Endelig har jeg oppdaget deg og sett hva du egentlig holder på med.
Nå er det slutt på denne dumme, leke gjemme og skremmeleken din, du er avslørt. Først av alt har jeg tenkt å bli ordentlig kjent med deg, det er sannelig på tide.
Hva heter du?, forresten, det blåser jeg i, en slik plageånd som deg skal jeg sette
navn på selv, det kan du stole på. Siden du er så liten og puslete, skal du få et navn som er mer enn bra nok, for slike som deg. Fra nå av må du finne deg i å hete Nulla.
Jeg skal si deg en ting jeg Nulla. Du er treg og lat, du greier jo ingenting alene, uten meg ville du vært ferdig. Du bare hermer etter meg hele tiden.
Når jeg sover, så sover du. Når jeg kjører bil, så kjører du også bil. Når jeg går
tur, så er du også med meg der. Du henger deg på meg som en parasitt, som en
klegg hele tiden. Heldigvis, for meg, så finnes det noen få unntak og det gleder meg.
Det hender at jeg får gå turer uten deg også og det passer meg utmerket, helt toppers. Ikke vær lei deg for det jeg sa, du kan gjerne bli med meg på turene mine, men det er greit nok for meg om du vil være hjemme også.:
Det er kanskje tryggest for deg det, så puslete som du har blitt etterhvert.
Det er lurest for deg å holde deg hjemme fordi jeg kommer til å holde øye med deg hele tiden og da greier du ikke å skremme meg, ikke nå lenger.
Fra nå av har jeg mest lyst til å gå alene på turene mine og når jeg er ute og handler. Det er vemodig og leit å måtte si dette Nulla, men jeg har jo aldri noen nytte av deg. Du greier ikke, selv den minste ting, uten meg. Det eneste du kan er og leke gjemme og å skremme meg når ingen ser deg, du er en feiging.
Det er nok vondt og vanskelig for deg å høre dette, men du er ikke til noen nytte for noe, eller noen, helt ubrukelig. Hva skulle jeg kunne bruke deg til?
Bare se sannheten i øynene Nulla, du er ingenting, dersom jeg blir borte, så blir du også det. Hva er det da med deg som jeg skulle behøve å ta hensyn til?
Jeg gidder ikke å gjøre et eneste forsøk på å bli kvitt deg. Du får bare prøve å henge med så lenge du orker og så får du selv finne ut av dette etterhvert.
Stakkars deg, det blir nok ikke så lenge det, jeg synes nesten synd på deg allerede
Du må nok forberede deg til et liv uten meg selv om det blir det siste du gjør.
En liten ting til Nulla: Dersom du henger etter meg og klenger slik du gjør, så må du regne med at jeg forteller venner og kjente om deg. Da skal alle få greie på hvordan du egentlig er, så unyttig og treg, så innpåsliten og gørr kjedelig.
Kanskje vennene mine også bare vil synes synd på deg siden du ikke har så lenge igjen sammen med meg. Når vennene mine får se hvordan du egentlig er, da greier du ikke å skremme dem heller, det går nok mot slutten for deg nå.
Jeg nevnte tidligere at det ikke gjorde noe om du var hjemme når jeg gikk tur men her er det en stor feil, en megafeil. Du har ikke noe hjem du Nulla, ikke hos meg. Du bare flyttet inn uten å rådføre deg med meg først, din innpåslitne frekkas.
Siden det nå likevel går mot slutten for deg skal jeg være litt rundhåndet og la deg få bli så lenge du vil. Jeg får jo være litt grei mot deg i den siste tiden vi har sammen. Glem ikke, at heretter er det meg som bestemmer alt i mitt hus, i meg.
Dersom du finner på noe tull så skal jeg putte i deg et par knallsterke tabletter og da blir du helt ferdig for en lang stund. Fortvil ikke, jeg gjentar behandlingen akkurat så lenge jeg vil, så ikke prøv deg på noe. Selv om du har bodd hos meg en stund, så betyr det ikke at dette er hjemmet ditt. Du er og blir en inntrenger og hører ikke til hos meg, bare godta, eller stikk din vei. Fra nå av må du innrette deg etter meg. Det blir nok en ny og litt vanskelig situasjon for en som deg.
Når det gjelder maten du skal få, så bestemmer jeg hva du skal ha som føde heretter. Du kommer til å få så lite mat i form av negative tanker at du blir syk og svak. Stakkars deg, du kommer til å dø til slutt, det er jeg helt sikker på.
Siden du ikke gjør noen nytte for deg gidder ikke jeg å fø på deg. Det eneste du skal få av føde heretter er gode positive tanker som bygger opp, meg. Du kommer til å få mange digre positive retter hver eneste dag, helt til du ikke orker mer.
For å være helt ærlig Nulla, så tror jeg dette blir for tøfft for deg.
Du kommer ikke til å greie deg særlig lenge på den føden som jeg har bestemt at du skal få hos meg. Det er kanskje best for deg om du prøver å slepe deg til et annet sted mens du ennå kan. Meg kan du glemme, jeg greier meg helt flott uten deg. Se bare her hva jeg har til hjelp når slike som deg prøver å gjøre meg motløs og redd.
Se hva jeg kan bruke i stedet for deg, les det selv så skjønner du nok hva jeg mener:
For Gud ga oss ikke en Ånd som gjør motløs, men en Ånd som gir kraft kjærlighet og sindighet. Paulus andre brev til Timoteus kapittel 1 og vers 7.

Dette er min siste hilsen til deg. Farvel Nulla, good bye.

Utskrifter og kopiering til privat bruk er helt greit.
Send gjerne linken til siden, eller en kopi, til venner,
eller noen som du tror kan ha nytte av brevet.
Linken til denne siden er her.
http://home.c2i.net/nyttognyttig/angst2.htm

Jeg har skrevet dette fordi jeg selv har vært plaget av panikkangst en tid.
Jeg har sett og erfart at en vei ut av angst er å gå inn i den, bli kjent med
den å akseptere at den er der.
Veien ut er inn.

Tilbake til hovedsiden