***HUNNDALEN***
|
|
NYGARD
I 1902 søkte Vardal herredsstyre om bedring av postordningen i kommune. Det var bl. a. foreslått opprettet poståpneri både på Breiskallen og Nygard. I forbindelse med søknaden uttalte postmesteren i Gjøvik ved påtegning den 23. 10.1902 bl.a.:
"Jeg skal i denne Anledning tillade mig at bemærke at Forslaget for endel er forberedt af mig paa Grundlag af Erfaring og anstillede Undersøgelser. Fordringerne er rimelige og høiest paakrævet.
Postaabneri paa de to Jernbanestationer Nygard og Bredskallen gaar jeg ud fra er absolut nødvendigt. Baade ved og omring disse Stationer er en stor Fabrikdrift og en livlig Handelsvirksomhed."
Postmesteren ble imidlertid noe betenkt på å legge de to poståpneriene på selve stasjonen, da det var opplyst at stasjonsekspeditøren ikke skulle bo på jernbanestasjonen. Han henvendte seg da bl.a. til landhandler O. B. Lilleengen og spurte om han var villig til å styre poståpneriet på Nygard.
Om saken meddelte postmessteren seinere til Poststyrelsen: "...De er begge vilige til at påtage sig bestyrelsen af disse Postaabnerier, samt uden Godtgjørelse at besørge Postens Transport til og fra Stoppestedet.
Jeg foreslaar at de ansettes som Postaabnere indtil videre."
Det synes imidlertid som Poststyrelsen ønsket at poståpneriet skulle ligge på jernbanestasjonen, for i brev den 17.11.1902 mottok postmesteren underretning om at stasjonsekspeditør Anton Mathiassen Korsmo var beskikket som poståpner ved Nygard poståpneri fra jernbanens åpning.
|
|
|
Nygard poståpneri ble således opprettet på jernbanestoppestedet av samme i forbindelse med åpningen av jernbanen Jaren-Gjøvik den 28.11.1902.
Anton Korsmo var far til Odd Korsmo, som begynte som elev ved Gjøvik postkontor i 1913 og seinere ble distriktssjef i Postverket.
I forbindelse med en søknad om lønnsforhøyelse i 1908 skrev postmesteren bl.a. om forholdene ved Nygard poståpneri:
"Postaabnerens Løn blev forhøiet med Kr. 100.00 fra 1.4.1906. han skulde saaledes ikke komme i betraktning iaar om høiere Løn og hans Andragende burde kanske været sendt ham tilbage, men da han selv foregav at ville reise ind og forklare Poststyrelsen Forholderne som de er, og hvormeget mere han nu havde faaet at gjøre, kunde jeg ikke gjøre andet end at fremme hans Andragende.
Da jeg nu sidst foreslog hans Løn forhøiet med Kr. 100.00, var jeg fuldt opmærksom paa, at Nygard Postaabneri vilde blive ganske betydelig, men jeg fandt alligevel at maatte bruge Forsigtighed i dit Forslag om høiere Løn af hensyn til, at Gjøvik Cellulosefabrik ikke havde været i Virksomhed mere end et Aar. Nu tør jeg sikkert antage, at Forholdene har sat sig saaledes at man har noget bestemt at gaa ut fra, idet Arbiedsforholdene baade ved Cellulosefabrikken og de andre ved Nygard værende Fabrikker øges stadig.
Saaledes beskjæftiger Cellulosefabrikken 400 Arbeidere, Lilleenges Sagbruk, Møllebrug, Frørenseri, Trevarefabrik og Lysværk samt O. Mustad & Søn Traadværk 400 Arbeidere.
Foruden disse Fabriker bor der paa Stedet 4 landhandlere med Bagerier.
For nogenlunde at kunne tilfredsstille Publikums Fordringer har Postaabneren nu en Tid maattet antage leiet Hjælp, og til denne betaler han omtrent hvad han selv har i Løn.
Det er ikke netop opmuntrende at have fuldt op at gjøre og dertil Ansvar uden at kunne gjøre Regning paa en liden Godtgjørelse, men han har alligevel forsøgt at holde ved, for engang i Tiden at kunne faa en liden Opmuntring for det bryderi i Form af bedre Løn.
Efter Oplysninger frq lensmanden i Vardal meddeles, at mellem 11 og 1200 voxne mennesker sorterer under Nygards Postaabneri alene fra de derværende Fabriker.
Naar ikke den opgivne Brevmængde staar i Forhold til Salget af Frimærker, saa forklares dette saaledes, at Cellulosefabriken som er en af Postaabneriets største Forbruger i Frimærker, gjerne indleverer sin Post saa sent at Postaabneren oftest ikke faar Tid til at telle den.
Jeg har ingen Grund til at tro, at denne Forklarig skulde være urigtig, eller at Frimærkesalget skulde være kunstig for at faa Lønnen op. Påstaabneren har altid givet det bedste Indtryk som en ærlig mand.
Anton Korsmo ble drept ved en skifteulykke ved Nygard stasjon den 30.9.1910. Telegrafist Whist er nevnt som vikar fra samme tidspunkt, seinere fra 13.2.1911 er telegrafist Andersen midlertidig konstituert.
Ekspeditør ved Breiskallen st, O. Johnsen (f. 1859) ble tilsatt som stasjonsmester og overtok ved Nygard st. Han ble også beskikket som poståpner fra 15.3.1911.
Ole Johnsen gikk av med pensjon fra jernbanen i 1924, men han fortsatte som poståpner, og flyttet poståpneriet til eget hus som han bygde ved riksvegen.
I boka for Hunndalen skriver Inger Karin Christoffersen (f. Wiken) bl.a.: "Lokalet som ble brukt lå ut mot gaten. det var 15 kvadratmeter og hadde en liten forgang med dør ut. Gjerdet rundt eiendommen startet på hver side av denne døren - slik at kundene kunne gå rett inn fra gaten. Lokalet ble delt i to med en ekspedisjonsdisk. Oppe på denne var det plassert hyllerader som gikk helt opp til taket, og med en luke for ekspedisjon. hver enklet kunde hadde sin hylle. Flere ganger om dagen måtte poståpnereren på stasjonen for å hente og sende post. Det var jo ikke biler i bruk, en kjerre med to store sykkelhjul ble brukt til å frakte posten fram og tilbake. Det kunne være mye post. F. eks. om morgenen: Første tog fra Gjøvik var på Nygard ved 6-tiden, og da kom Gjøvik-avisene. Disse måtte poståpneren skrive navn på hver enkelt og legge i hyllne etter lister fra redaksjonene."
Poståpneriet lå ca 7-800 meter fra Nygard stasjon. Hver gang poståpneren skulle hente eller levere post på stasjonen måtte han stenge kontoret. Da det var 4 slike posthentinger hver formiddag, ble kontortiden "meget oppstukket", og publikum klaget over dette.
Den 10.1.1929 fylte Ole Johansen 70 år, søkte han om å fortsette som poståpner utover aldersgrensen. Departementet godkjente at han fikk fortsette ett år - til 10.1.1930.
Stillingen som poståpner ble siden kunngjort ledig.
|
|
|
Ole Johnsen døde i 1931, og han datter Olga Marie, gift Wiken tok over som poståpner (1.2.1931). Hun hadde fått opplæring som farens medhjelper i mange år, og hadde styrt poståpneriet i lengere tid. Hennes mann drev en melkeforretning i Hunndalen.
Olga M. Wiken ble suspendert fra stillingen 10.5.1941 på grunn av uregelmessigheter i kasseførselen og ble tilstått avskjed fra 1.7.1941. Saken var også så alvorlig at saken ble meldt til politiet med krav om påtale. Reservepostekspeditør Gunnar Andreassen ble satt inn midlertidig som poståpner resten av mai måned. Tidligere privatvikar ved Gjøvik postkontor Liv Nesje overtok seinere. Hun ønsket å fratre 1.1941, og poståpnerassistent Karen Bekkelien, Reinsvoll (f. 1918) overtok som vikar. Fra 1.1.1942 fikk hun fast ansettelse. Høsten 1944 giftet hun seg og tok etternavnet Myrdal.
Postkontoret holdt til i samme hus fram til 1946. Da ble det behov for større lokaler. Postverket leide lokaler i det nybygde huset til Opland Trevare, nordafor "Korsvegen".
I forbindelse med fravær er det opplyst at Kjell Sørum var vikar for poståpneren i tiden 9.11.1946 - 16.1.1947.
1947 er det opplyst at man plana å leie lokaler i Samvirkelagets nybygg når dette engang ble ferdig.
Karen Myrdal ble syk og hadde tjenestefri fra ca 1951 til hun sluttet 1.11.1953. Lokalbud Harald Bjerke var midlertidig poståpner fra 1.11.1953.
Fra 1.9.1954 ble Tobias Leonard Aarberg (f. 1910) fra Åberg i Senja konstituert som poståpner. Fast ansettelse fikk han fra 1.6.1955. Han søke om tjenestefri ett år for å gjøre tjeneste ved Lørenskog poståpneri fra 22.8.1955. Under hans fravær var lokalbud Harald Bjerke midlertidig poståpner fra samme dato.
Postkontoret flyttet til nye lokaler hos kjøpmann Arne Ødegård den 25.10.1959.
|
|
|
Fra 1.6.1961 overtok Arvid Ingar Olden Hubak (f. 1932) fra Åsenfjord stillingen som poståpner. Han bygde nytt hus hvor postkontoret fikk nye lokaler fra 4.5.1970. Fra samme dato overtok Postverket utgiftene til assistanse ved kontoret.
Postkontoret ble gjort om til postkontor B fra 1.6.1961, og fra samme dato ble A. Hubak tilsatt som postmester.
Hubak ble tilsatt som postmester ved Dokka postkontor 1.8.1977, og postkontoret ble styrt av vikarer en tid.
|
|
|
|
|
|
|
|
Jens Skogli var tilsatt fra 1.11.1978 - 30.4.1980. Han søkte seg da over i landpostbudrute fra Gjøvik
Poststyrer Ove Gjerdet, Fall ble ansatt som postmester fra 1.9.1980. Den 1.2.1982 ble han tilsatt som poststyrer, seinere postmester ved Hov postkontor
Postkasserer Kirsten Gunvor Hellerud (f. 20.10.1943) ble først konstituert fra 1.1.1982 og fast ansatt i stillingen som postmester fra 1.4.1982. Kirsten Hellerud ble syk og søkte midlertidig overflytting til Gjøvik postkontor fra 18.2.1991. Stillingen som postmester beholdt hun til 31.8.1992.
|
|
|
|
|
Postkontoret flyttet til større lokaler som ble tilbudt etter tidl. Rolf Bjerkvold's fargehandel den 18.3.1985.
I 1990 endret postkontoret navnet til HUNNDALEN i samsvar med stedets vanlige betegnelse.
|
|
|
Førstepostfullmektig Per Olav Tørrissen fra Skreia ble tilsatt i vikariat som postmester fra 11.2.1991, fast fra 1.12.1992- 31.12.1998.
Han hadde et vikariat i Gjøvik postsenter fra 1.5.1998 til 31.1.2000.
Som poststyrer under hans fravær fungerte
Førstepostfullmektig Bjørg Hansen tilsatt i vikariat som postmester den 1.9.1998. Bjørg Hansen var imidlertid engasjert i regnskapskontoret i Lillehammer postområde fram til 31.3.2000.
|
|
|
|
|
Det var førstepostkasserer Wenche Margaret Stenvold som styrte postkontoret i mellomtiden.
Under hennes sykdom ble postkontoret styrt av Marit Øygard Grøndal fra 1.6.2000 som fikk vikariat med lovnad om fast tilsetting ved varig ledighet.
I forbindelse med teametablering ble postkontoret lagt under salgsteam Biri fra 1.1.1999 , og postmesteren fikk samtidig tittel poststyrer.
Stempler: Reservedatostempel i bruk fra 12.8.1848. Reparert stempel sendt Nygard 8.12.1948. I januar 2002 ble det tatt i bruk stempel uten postnummer:
|
|
|
|
Landpostbudrute
|
Rute 208514 (1587 Breiskallen - Åndalen) Opprettet 1.7.1910
Landpostbud: Frank Schyberg 1.6.88 Bent Torkehagen vik. 1.5.89 Arne Westby Oddleif Lereng fra 1.9.90 |
|
