***KUTJERN***

	Telegrafist Andreassen, som var ansatt ved Kutjern stasjon på Gjøvikbanen, ønsket høsten 1917 å sette opp en postbrevkasse på jernbanestasjonen. Postmesteren i Gjøvik innhentet jernbanens samtykke, men Poststyret nektet å utlevere postkassen, da det ikke var noen brevhus på stasjonen. Postmesteren hadde imidlertid myndighet til å opprette brevhus, men det fulgte ingen inntekter med å bestyre et brevhus, og postmestern skrev til telegrafist Andreassen "...at da er det vel neppe værd at plage Dem med at overtage dette Bryderi." Kutjern lå dessuten i Brandbu herred, og utenfor postmesteren i Gjøvik's distrikt. Posten til Kutjern ble imidlertid sendt fram fra Haagaar, og postmesteren mente derfor at saken angikk ham. Fra Gjøvikbanen ble opprettet og fram til 1925/1926 ble posten til Kutjern sendt fram med toget fra Hågår. Da poståpneriet flyttet fra Hågår jernbanestasjon fikk poståpneren der, frk. Vold, ikke anleding til å oppholde seg på stasjonen for å ta ut posten til Kutjern, slik at den kunne bli sendt med formiddagstoget (tog 250). Postordningen ble derfor lagt om slik at posten til Kutjern skulle sendes fra Bleiken st. Dette førte til forsinket postankomst, og innehaveren av Kvittingly pensjonat, Teresa Hjul og Sofie Nøvik tok saken opp med NSB og anmodet om å få tilbake den tidligere ordning. NSB foreslo et poståpneri på stedet, men postmesteren i Gjøvik gikk ikke inn for dette da "..det vil være forbundet med direkte Utgifter for det Offentlige, og Postmestrene er pålagt Sparsomhet." Stajonsmesteren ved Kutjern, G. Lillebo, ble forespurt om han i tilfelle var villig til å styre et brevhus - gratis. Han var imidlertid tilfreds med å få posten over Bleiken, og ønsket ikke å være brevhusstyrer. Teresa Hjul, Kvittingly pensjonat, påtok seg da å være brevhusstyrer. Etter dette godkjente Poststyret opprettelse av et brevhus, og postmesteren i Gjøvik ble i denne forbindelse pålagt "..å treffe de nødvendige foranstaltninger til at brev- og avispost til nevnte sted kan bli utkastet fra posttogene." (tog 241 og 242).
	KUTJERN brevhus ble etter dette opprettet den 15.3.1926, og kom i virksomhet fra 22.3.1926. Brevhuset lå i Brandbu herred, men hørte til Gjøvik postkontors distrikt. Hågår poståpneri var nærmeste poststed for utveksling av bokførte sendinger. Brevhuset hadde et 4-ringsstempel nr. 539.
	I 1933 ble det bestemt at nummerstemplene skulle byttes ut med navnestempel m/posthorn. Slikt navnestempel ble tatt i bruk november 1934. Det synes som brevhuset holdt til på Hvittingly pensjonat fram til 1935, da det ble flyttet fra pensjonatet til jernbanestasjonen. Fungerende stasjonsmester P. Dyrud overtok da brevhuset i 1935. Det var ikke vei mellom Kutjern og Hågår, og det var derfor noe besværlig for oppsitterne som måtte reise med toget til Hågår for enten å sende eller motta bokførte sendinger. I november 1937 ble det derfor søkt om å få et poståpneri på stedet. Årsaken var manglende muligheter for å få sendt penger dit, da det spesielt i påske, pinse og sommersesongen var mange som oppholdt seg der i lengre tid. Stasjonsmesteren var villig til å styre poståpneriet uten godtgjørelse.  Poststyret fant imidlertid ikke grunnlag for å gjøre brevhuset om til poståpneri, da det var for lite fast antall fastboende, og at postmengden var relativ liten. Jernbaneeksp Gudm. Gudmundsen (f. 1902) fra 15.12.1942. I 1943/1944 tok fungerende stasjonsmester Gudm. Gudmundsen opp spørsmålet om å få utvidet virksomhet ved brevhuset. Det ble opplyst at en såkalt "A.T. - leir" med ca 55 mann var plassert på Kvittingly pensjonat. Søknaden om utvidet virksomhet ved brevhuset ble godkjent og iverksatt fra 1.7.1944. Utveksling av bokførte sendinger, som verdi- og rek.-sendinger samt pakker var planlagt å kunne skje gjennom Gjøvikbanen. Som godtgjørelse for merarbeidet foreslo postmesteren kr. 100.- årlig. Ordningen med utvidet virksomhet slik postmesteren hadde foreslått virket var noe tungvindt, da slike sendinger kun kunne sendes til brevhuset. Brevhuset hadde ikke anledning til å ta imot innleverte verdi- og rekommanderte sendinger, samt pakker. Dette ble ikke ordnet før 1.7.1957. Da ble brevhuset gjort om til "brevhus I". Fra samme tid tok brevhuset også i bruk et datostempel.
	Brevhuset ble styrt av stasjonsbetjeningen på vegne av NSB. Vi kjenner til at jernbaneekspeditør Ivar Diesen styrte brevhuset fra 27.11.1953, Kjell Strande var fungerende stasjonsmester og styrte brevhuset midlertidig fra 1.4.1960. Senere var Kjell Karsrud stasjonsmester og han sluttet 9.7.1963. Jernbanefullmektig Ole Gustavsen overtok fra samme dato. Da Ole Gustavsen ble ansatt som stasjonsmester ved Fluberg stasjon fra 22.5.1966 var det ikke lenger noen tjenestemann på stedet som kunne overta styret av brevhuset. Brevhuset ble derfor lagt ned 1.7.1966. Den ene familien som fortsatt bodde der fikk posten sendt med tog 5166 fra Eina

.