6 timer.
Ole Hagaseth ble suspendert fra stillingene etter krigen i 1945, men han kom tilbake og overtok begge stillingene igjen fra 1.11.1946. Under hans fravær er det opplyst at Johan L. Bergsbakken og seinere Norvald Hagaseth var vikarer.
I løpet av 1946 kom det forespørsel om daglig postgang til Skrindsrud. Årsaken var at rutebileier Alfred Bakken kjørte en bilrute Dokka - Oset 4 ganger i uka, men det var for øvrig et sterkt krev fra befolkningen i Nordre Etnedal ellers at ruta skulle bli kjørt søknedaglig. I tilfelle kunne den ta med seg posten fra Dokka. Dette ville i så fall bety en betydelig tidligere postankomst.
I forbindelse med behandlingen av dette spørsmålet kom det også fram at en annen rutebileier, Skattebo, som bodde øverst ved Steinsetfjorden, i nærheten av Skrindsrud, kjørte en bilrute til Fagernes søknedaglig om sommeren. Dersom veien ble gjort farbar hele året, kunne han i tilfelle ta med posten til et eventuelt brevhus ved Steinsetfjorden fra Fagernes. Dette var i tilfelle en noe rimeligere løsning.
Etter at det var foretatt statistikktellinger av postmengden viste det seg at det var svært lite post til hele nordre Etnedalen, og søknaden og utvidet postgang ble derfor avslått.
Landpostbud og poståpner Ole N. Hagaseth fyllte 70 år den 16.8.1966, og Nordre Etnedal poståpneri ble lagt ned i forbindelse med at han sluttet den 1.9.1966.
Fra 1.9.1966 ble landpostbudruta slått sammen med rute 1732 fra Flatøydegarden og gjort om til bilende rute. Da ruta ble kunngjort ledig, ble Norvald Hagaseth (f. 17.4.1923) ansatt som landpostbud fra 1.11.1966. Hagaseth hadde utført vikartjeneste i rute 1732.
Da områdeplanen for Etnedal ble gjennomført fra 1.6.1972, og Flatøydegard poståpneri ble lagt ned fra samme dato, fikk ruta utgang fra Etnedal postkontor (nytt rutenr. 208543). Ruta ble samtidig utvidet med avstikkere til Byfuglien og Espelibygda (se rute 1732).
|
|
Landpostbudrute nr 1728 BRUFLAT - KVERNANE
En tid før postfører Torleif Øverli's død den 23.10.1936 hadde postmesteren i Oslo hatt under behandling en søknad om å overføre postbefordringen til Etnedal Komm. Bilselskap, eller en annen bilrute, som skulle føre direkte pakket post til poststedene i Etnedal fra Dokka, og om mulig ogås levere og motta post underveis.
Strekningen Flatøydegarden - Bruflat var imidertid den tettest bebygde del av dalen, og man mente at en rutebil ikke kunne yte befolkningen fullgod postal service, og anbefalte at strekningen burde være betjent av en ordinær landpostbudrute. Ovenfor Poststyrelsen ble det derfor foreslått følgende da ruta ble ledig: a. det opprettes en bipostrute på strekningen Bruflat - Tonsåsen b. det opprettes en landpostbudrute på strekningen Bruflat - Flatøydegarden
Dette forslaget ble godkjent av Poststyret, og rutene ble kunngjort ledig. Det meldte seg 15 søkere. Den fungerende postfører Gudbrand Øverli (f. 10.4.1909), som bodde på Nertorp, ble anbefalt, og han ble tilsatt som landpostbud i den nye landpostbudruta Bruflat - Flatøydegarden med virkning fra 1.11.1937.
Grunnlønna var 1.500.- pr. år og hesteholdsgodtgjørelse kr. 100.- pr. år. Hesteholdsgodtgjørelsen ble endret til 450.- pr. år fra 1.12.1943, og fra 16.11.1949 ble ruta klassifisert som syklende med kr. 160.- i sykkelgodtgjørelse pr- år. På den tiden brukte imidlertid Øverli bil i ruta.
Da Gudbrand Øverli ble ansatt var det 366 voksne personer som hadde nytte av ruta, og de største postkundene ble nvnt som lensmannen, distriktslegen, ordføreren, tilsynsmannen for kretssykekassen, bank og 4 landhandlerier. Tur/retur var ruta ca 20 km med ialt 13 stoppesteder. Øverli utførte ruta bakvendt ved at han gikk fra Flatøydegarden til Bruflat (og Tonsåsen) og tilbake. Det var også Øverli som utførte bipostruta Bruflat - Tonsåsen (nr. 1727).
Gudbrand Øverli slet med dårlig helse, og de siste årene før han ble tilstått avskjed med invalidepensjon den 18.1.1950, hadde han hatt lengee sykefravær. Hans sønn Asmund Øverlie var bl.a. vikar fra 1.4.1949 med kr. 15.- pr rutedag i vikarbetaling.
Ledigheten i ruta oppsto samtidig med at poståpner Nils Flatmark i Flatøydegarden slutten den 27.2.1950, og først da Olaf Smelhus ble ansatt som ny poståpner fra 1.5.1950, og det da ble avgjort hvor poståpneren fikk lokale, kunne landpostbudruta kunngjøres ledig.
Det ble i mellomtiden foretatt en befaring av ruta, og det viste seg da at dersom ruta fikk utgang fra Bruflat kunne den avkortes med strekningen Kvernane - Flatøydegarden. Forslaget gitt ut på at budet skulle gå fra Bruflat kl 1630 med ankomt til Kvernane kl 1815, og tilbke til Bruflat kl 1930. Rutelengden ville ble 14,9 km. Poststyret godkjente forslaget og futa fikk nytt rutenavn Bruflat - Kvernane.
Da ruta ble kunngjort ledig kom det inn 6 søknader til stillingen. Forretningsfører Syver M. Skåren (f.20.3.1923) ble ansatt fra 16.9.1950.
Den 1.6.1962 ble ruta gjort om til bilende rute og lagt betydelig om. Ruta ble utvidet med strekningen Kvernane - Rust, den ble tillagt landpostbudtjeneste på strekningen Bruflat - Tonsåsen, og samtidig slått sammen med landpostbudrute nr 1736 Bakkane - Rust. Ruta fikk utgang fra Rust poståpneri, og skulle gå så tidlig fra Rust at den fikk forbindelse med tog 281 på Tonsåsen stasjon.
Rutenavnet ble endret til Rust- Tonsåsen.
Edmund Bakken (f. 19.9.1942), som tidligere hadde utført ruten Bakkane - Rust fra 1.6.1960, overtok den nye ruta fra 1.6.1962. Han hadde et par sommere tidligere vært vikar i farens sykkelrute og sist vikar i rute 1737 fra 1.1.1962 etter at faren sluttet. Nå måtte han kjøpe seg bil.
Landpostbudet førte bipost til/fra poststedene på strekningen Rust - Tonsåsen. Etter omleggingen skulle ruta kjøres slik: Rust - Flatøydegarden - Bruflat - Tonsåsen og tilbake til Bruflat - Flatøydegarden - Rust - Bakkane - Rust.
På Tonsåsen skulle ruta korrespondere med tog 281.
Da landpostbud Johan Hagen (f. 12.3.1895) i rute 1735 til Smiugarden sluttet 1.4.1965 etter oppnådd aldersgrense, ble ruta fra samme dato tillagt kjøring til Smiugarden (den tidl. rute 1735).
Et par mindre utvidelser til Fauske og Ås veiskille ble samtidig foretatt. Samtidig kjørte ruta gjennom Fjeldsbygda på tur fra Bruflat til Tonsåsen for å tømme et par postkasser.
I en plan for å bedre postordningen i Etnedal foreslo postmesteren i Fagernes 1968 å legge strekningen Bruflat - Lykkja til rute 1728.
I forbindelse med en områdeplan for Etnedal kommune som ble utarbeidet i 1970 ble det foreslått å legge utgang fra Bruflat, likevel slik at ruta ble utført "bakvendt". Ruta kunne da korrespondere med postbilruta fra Fagernes ved Tonsåsen.
Da områdeplanen for Etnedal ble gjennomført fra 1.6.1972 ble ruta ytterligere lagt om til slik den er i dag. Rutenavnet ble da endret til Etnedal - Rust (rutenr. 208541). Edmund Bakken fortsatt som landpostbud etter overflyttingen.
I forbindelse med fortsatt postutveksling på Tonsåsen med postbilen Gjøvik - Fagernes har ruta bipostføring på strekningen Tonsåsen - Etnedal - Rust.
|
Postekspresse Listølen - Flatmark
|
Bipostrute (postekspresse) nr. 1728 B LISTØLEN - FLATMARK
I løpet av 1941 var det kommet en søknad om bedre postordning til Svilosen krets, da vanlig post måtte hentes enten hos landhandler Arne Hestekind eller Etnedal Samvirkelag i Flatmark. Bokførte sendinger måtte hentes ved Bruflat poståpneri.
Den. 16. mai 1942 ble det opprettet en bipostrute (posteksperesse) med postførsel 3 ganger i uta (ma-on-fre), og samtidig ble det opprettet et brevhus på Listølen.
Det ble inngått kontrakt med Aslaug Flatmark om postføringen 3 ganger i uka "..fra Listølen brevhus til korrespondanse med landpostbudet i rute nr. 1728 ved Flatmarken (kjøpmann Hestekind) og tilbake med levering og mottaking av alminnelig post underveis."
Ruta fikk nr. 1728 B, og godtgjørelsen var kr. 600.- pr. år.
Etter 2½ måneds drift kom det allerede krav om høyere betaling. Poststyret fant ikke å kunne gå med på kravet, og anbefalte postmesteren om å si opp kontrakten.
Etter dette ble Aslaug Flatmark sagt opp, og ruta kunngjort ledig. Det kom inn 4 anbud. Det rimeligste var på kr. 800,. pr. år. Postmesteren i Oslo foreslo da å tilby Aslaug Flatmark stillingen for en betaling på kr. 800.- årlig, men hun takket nei, og Nils Flatmark (25 år) ble tilsatt fra 9. juni 1943.
Nils Flatmark sa opp stillingen fra 1.11.1944, og fra 16.11.1944 ble Syver Juven (f. 20.9.1911) ansatt med en godtgjørelse på kr. 900.- pr. år.
Kontrakten med Syver Juven ble sagt opp fra 10.4.1946, og ruta ble kunngjort ledig på nytt. Blant de 7 søkerne anbefalte postmesteren i Oslo å godta tilbudet fra Syver Juven, som ble ansatt på nytt fra 11.4.1946. I kontrakten er det anført at ruta skulle gå 3 ganger i uka "fra Listølen brevhus til korrespondanse med landpostbudet i rute nr. 1728 ved Flatmark (kjøpm. Hestekind) og tilbake med levering og mottaing av alm. post underveis". Rutens lengde var oppgitt til ca 25 km t/r og ble utført gående.
Betalingen var fortsatt kr. 900.- pr. år. |
|
- 1728 B Listølen - Flatmark - Bipostrute Hestekind - Listølen Syver Juven (f. 20.8.1911) var ansatt i rute 1728B fra 1.4.1945, en rute fra Hestekinn til brevhuset på Listølen fra 16.11.1944.. Ruta korresponderte med landpostbudrute 1728 ved Flatmarken hos kjøpmann Hestekinn. Ruta ble utført 3 ganger i uka med sykkel i 5 sommermåneder og som gående i 7 vintermåneder. I store deler av vinteren brukte landpostbudet ski.
Ruta var kun klassifisert som en bipostrute (sidepostrute) som førte post til Listølen brevhus 1.
I 1946 søkte Juven om at ruta måtte bli klassifisert som en landpostbudrute, men forslaget ble avslått. Juven hadde på eget initiativ praktisert landpostbudtjeneste i ruta, d.v.s. at han tok med seg og ekspederte både penger, rek- og verdisendinger sam postpakker underveis. Kravet om omklassifisering av ruta ble også tatt opp av Norsk Postforbund i 1949, men ble fortsatt avslått. I stedet ble postmesteren i Oslo pålagt av Poststyret å sørge for at ruta ble utført etter kontrakten - med lukket bipost underveis.
Landpostbudrute nr 1726 Listølen - Hestekinn
Først den 1.4.1955 ble ruta gjort om til ordinær landpostbudrute, og fra samme tidspunkt fikk Syver Juven ansettelse som landpostbud. Ruta ble overført til det nye landpostbud-regulativet fra 1.3.1957.
Da Hestkinn brevhus II ble opprettet i Fagerlund landhandel på Flatmark den 1.1.1958, ble rutenavnet endret i overensstemmelse med dette til Listølen - Hestkinn.
Ruta ble overført fra Gjøvik til Fagernes distrikt 1.9.1964.
I forbindelse med en områdeplan for Etnedal kommune som ble utarbeidet i 1970 ble det foreslått å opprettholde ruta så lenge Syver Juven kunne utføre den.
Fra 1.12.1972 ble det bestemt at ruta skulle utføres med sykkel hele året. Den gikk fortsatt 3 ganger i uka.
I løpet av 1973 ble det fremmet forslag om å bruke moped i ruta hele året. Syver Juven ble bedt om en uttalelse til dette forslaget, men han ble sykemeldt november 1974, og det var uvisst om han kunne begynne tjenesten igjen. Spørsmålet om bruk av moped ble derfor utsatt, Syver Juven var sykeldt fra 5.11.1974 og han søkte om permisjon uten lønn og med invalidepensjon fra 1.11.1976. Fra 1.7.1978 måtte Syver Juven søke avskjed.
I forbindelse med at ruta nå var ledig, var det mulig å gjennomføre en omlegging av ruta slik det var forutsatt i områdeplanen for Etnedal fra 1972. Det viste seg likevel ikke mulig å slå sammen denne ruta med ruta til Rust og Bakkene, slik planen var, og det ble derfor bestemt å opprettholde ruta som egen rute. Den ble imidlertid gjort om til bilende og fikk utgang fra Etnedal postkontor (nytt rutenr. 208540) og benevnt Etnedal - Listølen.
Ruta ble kunngjort ledig og Odd Sigvard Flatmark (f. 10.5.1929) ble fast ansatt som landpostbud fra 1.3.1979. Han sluttet 1.6.1996, og stillingen ble inndratt etterpå. Rutestrekningen ble lagt til rute 208541.
|
|
Landpostbudrute nr. 1729 BRUFLAT - LUNDSTEIN
1729 Bruflat - Tonsåsen - Hølerast bru Tidl: 1729 Bruflat - Sør-Etnedal - Høljarast bru
I 1908 søkte landhandler G. A. Lybæk "på egne og medansøkeres vegne" om å få opprettet en landpostbudrute mellom Bruflat og Lofthus med 3 ganger ukentlig ombæring. mellom Bruflat og Lofthus var det 5 km hver vei, og mellom Lofthus og Søndre Etnedalen poståpneri var det c. 6 km. Det ble opplyst at mellom disse to poststeder var det 30 bruk med 100 voksne personer, og det ble nevnt at en eventuell landpostbudrute ville betjene gårdene Kleivgaard, Flaagum, Solbjør, Lunde og Hovde. man regnet med en årlig postmengde på 1100 ankomne brev samt 300 verdiforsendelser og 1200 vanlige brev innlevert. Videre regnet man med 17-1800 aviseksemplarer og 200 verdbrev mottatt. Utgiftene ble anslått til 75 kroner året.
Poståpner Wold i Bruflat som anbefalte søknaden, foreslo at ruten kunne gå tirsdag, torsdag og lørdag. Også postmesteren i Kristiania anbefalte ovenfor Poststyrelsen forslaget, men føyde til at "den ikke burde komme til fortrengsel for andre begjærte budruter i distrktet."
Som følge av dette ble saken utsatt, men ble tatt opp igjen i 1910. Poståpneren i Bruflat ble da bedt om å finne en habil søker. Lønna skulle være kr. 75.- pr. år, og det ble også stilt krav om at "..vedkommende Mand eller Kvinde maa være helt skrivedyktig." Videre måtte vedkommende binde seg for 3 år. Det meldte seg bare en søker som var interessert, nemlig Sigurd Lybæk, men han forlangte kr. 120.- pr. år, samt at utgangs- og endepunktet på ruta måtte være Lofthus. Da han var bare 16 år, og at ruta dessuten ville bli "...for kostbar i forhold til de interessertes antal..." ble saken stilt i bero atter en gang. Postmesteren i Kristiania foreslo imidlertid ovenfor Poststyrelsen at det ble ført opp kr. 150.- på det fremtidige budsjett til ruten.
I 1913 forelå det en ny søknad, og i brev fra postmesteren i Kristiania den 16. juni 1914 blir poståpneren i Bruflat bedt om å spørre Simen Lofthus (f.12.8.1855) om han personlig var villig til å overta landpostbudruta med 3 turer pr. uke mot en lønn av kr. 150.- årlig. I tillegg ble han lovet 4% rabatt ved kjøp av frimerker i hele ark. Simen Lofthus, som tidligere var "tømmermand og gaardbruger" sa seg villig, og i henhold til brev fra Poststyrelsen til postmesteren i Kristiania den 1.6.1914 ble ruta satt i gang 20.7.1914.
Ruta gikk fra Bruflat til Lundebro nordligste ende til gården Lofthus og budet gikk inn på disse gårdene: Nyhagen, Klevgaard, Smelhus, Hovdesveen, Tollerud, Molansveen, Nysveen, S. Lofthus og N. Loftlhus. Ved disse gårdene gikk ikke budet inn, og der måtte det settes opp kasser langs vegen: Klevgaardsbygden, Tørhaug, Smedpladsen, Hovde, Wold, Wiken, Grohallen og Lybæk. Budet gikk fra Bruflat poståpneri kl. 4 om ettermiddagen etter at posten var ankommet fra Tonsaasen og kom tilbake samme dag.
Simen Lofthus sa opp stillingen allerede den 1.4.1916, og han anbefalte at ruta ble endret slik at den fikk utgang fra Lofthus - slik han egentlig hadde utført den.
Berit Olsdatter Viken ble ansatt som nytt landpostbud fra 1.4.1916. Hun var da 32 år- I 1919 fikk landpostbudet anledning til å utføre ruta den påfølgende formiddag, d.v.s. mandag, onsdag og fredag, men dette ble endret igjen fra 1.1.1920.
Søre Etnedalen poståpneri som lå på gården Trondhjem , ble lagt ned 22.7.1922. Fra samme dato ble landpostbudruta utvidet til Øymoen og ble benevnt Bruflat - Øymoen. Ruta gikk fra samme dag også søknedaglig.
Berit Voken som hadde vært landpostbud fra 1916 kunne ikke klare å utføre den utvidede ruta, og spesielt om vinteren mente hun at den ble for hard kfor henne. Hun var imidlertid interessert i å beholde stillingen og søkte om å få benytte stedfortreder om vinteren. Søknaden blei ikke imøtekommet og hun måtte derfor søke avskjed fra 15.10.1922. Da ruta ble kunngjort ledig kom det inn 11 søknader.
Gårdbruker Johannes O. Nysveen (f. 13.8.1878), som bodde på Gudbrandsrudmoen, ca ½ km fra Øimoen, ble ansatt fra 15.10.1922.
Poståpneren i Bruflat hadde foreslått at ruta skulle gå til Lundstein handelsted, istedet for til Øimoen. Dette var omtrent like langt, og Johannes O. Nysveen hadde ikke noe imot å utføre ruta slik, og med virkning fra 30.10.1922 ble ruta endret. Rutenavnet ble fastsatt til Bruflat - Lundstein. Oppsitterne på strekningen til Øimoen ble anmodet om å sette opp postkasser ved Moen eller Lundstein.
Bernh. Lybæk, som hadde en forretning på Øimoen, protesterte kraftig på omleggingen. Da han ikke fikk medhold, ordnet han seg slik at hans post skulle gå over Etna i Valdres poståpneri.
Med virkning fra 1. juli 1925 ble det etter forslag fra "Sparekomiteen" som var oppnevnt av dep0artementet, bestemt at ruta skulle innskrenkes fra 6 turer til 4 turer pr. uke, og at lønna skulle settes ned fra 1.600.- til 1.050.- pr. år. De nye rutedaene ble fastsatt til mandag, tirsdag, torsdag og lørdag.
Johannes Nysveen fikk etter hvert dårlig helse, og han måtte slutte med invalidepensjon den 1.12.1941. Vikar under sykdom og ledighet var Ingrid Sletten.
Da stillingen ble kunngjort ledig meldte det seg 2 søkere. Klokker og småbruker Olav Smelhus (f. 25.7.1912) ble tilsatt som landpostbud fra 16.9.1942.
I 1947 ble det søkt om å få utvidet antall turer i ruta til 5, men denne søknaden ble avslått av budsjettmessige hensyn. Olav Smelhus hadde tidligere bruk både sykkel og motorsykkel i ruta. Nå brukte han bil.
Olav Smelhus ble ansatt som poståpner ved Flatøydegarden poståpneri fra 1.5.1950, og han sa opp stillingen som landpostbud. Ruta ble kunngjort ledig på uendret vilkår. Det kan her nevnes at Sør-Etnedal brevhus I ble opprettet på Øimoen 1.1.1950. Posten til og fra brevhuset ble sendt 6 ganger pr. uke med bipostrute 1699 Dokka - Rust. Oppsitterne i en omkrets av 2 km kunne sende og motta post søknedaglig. Det ble en del skriving om landpostbudruta som gikk bare 4 ganger pr. uke, men enden ble at ruta ble opprettholdt uendret.
Til den ledige stillingen meldte det seg 4 søkere. Gårdsarbeider Ola S. Kringli (f. 13.8.1922) ble ansatt fra 1.1.1951. Han hadde vært vikar i ruta siden 1.5.1950.
Den 1. september 1955 ble ruta utvidet fra 4 til 5 tuer pr. uke, og samtidig forlenget fra Sør-Etnedal brevhus om Høljarast bru til gården Molde. Det ble imidlertid bestemt at budet skulle gå over Fjellhaug bru i 8 måneder, ellers rundt og over Høljarast bru. Fra 1.6.1957 ble det bestemt at budet skulle gå over Fjellhaug bru hele året.
Ruta ble overført til det nye regulativet fra 1.6.1957. Ruta var da klassifisert som sykkelrute. Fra 1. september 1958 ble turtallet utvidet til 6 turer pr. uke.
. I forbindelse med ledighet i rute 1728 pr 15.5.1961 foreslo postmesteren i Gjøvik å slå sammen rute 1728 og 1729 til en bilende rute. Landpostbud Ola Kringli ble forespurt om han var villig til å utføre denne ruta, men han stilte som betingelse at posten til Bruflat måtte hentes med bil på Tonsåsen i forbindelse med tog 281, for dermed komme tidligere til Bruflat. Han kunne selv tenke seg å utføre denne transporten.
Distriktsjefen var ikke særlig stemt for å endre posttransporten. Kringli holdt imidlertid fast på sitt forslag. Etter fornyet behandling gikk distriktssjefen med på forslaget. Ruta skulle være slik: a. Bipost på strekningen Bruflat - Tonsåsen – Bruflat b. Landpost på strekningen Bruflat - Molde - Tonssåsen - Bruflat.
Under behandlingen av denne saka kom det fram at det var nødvendig å se på de øvrige rutene i Etnedal samtidig. Det viste seg å være mest hensiktsmessig å legge postføringen til en rute som gikk Rust - Tonsåsen. Rute 1729 ble likevel gjort om til en bilende rute og utvidet på strekningen fra Molde om Sørum til Lybekk og Fjeldsbygda. Ruta kunne også overta stedene som ble betjent med kontraktsrute 1729 Tonsåsen – Bruflat. Omleggingen fant sted 1.6.1962. Ruta ble benevnt BRUFLAT - TONSÅSEN - HØLJARAST BRU.
Det oppsto imidlertid klager over postgangen i Fjeldsbygda. Olav Bjørnødegaard engasjerte seg sterkt i saken, som ble behandlet i kommunestyret, distriktskontoret og også forelagt Poststyret til avgjørelse. Som et resultat gikk postmesteren i første omgang med på å sette opp 2 tømmepostkasser for avgående post som ble tømt av budet i rute 1728 fra Rust på vei til Tonsåsen. Rute 1729 kjørte Bergselvbakken. Poststyret godkjente seinere at Etnedal Bilruter fikk en godtgjørelse for å tømme kassene slik at avgående post kunne bli sendt med toget samme dag.
Da postbilen Gjøvik - Fagernes ble satt i gang 1.10.1967, ble ruta tillagt bipostføring fra Bruflat til Tonsåsen om ettermiddagen.
I forbindelse med gjennomføring av områdeplanen for Etnedal den 1.6.1972 ble ruta lagt om fikk endret rutenavnet til Etnedal - Tonsåsen - Høljarast bru (rute nr. 208542). Ruta beholdt fortsatt bipostføringen fra Etnedal til Tonsåsen.
Ola Kringli sluttet 1.9.1989, og som nytt landpostbud ble Geir-Otto Pettersen tilsatt fra samme dato.
|
|
Bipostrute nr 1720 SØNDRE ETNEDALEN - ETNA I VALDRES
Tidligere hadde posten til Søndre Etnedalen poståpneri blitt sendt med postruten Odnes Hegg. Da Valdresbanen ble tatt i bruk og Etna i Valdres poståpneri ble opprettet på jernbanestasjonen i 1907, ble posten til Søndre Etnedalen utvekslet denne vegen. Det ble i forbindelse med dette opprettet en bipostrute nr. 1720 Søndre Etnedalen - Etna i Valdres. Ruta var ca 4 km og gikk på en smal og bratt skogsti mellom de to poststedene.
Det var poståpneren i Søndre Etnedalen (Søre Etnedal), Tron Trondhjem, som først hadde postbefordringen fram til sin død den 6.8.1919. Deretter overtok hans sønn Halfdan Trondhjem, og det er opplyst at han hadde tidligere utført postarbeidet på farens vegne i flere år.
Han sa opp stillingen 1.7.1920, men etter anmodning bl.a. fra lensmannen i Etnedal fortsatte han inntil 10.2.1922. Da sa han opp kontrakten på nytt. en bror av Halfdan, Trond Trondhjem fikk da kontrakten for kr. 900.- årlig.
Da Søre Etnedal poståpner ble lagt ned 22.7.1922 opphørte også denne ruta, og området ble betjent av en landpostbudrute fra Bruflat.
|
|
Landpostbudrute nr 1730 ROBØLE - BYFEELII
Lærer Magnus Klevgaard søkte i 1942 på vegne av beboerne i Byfuglien om å få posten brakt dit opp. han antok at en gutt fra kretsen ville påta seg å frakte posten 3 ganger i uka for ca 360.- kroner om året.
Postmesteren i Oslo anbefalte søknaden ovenfor Poststyret og foreslo at det ble opprettet en "postekspresse" fra Byfuglien nye skolehus, hvor det ville bli opprettet et brevhus, og ned til Robøle landhandleri eller til kommunelokalet, hvor budet kunne korrespondere med landpostbudrute nr 1728 Bruflat - Flatøydegard. Fra Robøle var det kjørevei med sterk stigning (gardsveg).
Poststyret godkjente forslaget i brev til postmesteren i Oslo den 30. juli 1942 og satte en en øvre grense for utgiftene til postekspressen på kr. 360.- pr. år.
Lærer M. Klevgaard påtok seg å styre brevhuset, og han anbefalte Gunvald Byfuglien som bud i ruta. Han hadde tidligere vært privat lønnet "postbud" for oppsitterne.
Kontrakten med Gunvald Byfuglien ble undertegnet den 4. og 10.1.1943, og han ble ansatt i ruta f.o.m. 1.2.1943. Det ble avtalt at ruta skulle gå mandag, onsdag og fredag.
Gunvald Byfuglien sa imidlertid opp kontrakten den 15.10.1943 med 6 måneders varsel. Han sluttet etter dette den 15.4.1944.
Ruta ble i mellomtiden kunngjort ledig og det meldte seg 2 søkere. Etter forslag fra poståpner og lensmann godkjente Generaldirektoratet for Postverket at det ble opprettet kontrakt med Simen Byfuglien (f. 7.5.1893) om postførsel i ruta for kr. 400.- årlig.
Simen Byfuglien hadde i søknaden tatt forbehold om at han ville benytte sin sønn. Odd Byfuglien (f. 26.3.1931) som postfører i ruta. han var selv opptatt med gårdsbruk og kunne ikke selv påta seg å være postfører, men ville være ansvarlig på sin sønn's vegne for at postbefordringen bleutført etter de gitte regler.
I løpet av 1946 ble det anlagt en ny veg til Byfuglien, og Simen Byfuglien søkte på grunnlag av dette om å få høyere godtgjørelse. Han viste til at veilengden var økt fra 6,8 til 9 km. Ruta ble utført gående om sommeren og om vinteren ble det mest brukt ski. Det var 12 leveringssteder med 21 husstander eller 55 voksne personer som hadde nytte av ruta.
Poststyret godkjente at det ble tilstått et "krisetillegg" på kr. 200.- årlig fra 1.1.1947, slik at samlet godtgjørelse ble kr. 600.-
Simen Byfuglien sa opp kontrakten fra 1.9.1950. Postmesteren i Oslo viste til at han hadde 3 måneders oppsigelse og dermed ikke kunne slutte før tidligst 1.12.1950. I mellomtiden trakk han sin oppsigelse tilbake, da han fikk høre at ruta var i fare for å bli nedlagt dersom han fastholdt sin oppsigelse.
Han fortsatte da til 1.3.1962, og ruta ble siden utført av en vikar (?).
I forbindelse med nedlegging av Byfelii brevhus 1.7.1964 ble spørsmålet om å gjøre ruta om til regulativmessig rute tatt opp. Det ble foreslått at ruta gikk 3 turer i uka, og at den kunne utføres med moped.
Etter at Byfelii brevhus ble lagt ned, ble ruta fra samme dato ruta gjort om til regulativlønt landpostbudrute med 3 turer i uka Det var 15 faste og 4 tilfeldige husholdninger som fikk posten i ruta.
Ruta ble klassifisert som sykkelrute, og distriktssjefen i 2. postdistrikt gikk med på at ruta inntil videre ikke skulle kunngjøres ledig.
Noralf Byfuglien var da vikar i ruta.
Harald Byfuglien er seinere nevnt som vikar, og han søkte om å få slutte på grunn av skolegang fra 25.11.1967.
Som ny vikar overtok Magne Saglien (f. 5.10.1952). Han skulle begynne på skole om høssten, og sa opp fra 1.8.1968.
Fra 1.10.1968 utførte Nils Stubbene (f.18.6.1949) vikartjeneste.
Sommeren 1970 ønsket han å slutte, og Ingrid Kleven kunne påta seg jobben. Hun brukte bil, og for dette krevde hun kr. 30.- pr. tur. Distriktskontoret godkjente kravet, og hun begnyte den 30.6.1970. Da hun flyttet til Nordre Land den 16.1.1971 ble Georg Nørstebøen vikar.
I en plan for å bedre postordningen i Etnedal foreslo postmesten i Fagernes å legge om rute 1730 til en søknedaglig bilrute med utgang fra Bruflat med følgende rutetrase: Bruflat - Klevgårdsslia - Robøle - Lykkja - Norrdengen - Robøle - Byfelii - Bruflat. Som nytt navn foreslo han Bruflat - Espelibygdi - Byfelii.
Den 1.6.1972 ble ruta lagt ned idet den ble slått sammen med landpostbudrute nr. 1732 (nytt rutenr. 208543) som søknedaglig ble utført med bil fra Etnedal postkontor.
|
|
Bipostrute nr. 1734 FLATØYDEGARDEN - NORDRE ETNEDAL
På grunnlag av sterke klager og ønsker om daglig postgang i området ble det med vikrning fra 1.3.1956 satt i gang en ny rute på strekningen Flatøydegarden - Nordre Etnedal med såkalt "supplerende bipostføring". Bipostruten skulle supplere den daværende bipostførsel som ble utført av landpostbudet i rute nr. 1732 - slik at Nordre Etnedal poståpneri fikk daglig postgang.
Det ble inngått kontrakt med A/L Etnedal Bilruter om denne postføringen. Selskapet skulle også sørge for å tømme 2 postkasser - en ved Oset og en ved kjøpmann Bacher. Posten fra disse kassene skulle leveres sammen med posten for bilens egen postkasse, enten ved Fagernes eller Dokka postkontor. Tilsammen ble det avtalt en godtgjørelse på kr. 600.- pr. år.
Det gikk imidlertid ikke lenge for det kom klager over postgangen til Steinsetbygda. Således kunne man lese i Oppland Arbeiderblad den 19.4.1956: "Den nye postordningen i N. Etnedal en skuffelse", og i forbindelse med dette tok postsmesteren i Gjøvik opp spørsmålet om å utvide turtallet i landpostbudrutene nr. 1732 og 1733 fra 3 til 4 turer i uka. Dette ble gjennomført fra 15.7.1957.
Da Nordre Etnedal poståpneri ble lagt ned 1.9.1966 ble ruta inndratt.
|
|
Landpostbudrute nr 1735 (1284) SKOGSTAD - FLATØDEGAARDEN
I henhold til Kgl. res av 7.10.1899 og 31.3.1900 ble det fra 1.4.1901 opprettet en landpostbudrute mellom Skogstad og Flatødegaarden. Ruta korresponderte med landpostbudruten Nordre Etnedalen - Bruflat i Flatødegaarden.
Ruta skulle utføres 2 ganger pr. uke, tirsdag og fredag. Rutelengden var 22 km fram og tilbake. Lønnen ble fastsatt til kr. 125.- årlig. I brevet fra "Den Kongelige Norske Regjerings Departement for de offentlige Arbeider, Poststyrelsen" ble det også godkjent at det ble opprettet forskjellige brevhus i ruta.
Johan K. Volden ble ansatt som landpostbud fra opprettingsdagen 1.4.1901. Han var da 37 år gammel.
Budet skulle gå fra Skogstad samtidig med at posten gikk fra Nordre Etnedalen. Budene skulle møttes og utveksle post på Flatødegaarden, og mens budet fra Nordre Etnedalen fortsatte til Bruflat, måtte budet fra Skogstad vente der til det andre budet kom tilbake om ettermiddagen.
Brevhusene som ble opprettet var Smiugar på Skogstad og Rust på gården Rust. Det var også meningen å opprette et brevhus på Flatødegaarden, men dette måtte utstå inntil videre. Det var ikke mulig å få eieren av gården til å påta seg ansvaret for dette.
Johan K. Volden sa opp stillingen som landpostbud fra 15. februar 1904, og brevhusstyrer Harald S. Skogstad ble nytt landpostbud. Han var 41 år gammel. Allerede i 1905 sa han opp stillingen av helbredshensyn, og fra 20. juni 1905 ble Johannes Berg(et) ansatt, både som landpostlbud og brevhusstyrer. Hans alder var 24 år.
Fra 1.5.1905 ble Flatødegaarden poståpneri opprettet hos landhandler Knut N. Klop, og landpostbudene fikk utvekslingssted der.
Oppsitterne i Skogstad-ruta var imidlertid misfornøyd med Berg's utførelse av tjenesten i ruta, og det ble i 1908 satt i gang en underskriftskampanje for å få han fjernet fra stillingen. Den 1.8.1908 sluttet han, og det ble samme året søkt om å få posten 3 ganger i utka (ma-on-fre). Samtidig ble det foreslått at posten skulle gå fra Flatødegaarden om morgenen. Utvidet postgang ble gjennomført fra 1.7.1908, og betalingen ble fastsatt til kr. 200.- årlig.
Det var vanskelig å få noen til utføre ruta for den betalingen, og postmesteren i Kristiania truet med å legge ned ruta, og i brev av 25.8.1908 fikk han også medhold av Poststyrelsen til dette.
Slik forholdene var blitt, hopet posten seg opp på Flatødegaarden. Poståpneren der, Knut N. Klop forsøkte å få istand en ordning, bl.a. tilbød han seg å gå ruta 2 ganger i uka for kr. 200.- årlig, men postmesteren i Kristiania ville ikke godta dette tilbudet. For å dempe de verste gemyttene måtte han likevel gå med posten selv - tilsammen 5 turer. Da fikk man tak i en ny mann som var tillig til å utføre ruta, nemlig Ole Kristian Arnesen Solberg (Lillesolberg). Han begynte 29.8.1908. han var bare 17 år, og han ville ikke binde seg for mer enn ett år. Ole Kristian var bror av Arne og Matias Solberg, som hadde kontrakten i ruta Tonsåsen - Bruflat - Flatødegaarden.
Ole Kristian A. Solberg gikk ruta fram til 1.10.1910, da overtok hans far, Arne Arnesen Solberg (den eldre - f.7.11.1854) ruta.
Arne A. Solberg d.e. utførte ruta fram til 1.7.1912. Da ruta ble kunngjort ledig var betalingen forhøyet til 240.- kroner årlig. Det meldte seg bare en søker, Kristian A. Solberg, som ble ansatt fra 1.7.1912.
Navnet på ruta ble endret til Flatøydegaarden - Smiugaren, og fikk rutenr 1735.
I 1916 fikk Kr. A. Solberg lån av Postverket til kjøp av sykkel, og sannnsyligvis utførte han ruta da med sykkel.
i 1917 meldte han at han ville slutte, men da han fikk tilbud om høyere lønn, kr. 400.- pr. år, sa han seg villig til å fortsette tjenesten.
Ved opptelling i 1927 ble det opplyst at ruta hadde 21
avleveringsteder, og at 208 voksne personer hadde nytte av ruta. Med sykkel tok turen 6 timer og om vinderen, da han måtte gå, tok det 8 timer.
i 1938 søkte Kr. A. Solberg om å bli overflyttet til ruten Flatødegaarden - Tonsåsen, da denne ruta var bedre betalt. Han fikk ikke denne stillingen.
Han endte sitt liv på et tragisk måte. Sommeren 1941 hadde han fått tak i noe "Bensol"-gift - antakelig fra en postpakke. I et brev fra O. Olsen, N. Etnedal til postmesteren i Oslo står det "...og drakk så av denne gift så han døde, likeså fikk han sin datter til å drikke herav, så hun døde samtidig." Dette var den 29.7.1941.
Hans eldste sønn Ole Solberg ble deretter vikar i ruta en stund, men han sluttet 1. juni 1942. I forbindelse med ledigheten i ruta foretok postfullmektig Zakariassen fra Oslo postkontor en befaring, og han nevnte følgende stopp underveis i ruta: Svingen, Sletten, Benstigen, Klop, Rust gård, Rust landhandleri, Langedal, Eriksrud, Solberg, Nygaard, Haugen, Sletten, Stølen, Brusveen, Rundtom, Skogstad, Trettesliten og Smiugarden.
Da ruta ble kunngjort ledig meldte det seg 9 søkere. Etter at postmesterens innstilling var forelagt ordfører og lensmann, ble småbruker Johan N. Hagen, Smiugar (f. 12.3.1895) ansatt i ruta fra 1.6.1942. Lønna var da kr. 850.- pr. år + tillegg.
Fra 1.11.1947 ble Rust poståpneri opprettet, og landpostbudruta fikk utgang derfra. Navnet ble samtidig endret til Rust - Smiugarden.
Landpostbud Johan N. Hagen fylte 70 år pr. 1.4.1965, og ble tilstått avskjed i henhold til aldersgrenseloven fra samme dato.
I forbindelse med ledighet ble ruta slått sammen med rute 1728 til en ny bilende rute Rust - Tonsåsen. |
|
Landpostbudrute nr. 1736 BAKKANE - RUST
Beforlkningen i Granumsbygda og bakkane skolekrets søkte i 1944 om å få landpostbudrute i likhet med ruta til Smiugarden.
Det var ganske god vei opp til Bakkane, og det ble foreslått at en landpostbudrute kunne gå fram til Bakkane skole. Skolebarna kunne levere og hente post til brukene som lå nord og øst for skolen. De øvrige fikk i tilfelle plassere kasser langs vegen. Veilengden ble oppgitt til 25 km t/r (seinere ble dette rettet til 17,5 km). Det bodde 95-96 fastboende mennesker i området som i tilfelle ville nyte godt av ruta. I tillegg kom seterbruk "i setertida" og en del hytter.
Oppsitterne i Granum og Rust fikk sin alminnelige post med landpostbudet i rute 1735 Flatødegarden - Smiugarden. Budet i denne ruta la posten inn i landhandleriet ved Rust hvor folket hentet den. Bokførte sendinger (rek, verdi og anvisninger) måtte folk levere og hente ved Flatøydegarden poståpneri - vel 4 km fra Rust.
I anbefalingen fra postmesteren i Oslo het det bl.a.: "Granum og Bakkene kretser er utpregede fjellbygder. Opprinnelig har det bare vært setrer der, men folket har bygget sine heimer deroppe og slitt med steinjorda så den gir levemåte for folk og dyr. Det er tungvindt på alle måter å ha sin heim deroppe, og når nå folket søker om å få en postrute dit opp, så mener jeg at denne lette bør de få."
I brev til Postmesteren i Oslo den 23. januar 1945 godkjente Generaldirektoratet for Postverket at det ble opprettet en landpostbudrute på strekningen Rust - Bakkene med to turer i uka. Lønna ble fastsatt til kr. 650.- (+ tillegg) pr. år.
Ruta ble kunngjort ledig med oppslag på poståpneriet i Flatøydegarden, ved Rust og ved skolen i Bakkene. Det meldte seg 5 søkere. Etter anbefaling av både lensmannen og ordføreren i Etnedal ble bureiser Augustinius Bakken, Bakkene (f. 27.2.1892) tilsatt i ruta fra 1.8.1945. han hadde 9 barn.
Etter avtale med ordføreren og poståpneren i Flatøydegard ble det bestemt at ruta skulle gåes hver tirsdag og fredag. Budet brukte ski om vinteren og delvis sykkel om sommeren. Det er opplyst at budet neppe kunne greie å utføre turen på under 7 timer om vinteren.
Nå, den den nye ruta kom i virksomhet, kunne folk få utvekslet både verdibrev, rekommanderte sendinger, postanvisninger og utbetalingskort. I tillegg hadde landpostbudet med seg "frankeringsmidler og rasjoneringskort" til salg i ruta.
Det ble bestemt at avgående post skulle utveksles i Rust med landpostbudet som kom fra Smiugarden, og budet skulle også vente her til budet kom tilbake igjen fra Flatøydegarden med ankommet post til ruta.
Med virkning fra 1.8.1948 ble ruta utvidet til 3 turer i uka (ti-to-lø om sommeren og ma- on-fre om vinteren).
Da Rust poståpneri ble opprettet 1.11.1947 fikk ruta utgang derfra, og siden Rust poståpneri fikk post daglig med rutebil fra Dokka, kom det i 1848 en søknad fra oppsitterne om at landpostbudruta også måtte ble søknedaglig. Søknaden ble imidlertid avslått av økonomiske grunner.
Augustinius Bakken søkte avskjed fra 1.3.1962.
I forbindelse med ledighet i ruta ble det foretatt en større omlegging av postgangen i Etnedalen. Ruta ble da slått sammen med rute 1728 og gjort om til bilende rute og utvidet med strekningen Bruflat - Rust og Bruflat - Tonsåsen. Dessuten ble ruta tillagt bipostføring på strekningen Tonsåsen - Bruflat - Rust om morgenen. Ordningen ble satt i gang pr. 1.6.1962.
Sønnen, Edmund Bakken (f.19.9.1942), som overtok ruta som vikar da faren sluttet, ble ansatt som nytt landpostbud fra 1.6.1962.
I forbindelse med gjennomføringen av områdeplanen for Etnedal den 1.6.1972 ble ruta ytterligere utvidet til Skogstadbygda (tidl. lpb.rute nr. 1735).
Ruta har idag rutenr 208541 er er benevnt Etnedal - Rust.
Edmund Bakken døde 17.8.1994, og ruta ble slått sammen med 208540 (Listølen – Hestkinn)
Anton Rundhaug var landpostbud 1.2.1995 til 31.12.2000. (Ufp)
Åse Marit Sogn var vikar fra 1.12.2000, og ble fast tilsatt fra 1.2.2001.
|
|
Sesonglandpostbudrute nr. 1737 RUST - LENNINGEN
I området ved Lenningen var det kommet en del hytter, samt at flere var under oppførelse. Sommeren 1970 kom det forespørsel fra en del hytteeiere på strekningen Brusveen - Lenningen om å få postomdeling i området sommertiden.
Torgeir Thon, som drev en forretning på Lenningen kunne påta seg å ta imot posten til Lenningen hyttegrend og levere den ut til de mottakere som måtte ønske en slik ordning, ellers kunne en lastebil fra A/L Etnedal Bilruter ta med seg post og legge den i samlekasse.
Postmesteren i Fagernes tok saken opp med 2. postdistrikt og foreslo at man kunne sende vanlig post fra Rust med en lastebil (melkerute) fra A/L Etnedal Bilruter, som kjørte til Lenningen 4 ganger i uka. Posten kunne adresseres til Rust, hvor poståpneren gjorde ferdig posten for sjåføren til å legges i samlekasser i støls- og hyttegrender langs vegen. Til Lenningen hyttegrend ble det avtalt at posten kunne utleveres gjennom forretningen hos Torgeir Thon, dersom mottakerne ønsket en slik ordning i stedet for felleskasse.
Distriktssjefen godkjente forslaget, og fra og med sesongen 1970 ble ruta satt i gang. Ruta var 36 km t/r og ble utført i 10 uker med 4 turer pr. uke. Til å begynne med var det 3 leveringssteder: Hafsenstølen, Aursjølia og Lenningen. Året etter ble det også stopp ved Fleten.
På grunnlag av statistikk over postmengden ble godtgjørelsen fastsatt til kr. 150.- pr. sesong første året, men året etter ble den på grunn av postmengden økt til kr. 300.- pr. sesong.
I dag utføres rutestrekningen av rute nr. 208544.
|
|
Postkasseføring OSET - DOKKA og RUST - DOKKA Den 1.12.1936 kom det i stand en avtale med Alfred Bakken som kjørte rutebil på strekningen Oset - Dokka om at bilen skulle føre en postkasse. Folk kunne da stoppe bilruta og postlegge brev i kassen.
Postmesteren i Oslo leverte en liten "bilpostkasse". Brevene skulle være frankert med "riksport", og Alfred Bakken skulle levere sendingene på poståpneriet når han kom fram til Dokka.
Poståpneren på Dokka skulle i tillegg til vanlig datostempling også stemple sendingene met et spesielt gummistempel med tekst "FRA BIL". I desember måned 1936 ble det postet 82 brev i denne postkassen, og godtgjørelsen som Alfred Bakken fikk utbetalt for denne måneden var kr. 4,17.
I 1938 foreligger det en oppgave som viser at det ble sendt 948 brev med bilen.
Siden synes det som postkassen ikke ble ble bruk slik som forutsatt. I 1944 opplyste Bakken at han hadde tatt ned postkassen som ble oppbevart hjemme hos seg. Han forklarte at kassen for for stor, og og lett å kjøre av når han passerte en smal bru på vegen. |
I 1952 var antakelig denne ruta på strekningen Oset - Flatøydegarden overtatt av A/L Etnedal Bilruter, som opplyser at det samme året var sendt 1000 postkassebrev med denne ruta.
Den 1.3.1956 ble det inngått kontrakt med A/L Etnedal Bilruter om tømming av 2 postkasser i Steinsetbygda (en ved Oset og en ved kjøpmann Bacher).
1960 ble det betalt kr. 50.- til Etnedal komm. Bilruter for postkasseføring i bilruta Etnedal - Fagernes.
------
En lignende avtale om postkasseføring på rutebilen ble også inngått med Etnedal komm. bilselskap for strekningen Rust - Dokka. Det antas at denne ordningen varte fram til 1947, da bilselskapet fikk kontrakt om postføring på samme strekning.
|
