Det har blitt sagt. "En mann som ikke kan tenke er en idiot, en mann som ikke vil tenke, er en tåpe, og en mann som ikke tør å tenke er en feiging."

De fleste mennesker vil være enig i at det å kunne tenke selv er en helt fundamental forutsetning for et fritt individ.  De fleste Jehovas vitner anser seg selv som selvstendig tenkende mennesker til tross for at dette egentlig er forbudt av deres ledere. Hvordan klarer de det? La oss se hvordan dette gjøres. Vi kan lese et utdrag av en artikkel som ble trykket i Våkn Opp!

"Tenker andre for deg? Propaganda har stor makt. Har den slags for stor makt over deg? Eller tenker du selvstendig? Undervisning lære deg hvordan du skal tenke. Propaganda forteller deg hva du skal tenke. Gode lærere legger fram alle sider ved en sak og oppmuntrer til drøftelser. Propagandister agiterer for sine synspunkter og forsøker å begrense drøftelser. Mange ganger er deres egentlige motiver skjult. De siler kjensgjerningene - framholder dem som peker i deres favør, og skjuler de andre. De forvrenger de faktiske forhold og spesialiserer seg på løgner og halve sannheter." Våkn Opp! 8. jan. 1979 s.3.

Ingen kan vel være uenig i dette. Folk som hater selvstendig tenkende mennsker er aldri interssert i fri meningsutveksling og at folk skal stille spørsmål. Jehovas vitner er tilsynelatende klar over at selvstendig eller uavhengig tenkning er en forutsetning for at et fritt individ skal kunne fortsette å være fri. Men la oss se på hvilke kår selvstendig tenkning har i Vakttårn organisasjonen :

"Unngå uavhengig tenkning"

"Helt fra begynnelsen av sitt opprør drog Satan Guds måte å gjøre tingene på i tvil. Han gikk inn for å fremme en uavhengig tenkning…. Hvordan kommer en slik uavhengig tenkning til uttrykk? En vanlig måte er å sette spørsmålstegn ved den veiledning som kommer gjennom Guds synlige organisasjon..

Kjemp mot uavhengig tenkning.

Likevel er det noen som peker på at organisasjonen tidligere har måttet foreta visse justeringer, og derfor sier de: "Dette viser at vi selv må gjøre oss opp en mening om hva vi skal tro." Dette er uavhengig tenkning. Hvorfor er det så farlig. En slik uavhengig tenkning er et tegn på stolthet, og Bibelen sier: "Stolthet fører til undergang, og hovmod står for fall."(Ordspråkene 16:18) Hvis vi får den tanke at vi vet bedre enn organisasjonen, bør vi spørre oss selv: "Hvor var det vi først lærte Bibelens sannhet å kjenne?…. Ville vi egentlig kunne klare oss hvis vi ikke ble ledet av Guds organisasjon?" Nei det ville vi ikke!" Vakttårnet. 1. juni 1983, s.18,23.

Når vi sammenholder disse siste sitatene med det som stod skrevet i Våkn Opp!, ser vi at de er totalt selvmotsigende. Dette er faktisk ganske typisk for Vakttårne litteraturen, i det ene øyeblikk å vise hvor viktig det er at man ikke lar andre tenke for seg, for i neste øyeblikk forlanger at man skal "unngå" og "kjempe" mot det å tenke uavhengig. Konfrontert med disse mildest talt alvorlige selvmotsigelser får man ofte et innblikk i den meget bizarre omgang Jehovas vitner har med språket. De vil da hevde at Vakttårnet slett ikke pålegger Jehovas vitner å kjempe mot selvstendig tenkning, men mot UAVHENGIG tenkning. Alle forstår jo naturligvis at 'selvstendig' tenkning og 'uavhengig' tenkning ikke er det samme. Når de blir bedt om å forklare forskjellen blir det naturligvis straks verre. I virkeligheten har de jo egentlig selv definert hva uavhengig tenking er, i sitatet ovenfor. Denne definisjonen lyder slik:

"Likevel er det noen som peker på at organisasjonen tidligere har måttet foreta visse justeringer, og derfor sier de: "Dette viser at vi selv må gjøre oss opp en mening om hva vi skal tro." Dette er uavhengig tenkning. Hvorfor er det så farlig."

Ethvert noenlunde oppegående individ vil vel helt ha rett til "selv å gjøre seg opp en mening om hva det skal tro" ikke sant? Men hvis et Jehovas drister seg til å gjøre det, er det altså farlig! Man kan naturligvis si det på den måten at alle kan tenke fritt og fritt gi uttrykk for tanker og meninger hos Jehovas vitner, så lenge disse meningene ikke går på tvers av Selskapets:

"Vær på vakt mot dem som prøver å fremme egne meninger som strider mot det som kommer fra 'den tro og kloke tjener'." Vakttårnet. 15 mars 1986 s.17.

Ingen mennesker kan tenke uavhengig av Gud, eller hans Organisasjon, alle forsøk på dette vil føre til ødeleggelse for den som forsøker på det. I Guds Organisasjon er det lydighet og enhet som gjelder.

Det er tydelig at hos Jehovas vitner er ikke individualitet det viktigste. Der gjelder bare det å gå i takt med Jehovas Organisasjon. Dette blir meget godt forklart i det neste sitatet:

"Hos den oppvoksende slekt ser man ofte en viss tendens til å opphøye individualiteten - et ønske om å handle fritt og tenke fritt, som det så smukt heter. En som har denne tendensen, en "fritenker", uttrykker et individuelt ønske om uavhengighet. Han vegrer seg fra å bli "bundet" av en samling regler eller vedtekter. . . Det er vanskelig for ham å underordne seg teokratisk myndighet eller den teokratiske organisasjons representanter. Det er bedre at vi alltid på den bibelske måten anerkjenner den teokratiske ordning som bevirket at vi fikk sannheten, og at vi føyer oss etter den i stedet for å stritte imot den bare fordi vi enkelte ganger ikke forstår hvorfor enkelte ting blir gjort slik de blir." Vakttårnet. 1 okt. 1956, side 444.

"Det er et krav innen Jehovas organisasjon å være lydig mot og respektere hans teokratiske organisasjons representanter. "De eldste som er gode forstandere, skal aktes dobbelt ære verd, mest de som arbeider i tale og lære." Vakttårnet. - 1. okt. 1956, side 445.

Dette viser viser oss på en tydelig måte hva som er viktig i Jehovas Organisasjon. De som anerkjenner den "teokratiske ordning" har ikke behov for, eller ønske om å handle eller å tale fritt, de skal heller samle seg om og slutte opp om de regler og vedtekter som Organisasjonen har framlagt, selv om de ikke alltid forstår disse. På den måten viser de at de anerkjenner den teokratiske ordning. De stoler på at "Guds Organisasjon" vet hva som er best for oss. Se bare på hva som sies om dette i Vakttårnet:

"Hvis du er likegyldig og lar andre tenke for deg når det gjelder religiøse spørsmål, kan du ikke vente å oppnå Guds gunst."
Vakttårnet. 1. juli 1964. s.295.