GJØVIK POSTKONTORS HISTORIE

	VARDAL
	Da det norske postverket ble opprettet ved et Kgl. dekret i 1647, fikk det ikke særlig betydning for Gjøvik eller bygdene omkring. Det skulle gå nærmere 180 år før Gjøvik-distriktet fikk noen offisiell postforbindelse. Hovedruten Kristiania - Trondhjem som ble satt i gang samme året som postverket ble opprettet i 1647, gikk på østsiden av Mjøsa, og videre gjennom Gudbrandsdalen, mens hovedruten til Bergen gikk gjennom Hakadalen - langs Randsfjordens østside og gjennom Valdres. Helt fram til 1820 årene var således vestsiden av Mjøsa uten offisiell postforbindelse. Forklaringen på det kan bl.a. være et noe undersig synspunkt som rådde på den tid, og som hevdet at "det strider mod Grundsetningen for Postvesenet at indrette poster over kortere avstander." Embedsmenn og forretningsfolk måtte selv for egen regning besørge sin post til og fra hovedstaden eller oppsøke en av de nevnte rutene. Da det endelig - i 1824 - ble opprettet en postrute gjennom distriktet, var det ikke for å bedre forholdene for de som bodde i området, men først og fremst for å bedre postgangen mellom Bergen og Trondhjem. Postgangen mellom Bergen og Trondhjem var meget dårlig, bl.a. var det ingen kystrute mellom Bergen og Trondhjem, slik at posten mellom disse byene måtte sendes om Kristiania.  Dette resulterte i følgende Kgl. res. av 30. september 1823: "Kongelig Resolution, tilmeldt Stiftamtmændene over Bergens og Trondhjems Stifter samt Amtmanden over Christians Amt den 23. October fra Departementet for Finans-, Handels- og Toldvæsenet, at der skal etableres en ugentlig Postgang imellem Lands Postaabnerie og Postaabneriet Smedstad i Faaberg, saaledes at Brevene fra Bergen til Trondhjem befordres med Posten til Lands Postaabnerie og derfra overføres til Smedstad før den forenes med Christiania Posten for videre at befordres til Trondhjem; og at Brevene fra Trondhjem til Bergen befordres på samme Maade i omvendt Orden." I skrivelse av 6. januar 1824 ble det bestemt at nevnte rute skulle settes i gang i slutten av januar måned 1824 og "at der skal etablers Postaabnerier paa Vardals Præstegaard samt på Gaarden Undset i Biri.." På den tid var det nesten aldri mer enn ett poståpneri i hvert prestegjeld, og navnet på prestegjeldet ble da også navnet på poststedet. For å få lese- og skrivekyndige folk til postekspederingen, ble prestene ofte utnevnt til poståpnere. Dessuten fikk poståpneriet en fin beliggenhet ved denne ordning, for kirkene og prestegårdene var sentrale steder i bygda. Poståpneriet som ble opprettet i 1824 fikk navnet "VARDAL", og var  i virksomhet på Vardal prestegård med Hans Peter Borchgrevink som poståpner Allerede i 1815 var det på tale å anlegge en kjøpstad ved Mjøsa. Et av stedene som ble foreslått var ved Hunn-elvens utløp i Gjøvik-bukta i Vardal, men den gang ble området rundt Lågens utløp ved Fåberg foretrukket. Det fantes et glassverk ved Hunn-elva. I 1815 hadde 34 mann arbeide der, oig det bodde da 138 mennesker ved Gjøvik-bukta. Selv om glassverket ble innstilt noen år senere, så ble ikke stedet fraflyttet. Hunn-elva med sine mange foss og stryk, gjorde stedet egnet til forskjellige industrielle anlegg. Poståpneriet ble i mars 1835 flyttet til Hunn gård, og eieren Jacob Hund ble poståpner. Kirken i Hunn anneks til Vardal prestegjeld, lå på gården med samme navn. Enkelte benevnte poståpneriet for "Hunds Postaabnerie", men offisielt het det fremdeles "Vardals Postaabnerie". Grunnen til flyttingen av poståpneriet var at det samme året, 1835, ble opprettet en postrute fra Eidsvoll - gjennom Hurdalen og Toten - til Vardal prestegjeld. Man fant da ut at det var mest praktisk å utveksle posten mellom de to rutene (Land - Fåberg og Eidsvoll - Vardal) på et sted nærmere Mjøsa. På gården Hunn ble det etablert skyss-stasjon, og Jakob Hund, senere hans kone Sidsel Hund ble antatt som "skysskarer" for posten. Jakob Hund døde i 1846 og han hustru Sidsel Hund overtok styret av poståpneriet.
	I 1849 ble det satt i gang regulær postføring med dampskip på Mjøsa. Postkontoret flyttet samtidig fra Hunn til Petersbakken hvor lærer, klokker og postbefordrer Peter Hansen ble poståpner. I 1855 ble en ny vei ferdig mellom Gjøvik-bukta og Vardal hovedsogn. Den østligste enden av denne veien benevnes i dag Storgaten i Gjøvik.
	Den 1. juli 1855 ble av denne grunn skysstasjonen lagt til Gjøvik gård, og postkontoret flyttet til Gjøvik gård. Peter Hansen fortsatte som poståpner fram til begynnelsen av 1870 årene, da Hans P. Hansen var poståpner ved Vardal poståpneri 1870-1871. Man mener at dette var forhistorien til Gjøvik postkontor. Da hovedjernbanen mellom Christiania og Eidsvoll ble åpnet 1854 gikk hovedpostruten nordover med dampskipene "Jernbarden" og "Dronningen". En kort tid etter - i 1856 ble "Skibladner" satt inn i fast rute. Fra 1. januar 1861 ble Gjøvik kjøpstad, og i forbindelse med den rivende utviklingen dampskipsfarten på Mjøsa hadde, ble det bygget ut brygger flere steder langs Mjøsa, og det det ble ansatt "stasjonsmester" ved brygga i Gjøvik i 1862. Brygga ble kalt "Gjøvig Station". I lengden viste det seg å være utilfredsstillende med et poststed som hadde status som poståpneri.
	GJØVIK
	Den 1. januar 1872 ble derfor Vardal poståpneri omgjort til postekspedisjon. Samtidig ble navnet endret fra Vardal til GJØVIG. Telegrafbestyrer Andreas Jørgensen Weum ble samtidig ansatt som postekspeditør ved siden av å være telegrafbestyrer. Fra 1884 ble en del postkontorer i nabokommunene overført fra Kristiania og lagt under Gjøvik postekspedisjons administrasjon, og ledelsen ble adskilt fra telegrafbestyrelsen.  Det var den gang bare 4 poståpnerier i distriktet (Biri, Vestre Toten, Østre Toten og Vardal). Postexpeditør "på de mellem Vadsø og Hamburg farende Dampskibe" Carsten Henrik Sendresen beskikket som ny postekspeditør i Gjøvig fra 1.10.1884. Han var født 21.7.1841 i Trondhjem av foreldre "Tobakspindermester" Hans Johan Sendresen og hustru Berthe Martha.
	Postmesterstillingene ble på den tid tildelt ved Kgl. bevilgning, men ved Kgl. res. av 31. mai 1890 "er det naadigst bestemt at de faste Postekspeditioner for Eftertiden bliver at benævne Postkontorer og deres Bestyrere Postmestre." Sendresen ble da postmester ved Gjøvig postkontor. Som postmester fikk han kontorholdsgodtgjørelse og godtgjørelse til postomdeling og kassetømming. Han hadde en fast betjent ved kontoret, og som assistent ellers benyttet han ofte sin hustru og delvis din datter. Fra 1901 ble han beskikket som postmester i Porsgrunn og flyttet fra Gjøvik.
	Postekspeditør ved Christiania Omkarteringskontor Betram Alxius Andresen (f.11.3.1858) ble beskikket som ny postmester i Gjøvik fra 1.8.1901. Han fikk imidlertid permisjon fra sin forrige stilling fra 5.7.1901 for å hjelpe til med regnskapsavleggelsen. Formelt overtok han "Bestyrelsen af Kontoret" fra 1.8.1901. Noe av det første han ga seg i kast med var å forbedre postgangen mellom Gjøvik og Kristiania; bl. a. opprettet han en rute mellom Gjøvik/Redalen og Moelven Staation fra 13.8.1901. Ruta utvekslet post med toget mellom Hamar og Lillehammer ved at fergemannen i Modalen utførte posttransport mellom jernbanestasjonen og brygga. Med denne nye forbindelsen som ble satt i gang 13.8.1901, oppnådde han at posten kunne ankomme 3-4 timere tidligere enn før. Andresen fikk også arbeidet med å organisere ny postgang, utvidelse av landpostbudruter, oppretting av poståpnerier m.v. i forbindelse med den forestående åpning av jernbanen fra Kristiania. Hans Scjølberg (f. 1879) ble ansatt som assistent 1901.
	Da Gjøvikbanen ble åpner den 28.11.1902, betydde dette en ytterligere forbedring av postgangen til/fra Christiania. Bertram A. Andersen døde den 3.11.1919. Postekspeditør Borghild Blichfeldt var konstituert under hans sykdom, og videre under ledighet (etter 3.11.1919) fram til kunngjøring av stilling og tilsetting av ny postmester var foretatt. (Se nedenfor) Lokaler: I forbindelse med bygging av jernbanestasjonen ble også spørsmålet om å flytte postkontoret dit vurdert, uten at det ble aktuelt. Av den grunn ble det f. eks. i 1900 ikke inngått leiekontrakt da postkontoret fra 14. april leide lokaler i en gård tilhørende redaktør F. O. Lange. Postkontoret flyttet i 1903 til A/S Den norske Handelsstall's bygning også kalt "Ridehuset" i Trondhjemsveien (ved krysset Wergelandsgate/Markus Thranes gate), og i 1911/1912 til Nedre Torvgate. Eier av gården som postkontoret holdt til i er oppgitt å være postmester Andresen. Det er opplyst at han i 1918 fikk 2000.- kroner i husleie av Postvesenet.
	Den 12.2.1935 ble det inngått kontrakt om leie av lokaler i Bakkegaten 3. Disse lokalene ble sag opp og fraflyttet 1.7.1940. Lokalene i Bakkegt 3 var ikke tilstrekkelig, og da et nytt tilbud om å overta lokaler i Storgt 2, hvor det tidligere hadde vært banklokaler, med et stort hvelv i kjelleretasjen. Det forelå også tilbud om å få leie tidligere lokaler til Norges Bank.
	Den 1.7.1940 ble det inngått kontrakt om leie av lokaler i Storgt 2, (tidl. Gjøvik hotell, v/eier agent G. Granum.) Seinere (1948) er det oppgitt at Inga Windvand Johansen var eier. Det ble inngått ny leieavtale for 10 år fra 1.7.1950. I forbindelse med dette ble det satt i gang forskjellige ominnrednings- og oppussings-arbeider. Med virkning fra 9.10.1954 ble det inngått kontrakt om ytterligere leieareal i samme bygning.
	Våren 1963 flyttet postkontoret til nye lokaler i Jernbanegata 2 (Kilde: Fhv. postsjef Knut Kristiansen). Da Sparebanken Vestoppland flyttet ut av bygningen fikk Posten tilbud om å overta en del kontorlokaler. Lokalene var møblert og møblene ble overtatt av Posten for en rimelig sum. Lokalene ble tatt i bruk i løpet av 1984. Et par år seinere, 1987, flyttet Oppland landbrukskontor ut fra lokaler i samme bygning, og Postens administrasjon fikk overtatt ca 800 m² eller vel 500 m² netto areal.
	Mandag den 25.7.1994 åpnet postkontoret i nybygde lokaler i Storgt 12. Bygget som var spesialtegnet for Posten inneholdt pakkeavdeling og postbokser i underetasjen mot parkeringshusets øvre plan. I første etasje med front mot Storgata var det ekspedisjon med "postbutikk" og informasjonskranke. I andre og tredje etasje var det kontorlokaler for administrasjonen med markedsavdeling for Gjøvik postområde. Bygningen var dessuten utstyrt både med minipostbank og nattsafe. Da administrasjonen av poststedene i Vest-Oppland ble lagt til Lillehammer pr 1.1.1998, ble postkontoret i Gjøvik omgjort til postsenter og kom i virksomhet fra 30.3.1998. Postmestere: Fra 1920 ble Søren Nikolaus Fredriksen (f. 1865) beskikket som ny postmester. Han ble innvilget avskjed i nåde etter søknad fra 1.7.1935. Under ledighet ble postekspeditør Andreas Dreyer Myklebust konstituert fra samme dato. Harald A. E. Holst-Roness (f.20.7.1875) som da hadde vært 3 måneder i midlertidig stilling som postmester i Kirkenes, ble utnevnt som postmester ved Gjøvik postkontor fra 1.11.1935. Holst-Roness falt for aldersgrensen den 22.7.1945, men tjenestegjorde i stillingen fram til 1.5.1946. Den 30. desember 1948 døde han plutselig under et besøk hos sine barn i Harstad. Stillingen som postmester ved Gjøvik postkontor ble først kunngjort ledig i Sirkulære nr 10/1945 med kunngjøringen ble trukket tilbake (Sirk. nr. 14/1945). Etter ny kunngjøring (i Sirk nr. 28/1945) ble postfullmektig II Carl Sigurd Carlsen (f. 1.9.1886 i Farsund?), jernbaneekspedisjonene under Trondheim, utnevnt til postmester fra 1.4.1946. Holst-Roness fortsatte imidlertid fram til 1.5.1946, da Carlsen fikk utsettelse til samme dato med å overta embetet. Postmester Carlsen ble innvilget avskjed i nåde ved fylte 70 år og fratrådte stillingen fra og med den 2.9.1956.  Embetet ble kunngjort ledig og avdelingssjef Carl L. Hartun som hadde styrt postkontoret siden Carlsens fratreden, ble utnevnt til postmester fra 1.10.1956 inntil han døde den 7.4.1962, 66 år gammel. Hartun hadde tidligere vært ansatt som postfullmektig i Larvik, og siden tilsatt som postfullmektig I ved Gjøvik postkontor fra 1.11.1947. Senere ble han avdelingsjef ved Gjøvik pokontor. Da embetet var ledig etter Hartun, ble postmester Thoralf Andreas Larsen Sollie (f. 29.7.1904) fra Fagernes ble utnevnt ved Kgl. res. av 9.11.1962 til postmester i Gjøvik. Han tiltrådte den 1.2.1963. Han var postmester fram til 30.9.1972, da han ble meddelt avskjed i nåde fra sitt embete. Som pensjonist flyttet han til Skien. Knut Kristiansen (f. 23.6.1923) var postsjef i Gjøvik i perioden 1.1.1973 – 1990. Han begynte som budaspirant ved Gjøvik postkontor 1.11.1942. Han ble tilsatt som postelev samme sted fra 1.9.1943, og gjorde tjeneste ved Gjøvik postkontor i lengere tid både som ekspeditør og postfullmektig. Fast tilsatt ble han fra 1.5.1947. Han steg i gradene til postfullmektig II og I. Den 1.12.1958 ble han tilsatt som postmester ved Lena postkontor. Fra 1.2.1961 var han tilsatt som avdelingsjef ved Hamar postkontor, og fra 1.11.1965 ble han tilsatt som postmester ved Elverum postkontor. Han ble tilsatt som postmester ved Lillestrøm postkontor 1.8.1969. En tid gjorde han tjeneste ved distriktskontoret i 2 postdistrikt, Strømmen. Fra 1.1.1973 ble han tilsatt som postmester, seinere postsjef, ved Gjøvik postkontor. Denne stillingen hadde han inntil han sluttet 31.7.1970. (Han døde den 4.5.1996) Markedskonsulent Kjell Agnar Aa (f. 19.12.1936) fra 6. postdistrikt i Trondheim ble tilsatt som postsjef i Gjøvik 1.10.1990. I forbindelse med ny strategiprosess for Posten, hvor postområdet ble lagt under områdesjefen i Lillehammer, ble han overtallig og gikk over på ventelønn fra 1.7.1997. Gjøvik postkontor ble gjort om til postsenter, hvor Gunnar Myrvold ble tilsatt som postmester fra 1.3.1998 etter å ha fungert i stillingen fra 1.7.1997. Gjøvik fikk seinere status som postkontor igjen hvor Gunnar Myrvold var leder. Fra 1.3.2004 søkte han AFP (Avtalefestet pensjon) og sluttet etter oppnådd 62 års alder.
	Stempler: I teksten overfor er det gjengitt avtrykk av noen stempler som har vært benyttet ved Gjøvik postkontor. Det har imidlertid vært benyttet flere stempler i skranken, stativstempler og håndstempler, med stjerne, postnummer, litra eller nummer. Innlevert post ble stemplet både med håndstempel, maskinstempel eller rullestempel. Ved de forskjellige avdelinger ved postkontoret som banko, regnskap, administrasjon, toll, omdeling m.v. er det gjennom tidene også vært benyttet forskjellige stempler, for det meste til datostempling av interne dokumenter. Fullstendig oversikt over disse foreligger ikke for tiden.

Landpostruter:

Rute 208515 (106) 1590 Koll – Gjøvik Landpostbud Bjarne Røysli Jens Skogli Alf Henry Hansen 1.4.85-30.6.98) Hallgeir Sveum
Rute 208516 (200) 1592 Gjøvik – Heiberg – Bybrua  Opprettet 1.4.1904 Landpostbud Ole Wiggo Nilsen (>1.3.91) V/ Inger Helene Aker Mari-Ann Brenner (Vik.1.10.91, fast 1.4.94)
Rute 208517 (201) Landpostbud Ingvald Myrland Rolf Erik Fossheim Rolf Baakind (>511) Odd Josten Lien vik 1.9.86 Turid Tømmerbakk (>1.9.87) Hans Egil Helland 1.10.87
Rute 208519 (202) 1592 Gjøvik – Heiberg – Bybrua Opprettet 1.4.1904 Arne L. H. Haugen Jorun Tveit (ufp, sluttet 30.11.94) Roy Arne Ekern 1.3.94 Mari-Ann Brenner
Rute 208518 Bybrua (Utgang fra Gjøvik) (Rute 208518) Konrad Engen Helene Sveen 1.9.76-sluttet 1.6.2000 Steinar Roland
Rute 208514 Hunndalen  (310) (Utgang fra Gjøvik) Oddleif Lereng fra 1.9.1978
Raufoss (311) (Utgang fra Gjøvik) Harald Hauger fra 1.12.1960
Raufoss  (312) (Utgang fra Gjøvik) Erik Magnus Jensen Frøydis Kjæmperud (vik 1.4. – 1-9.2000)

 Senere er postnummeret tatt ut av stemplene som var i bruk.