*** 2720 GRINDVOLL ***

	Fra 1864 hadde det vært et poståpneri på Hadeland med navnet LYNNER. Den 1.7.1891 ble dette poståpneriet delt slik at Lynner fikk navnet ØSTRE LUNNER og det andre poståpneriet som ble opprettet fra samme tidspunkt fikk navnet VESTRE LUNNER. I et sirkulære fra Poststyrelsen i 1891 heter det bl.a.: "Tilfølge de Kgl. Resolutioner af 20 December f.A. og 24 Januar d.A. vil der fra 1. Juli 1891 bliver underholdt følgende nye Postaabnerier:             -VESTRE LUNNER  i Jevnaker Herred, Hadeland og Lands Fogderi, Kristinas Amt, Hønefoss Postdistrikt, med postforbindelse 3 Gange ugentlig ved Landpostbud til og fra Jevnakers Postaabneri."
	Den første poståpner ved VESTRE LUNNER var gårdbruker Edvard Magnusen Løken (f.1868). Han var født i Katnosa i Nordmarka og het opprinnelig Edvard Magnussen Katnosa. Foreldrene var leilendinger under Løwenskiold, og han kom fra en stor barneflokk. Han giftet seg 1883 med Jensine Vestern (f.1864). Hun var datter av Johannes Johansen Vestern, som var gårdbruker på Løken store i Lunner. Hun var enebarn, og paret overtok etterhvert driften av gården. Dette førte til at de også tok i bruk Løken som etternavn. Gården er idag kjent som Nedre Løken, eller "Nerløysjen" som er den lokale betegnelsen. Det var her poståpneriet holdt til. Poståpnerstillingen var nærmest å betrakte som en bijobb, da han i tillegg til gårdsdriften også hadde andre jern i ilden, som stifter og formann i ungdomslaget, opprettelse av meiere osv. Det ble også drevet snekkerverksted på stedet. Hans barnebarn, Edvard Løken har omtalt sin farfar slik: "Jeg husker farfar såvidt, han døde i 1936. han var en tålmodig og snill bestefar. Vi bodde i samme hus til han døde, noe som samsvarte med mine 4 første leveår. Det er sagt at han var en meget opplyst person som ofte ble brukt til å sette opp dokumenter for folk. Han hadde en flott håndskrift. Han var musikalsk, og jeg husker ihvertfall at han hadde 2 violiner. Etter at løken store gitt ut av familien, endte han og de barna som ennå ikke var flyttet ut i småbruket Bakehagen i Lunner (mitt barndomshjem). I tillegg til gårdsgriften drev han snekkerverksted. Det må ha vært en viss størrelse over denne virksomheten, da farmor forltalte meg mange anekdoter om omvandrende snekkersvenner. Farmor Jensine levde til 1948, og hun fortalte at under "spanskesyken" hadde de mer enn nok med å produsere likkister. Snekkerstua husker jeg, den ble revet i 1943."  Edvard M. Løken var poståpner fram til 20.8.1898, da hans svigerfar, Johannes Johnsen Vestern (f. 1833 - 65 år) overtok stillingen som poståpner. Johannes J. Vestern var lærer i Løken krets fra 1861-1875. Om han er det fortalt at han var en allsidig kar, utstyrt med særdeles gode evner, både teoretiske og praktiske. Han dyrket lin, bearbedet og vevde den. Folk i bygda budsendte ham når store vever og vanskelige mønstre skulle settes opp, noe han var ekspert på. Han var i tillegg kirkesanger, og hvar den som sang ved bisettelser og gravferder. Han var engasjert i misjonen, han fungerte som dyrlege, og hadde gode kunnskaper om urter og brukte dette mye i forbindelse med sjuke dyr. Det er imidlertid notert at Johannes J. Western ble konstituert med 120 kroner i årlig lønn fra 1896. Det er trolig at han da overtok stillingen for sønnen på grunn av sykdom. En tid deretter er det nevnt at Edvard Løken igjen styrte poståpneriet, antakelig som vikar, fram til 16.5.1909. Hans sønn, Johannes Edvardsen Løken (f.1884), som fra 1903 hadde vært landpostbud, ble konstituert som poståpner fra 16.5.1909, og fast ansatt 2.4.1910.
	Da Bergensbanen ble åpnet fra 1.12.1909 ble navnet på poståpneriet endret til GRINDVOLL. Poståpneriet flyttet først midlertidig til eiendommen Skoglund, men etter noen måneder flyttet til i Løkens hus "Myhre", som lå ca. 2-300 meter fra stasjonen. Lokalene var ca. 14 m² med tillegg av et venterom på ca 9. m². I 1925 ble det foretatt en endring i utvekslingsforholdene ved Grindvoll stasjon. For å få posten tidligere anmodet poståpneren om at posten skulle bli kastet ut fra vestgående Bergenstog nr. 601. Det ble opplyst at dette toget alltid krysset med lokaltoget Hønefoss-Roa ved Grindvoll om morgenen, og Bergenstoget slakket derfor alltid på farten når det passerte. Både postmesteren i Oslo og Bergen gikk med på ordningen som ble satt i verk fra 23.11.1925. Pakker ble likevel sendt med lokaltoget over Hønefoss. Etter krigen ble posten til Grindvoll sendt med Gjøvikbanen, tog 201 og videre med posttoget Roa - Hønefoss. Postekspedisjonen Hønefoss - Roa ble lagt ned i 1954, og posten til/fra Grindvoll ble deretter sendt med postbil. Johannes E. Løken søkte avskjed etter vel 40 års tjeneste som poståpner den 26.1.1950. I forbindelse med ledighet i stillingen ble NSB forespurt om man var villig til å overta poståpneriet på kombinasjonsvilkår, som ellers var meget vanlig. NSB sa seg villig, men på grunn av sterke protester fra lokalbefolkningen fant Poststyret å kunne gå med på "....at poståpneriet likevel ikke ble flyttet." En sønn av Johannes Løken, Einar Løken (f.23.3.1924) ble dermed ansatt som ny poståpner fra 1.11.1950. Han hadde imidlertid fungert i stillingen siden 5.11.1949.
	I 1954 er det opplyst at stasjonsmester Gudmundsen sammen med sin hustru påtok seg å være ferievikar for poståpneren.  Under vikarperioden flyttet han poståpneriet midlertidig til jernbanestasjonen! Det samme skjedde sommeren 1955. Einar Løken sa opp stillingen som poståpner fra 1.11.1966, og også denne gang ble NSB forespurt om man kunne overta styret av poståpneriet. Denne gangen gikk det i orden, og poståpneriet flyttet til jernbanestasjonen den 1.11.1966. Det var stasjonsmester Jørgen Rogne som da styrte poståpneriet. Han var poståpner inntil han gikk av med pensjon i 1975. Fra 1971 ble betegnelsen postkontor C tatt i bruk, og poståpneren fikk tittel som poststyrer. NSB la ned jernbanestasjonen fra 1.7.1975, men postkontoret ble værende i stasjonsbygningen. Postverket inngikk en leieavtale med NSB om fortsatt å holde lokaler i stasjonsbygningen. I tillegg til vanlig postekspedisjon hadde Postverket også en avtale med NSB om å utføre visse jernbanetjenester, bl.a. salg av biletter. Denne avtalen ble sagt opp fra 1.8.1981, og den 13.8.1981 flyttet postkontoret fra jernbanestasjonen til nye lokaler hos Grindvoll landhandel, eier av huset var Karl Steffen Wang. Her holdt postkontoret til i kjelleretasjen.
	I tidsrommet etter at jernbanestasjonen ble lagt ned ble postkontoret styrt av forskjellige vikarer, bl.a. Nina Sofie Dihle Ruud (f. 1955) som siden ble tilsatt som poststyrer fra 1.3.1979. I forbindelse med en revidert områdeplan for Lunner kommune som ble oversendt Lunner kommune  den 19.12.1991 til uttalelse ble det foreslått nedlegging av Grindvoll postkontor, fordi postkontoret ikke lenger viste positiv utvikling. Dessuten var landpostbudtjeneste i området fullt utbygd, slik at behovet for postkontoret var betydelig redusert. Poststyrer Nina Sofie Ruud hadde akseptert et forslag om overlytting til Grua postkontor, som da var ledig. Hun overtok denne stillingen fra 1.8.1991. Postbetjent D Hanne Bergheim Solhaug fra Brandbu overtok da styret av postkontort som vikar inntil videre. Lunner kommunestyret behandlet saken i mars 1992 og gikk i mot nedlegging. Kommunestyret anbefalte et samarbeidsprosjekt mellom Lunner kommune og Postverket for å finne andre tilleggsaktiviteter "som forsvarer opprettholdelsen og gir økt inntjening". Videre forutsatte utviklingsutvalget i kommunen "at det ikke skjer konkrete endringer før postmeldingen er behandlet i Stortinget". Det skjedde imidertid ikke noen aktiviteter i forbindelse med dette. Postsjefen i Gjøvik bestemte da at postkontoret skulle legges ned fra 1.10.1992. Grindvoll Vel v/ Asle Jetlund hadde engasjert seg sterkt i spørsmålet om nedlegging av postkontoret, og anket postsjefens avgjørelse om nedlegging til Samferdselsdepartementet. Departementet ba Postverket vurdere forsatt drift fram til 1.1.1993, og samtidig vurdere mulighetene for en kombinert butikkdrift/posttjeneste. Butikken hadde imidlertid økonomiske problemer, og et aksjeselskap av bygdefolket gjorde et forsøk på å opprettholde liv i butikken. Da det etter Postverkets vurderinger ikke var sikret langsiktig drift og stabil betjening, og dessuten da det også syntes som butikken var mer interessert i et samarbeid med den lokale banken, ble det bestemt at postkontoret skulle stenge midlertidig den 15.11.1992. Leiekontrakten ble sagt opp, og lokalene ble fraflyttet straks etter. Endelig nedlegging ble utsatt til Stortingets behandling av "postkontorstruktur-saken" var avklart. Postkontoret ble endelig nedlagt 31.12.1994.