|
|
|
Vakttårnets Kyniske Spill med sine medlemmers liv og helse Selskapet Vakttårnet har opp igjennom sin historie forfektet en del underlige oppfatninger om helse, medisin og om menneskekroppen. Helt opp til 1986 hadde de for eksempel følgende oppfatning om hjertet:
Hundrevis av år etter de fleste andre har Brooklyn endelig kommet fram til hva hjertet egentlig er. Det neste sitatet som også er hentet fra Vakttårnet og påpeker ganske korrekt at denne oppfatning var vanlig for flere tusen år siden men nevner ikke med et ord at de selv hadde hatt denne gamle oppfatning opptil da:
Det forteller faktisk en hel del om Vakttårnledelsens kunnskapsnivå i biologi når de fra helt fram til 1986 forfektet flere tusen år gamle oppfatninger om menneskets hjerte. I den samme perioden mente faktisk også Vakttårnet at hjertetransplantasjoner påvirket mottakerens personlighet:
Det som imidlertid historisk sett først og fremst kom til å få betydning for Vakttårnets motstand mot blod som kom på begynnelsen av 1940 tallet var deres nærmest rabiate motstand mot vaksinasjoner. I 1920 og 1930 årene tordnet bladet Den Gylne Tidsalder mot vaksinasjon og skrev blant annet om denne praksis i USA:
Bladet argumentere videre på samme side at vaksinasjonen utsatte folk for "syfilis, stivkrampe, cellutitis, rosen, pyæmi, koldbrand,". Argumentasjonen ligner i det hel tatt til forveksling på dagens argumenter mot blod som også hevdes å være brudd på Guddommelige bestemmelser.
Akkurat som med blod i dag var man dengang opptatt av at barna ikke skulle få vaksine:
Etterhvert som et fullstendig overveldende bevismateriale til fordel for praksisen med vaksinasjon fortsatte å stømme inn i 30 og 40 årene stilnet Vakttårnets voldsomme propaganda av og lederne lot den dø en stille død.
Da transplantasjoner begynte å bli vanlige ble Brooklyn tatt litt på sengen og ga først uttrykk for at det måtte være opp til hver enkelt hvorvidt de ville benytte seg av slikt, for i 1962 skrev man: "Er det noe i Bibelen som taler imot at ens øyne (etter døden) kan bli gitt til et levende menneske ved hjelp av transplantasjon?
Men så i 1968 hadde Lederne i Brooklyn fått tenkt seg om og slo til med følgende, mer tradisjonelle avgjørelse:
Men som vanlig forandret "Gud lov" seg igjen. Det som hadde vært "kannibalisme" og følgelig et brudd på "Guds lov", ble plutselig igjen en "samvittighetssak", ingen forklaring ble gitt, ingen beklagelse ble uttrykt:
Dobbelt bokholderi Det er av naturlige grunner umulig å vite hvor mange Jehovas vitner som fikk sin helse ødelagt i de 12 årene da transplantasjoner var "kannibalisme", men noen ble det nok. I spørsmålene om vaksinasjon og transplantasjoner ble Vakttårnets ledere innhentet av virkeligheten, men hva med blodtransfusjoner? Virkeligheten har på samme måte innhentet Selskapet Vakttårnets Ledere i dette spørsmålet, men blodforbudet synes å være svært dyrbart for dem. Vakttårnet skryter gjerne av at de har "trofast holdt seg borte fra blod i enhver form". Vi får dette tydelig dokumentert i følgende sitat:
Medfører denne påstanden riktighet? Har de "holdt seg borte fra blod i enhver form"? La oss se. I Vakttårnets siste og nyeste "blodbrosjyre" står følgende å lese:
Dette sitatet viser klart at Vakttårnets blodforbud er både inkonsekvent og meningsløst. Det sies at Jehovas vitner ser det slik at de "utelukker overføringer av fullblod, pakkede røde blodlegemer og plasma og også av hvite blodlegemer og blodplater." Så fortelles det videre at de ikke utelukker bruk av noe som de kaller "slike ting som albumin, immunoglobulin og hemofile preparater." Folk flest og vanlige Jehovas vitner har ingen anelse om hva albumin, immunoglobulin og hemofile preparater ER. De vet ikke at disse "ting" som Vakttårnet kaller dem er BLODKOMPONENTER, akkurat som f. eks de "forbudte" hvite og røde blodlegemer er. Som vi ser forsøker Vakttårnet å unngå å kalle disse "tillatte" blodkomponentene ved sitt rette navn men bruker ord som "ting" og "fragmenter" for liksom å skape det inntrykk at det dreier seg om nærmest mikroskopiske deler av blodet. Argumentet er at man kan tillate disse fordi de utgjør en så liten "mengde":
Hvis det er "mengden" som gjør at disse blodkomponentene er "tillatt" er ikke det særlig konsekvent. Det kan for eksempel nevnes at hvite blodlegemer som står på Vakttårnets liste over "forbudte" blodkomponenter utgjør under 1% av det samlede blodvolum. Albumin, som som er på Vakttårnets liste over "tillatte" blodkomponenter utgjør faktisk ca 2% av det totale blodvolum. Kan det virkelig sies at en organisasjon som forbyr transfusjon av èn blodkomponent og tillater transfusjon av en annen holder seg borte fra "blod i enhver form". Hva er det som gjør blodkomponenten hvite blodlegemer uakseptabel for Vakttårnet, mens blodkomponenten albumin er akseptabel? Hva er det som gjør blodkomponentene immunoglobulin og faktor VIII og IX mer akseptable enn røde blodlegemer og blodplater? Hvor står dette skrevet i det som Vakttårnet kaller "påbudet" i Apostlenes gjerninger 15: 28, 29; 21: 25.? Saken blir imidlertid ennå mer meningsløs når Vakttårnet forbyr bruk av blodplasmaet. Grunnen til dette er at nettopp blodkomponentene albumin, immunoglobulin og hemofile preparater, sammen med vannet i plasmaet utgjør ca 99% av blodplasmaet! Hva slags mening er det i å forby et Jehovas vitne å ta imot en transfusjon av blodplasma, samtidig som man har tillatt bruk av 99% av det samme plasmaet? Vakttårnet når nye høyder av inkonsekvens når de krever at man ikke skal spise mat som innholder globuliner, mens det er "tillatt" for Jehovas vitner å motta den samme globulinen intravenøst!:
Det er ikke bare i spørsmål om vaksinasjon og transplantasjoner at Vakttårnet er inkonsekvent og vinglete. Som vi har sett har Vakttårnets forsøkt å gi inntrykk av at de "tillatte" preparatene, "albumin, immunoglobulin og hemofile preparater." egentlig ikke er blod. Vi vil derfor for ordens skyld dokumentere at Lederne i Brooklyn er fullt ut klar over at det dreier seg om blod og at de har vært det lenge:
Som det klart framgår av dette siatet er Vakttårnledelsen godt kjent med at de ovennevnte preparater er blodkomponenter. Legg også merke til at de kaller framstillingen av disse preparatene "å bryte Guds bud som forbyr bruken av blod!" Noen år senere har de altså selv satt igang en praksis som ifølge deres egen definisjon fra 1964 innebærer at de bryter "Gud bud". Flere inkonsekvenser Vakttårnet henviser til at man ifølge bibelen skulle "la blodet renne ut og dekke det med jord". Dette er den ENESTE grunnen til at Vakttårnet ikke tillater Jehovas vitner å lagre sitt eget blod forut for en operasjon. Autotransfusjoner er forbudte på grunn av lagringen. Vakttårnet sier:
Hverken representantene for sykehuskontaktutvalgene, Vakttårnets ledere, eller det enkelte Jehovas vitne vil kunne gi noe fornuftig svar når noen spør dem hvor det står i Apostelgjerningene at det er dødssynd å ta imot hvite blodlegemer, men en samvittighetssak om en vil ta imot albumin. Like vanskelig blir det for dem å gi noe fornuftig svar på den inkonsekvens det er å forby Vitnene å tappe og lagre sitt eget blod, samtidig som de tar imot preparater som er framstilt av tusenvis av liter LAGRET blod. Det utgjør også enda et bedrag å påstå som Vakttårnet gjør i følgende sitat:
Som det framgår av sitatet skal Jehovas vitners avstandtagen fra blod ha gitt "beskyttelse" mot "fryktelige sykdommer" Dette medfører absolutt ikke riktighet. Det en kjent sak at det knapt nok finnes noen gruppe som har vært mer utsatt for smitterisiko via blod enn blødere. Og de Jehovas vitner som er blødere var og er (gjennom faktor VIII og IX) eksponert for denne risiko i hele den perioden da mange blødere fikk HIV, før man begynte å varmebehandle preparatene, (noe som dreper HIV viruset). Uten tvil ble flere av de blødere som var Jehovas vitner også smittet med HIV, men dette får man naturligvis aldri lese noe om i Vakttårnlitteraturen. Antagelig er det også blitt smittet en del Jv-blødere i Frankrike og Tyskland i den siste skandalen der den ansvarlige for blodbankene hadde unnlatt å ta i bruk prosedyren med oppvarming. Dette vil vi heller aldri få lese om i Vakttårnet. Jehovas vitner advares på det sterkeste mot å snakke om tro, med leger og dommere, det heter at da vil disse tro at de har med fanatikere å gjøre. Vakttårnets Ledere vil for enhver pris unngå at et Jehovas vitne skal uttrykke seg på den svært utvetydige måten som de selv uttrykker seg til sine trofaste tilhengere:
Hva skal dette kyniske skuespill tjene til? Det ovenstående viser at Vakttårnets Ledelse naturligvis er fullt klar over at de i realiteten for lenge siden har oppgitt sitt "standpunkt mot blod". Det er da absolutt berettiget å spørre hvorfor Brooklyn har satt himmel og jord i bevegelse ved å opprette et stort internasjonalt apparat som heter Hospital information services, med underavdelinger ved hvert av Vakttårnets avdelingskontor rundt hele verden som skal "hjelpe" Jehovas vitner til å unngå blod? Er det ikke svært kynisk av Lederne i Brooklyn å forlange at deres medlemmer skal sette liv og helse på spill for et "prinsipp" som de selv for lenge siden har oppgitt? Er det ikke ekstra kynisk når lederne vel vitende om hvordan det virkelig henger sammen bruker sine medlemmer på denne måten for å opprettholde en illusjon om deres standhaftighet mot blod? Hva er det som driver slike mennesker? Kan det være at de nyter det å ha makt over andres liv og død? Eller er det fordi Ledelsen er hjerteløs og kynisk og ikke har mot til å si rett ut: VI TOK FEIL, akkurat som vi gjorde med vaksinasjon og transplantasjon? Disse spørsmålene er det bare de 10 gamle menn i Brooklyn som kan svare på. Bare de kan gjøre noe med dette vanvittige spill av liv helse og krefter. Deres kyniske manipulasjon med millioner av mennesker har allerede kostet titusenvis av mennesker livet og de er antagelig livredde for å innrømme at hele deres dyrebare blodforbud har vært og er humbug fra ende til annen. Noen husker kanskje fremdeles Jim Jones og "Jonestown", der den gale religiøse lederen satte i gang et masseselvmord i 1978 som krevde ca 900 døde, deriblant 260 barn. Vakttårnets "blodforbud" har sannsynligvis kostet mange flere personer livet, men de døde ikke alle på en gang og de ligger ikke alle sammen på ett geografisk sted. De vekker derfor ikke den samme oppmerksomhet. Man kan stille spørsmålet, hvor lenge skal dette fortsette? Det er imidlertid lite som tyder på at de gamle menn i Brooklyn har til hensikt å stoppe galskapen. Tvert imot går det mot verre tilstander. Bladet Våkn Opp! for 22. mai 1994 var for en stor del viet til å hylle Vakttårnets barnematyrer som hadde ofret livet for "sin tro". Artikkelen er rystende lesning og gir et godt innblikk i hvordan en ekstrem kult under dekke av såkalt "religionsfrihet" de facto kan drive med barneofring i vår tid. Vi skal komme tilbake til dette bladet i det følgende. Vakttårnets kadaverdisiplin i "blodspørsmål" Det er av avgjørende betydning at leseren har klart for seg i hvilken grad det enkelte Jehovas vitne er fratatt den reelle retten til selv å bestemme med hensyn til medisinsk bruk av blod, da dette dessverre i stor grad er ukjent for de fleste leger og for offentligheten. Naturligvis vil alle som har kjennskap til den medisinske bruk av blod være klar over at det ikke er noen risikofri behandling. Undertegnede vil heller ikke på noen måte si at en voksen person som utfra et fritt personlig standpunkt velger å unngå transfusjoner av blod og blodbestanddeler, ikke skal respekteres. Men når det er sagt er det uten tvil svært alvorlig når en organisasjon under trussel om umenneskelige sanksjoner tvinger sitt eget fullstendig inkonsekvente og direkte feilaktige syn på medisinsk bruk av blod på sine medlemmer i et spørsmål om liv og død. Hvor problematisk og framfor alt tragisk dette kan være blir illustrert på en utmerket måte i en artikkel som ble trykket i bladet Våkn Opp!, som er et av de magasiner som utgis av Selskapet Vakttårnet. Denne artikkelen forteller om en tolv år gammel kanadisk pike som het Lisa som ble innlagt på barnesykehuset i Toronto med diagnosen akutt myelogen leukemi og fikk en blodoverføring mot sin egen og foreldrenes vilje. Artikkelen skildrer den rettsaken som fulgte, ganske detaljert og vi skal se litt på de tankevekkende spørsmålene som ble tatt opp i denne saken. Rettssaken ble holdt i et rom på sykehuset, og den meget syke Lisa deltok etter eget ønske under rettsmøtene. Den fjerde dagen ble Lisa eksaminert av sin advokat og vi skal gjengi denne slik den framkommer i artikkelen. Som en innledning til denne delen av artikkelen skriver bladet:
Det er ingen tvil om at Lisa behersket scenen, ingen dommer ville dømme henne til å motta flere blodoverføringer etter et slikt vitnemål. Og det gjorde ikke denne dommeren heller. For den som har inngående kjennskap til Jehovas vitners såkalte "standpunkt" mot blod, er denne saken imidlertid atskillig mer nyansert enn det den ved første øyekast ser ut som. Det er absolutt ingen tilfeldighet at Selskapet Vakttårnet bringer fram denne hendelsen med en slik detaljrikdom som det denne artikkelen gjør. Det er en slags form for martyrhistorie der denne unge piken blir gjort til en troshelt og et eksempel til etterfølgelse for alle andre Jehovas vitner. Det er slik Vakttårnet vil at alle Jehovas vitner skal opptre, i forbindelse med blodoverføringer, nemlig prinsippfaste mot alle de onde "Sataniske" menneskene som ikke tenker på annet enn hvordan de skal få de påtvunget de "trofaste" en blodoverføring. Et faktum som understreker hvor vellykket Vakttårnets dyktig regisserte "Lisa show" var, er det dommeren i denne saken sa om henne:
Det er synd å måtte si det, men dommeren og advokaten skjønte dessverre ikke at de hadde med en fullstendig indoktrinert og "hjernevasket" ung pike og gjøre. Et ungt ubeskrevet blad som fra spedbarnsstadiet hadde vært utsatt for en vedvarende propaganda med skremsler og kynisk feilinformasjon om medisinsk bruk av blod. De visste dessverre ikke at det de egentlig hørte var en papegøye eller et levende lydbånd ordrett gjenta Vakttårnets klisjèpregende propaganda mot blodoverføring. Hva vet en tolvåring om AIDS og hepatitt? Hva vet en tolvåring om voldtekt? Denne unge piken visste naturligvis lite om alt dette, hun hadde absolutt ingen erfaringsmessig bakgrunn for å forstå slikt i det hele tatt, men hun hadde fra hun var svært liten blitt utsatt for en intens indoktrinering og lært utenat Vakttårnets ensrettede argumenter og propaganda mot bruken av blod, og det var dette hun på en så overbevisende måte "spilte av" for dommeren og en fullstendig trollbundet og overkjørt rettsal, fylt av mennesker som overhodet ikke kjenner til Selskapet Vakttårnet og dets metoder! Hun kunne kjøres fram og brukes av Vakttårnets propagandamaskin som en av deres levende "båndopptagere" som lydig kunne avspille deres budskap servert som sitt eget personlige standpunkt! Uten sin tilknytning Jehovas vitner ville naturligvis Lisa aldri kunnet komme på slike argumenter. Dommeren og retten var på grunn av sin svært mangelfulle kjennskap til Jehovas vitner ikke klar over at hverken Lisa eller hennes foreldre hadde stort de skulle ha sagt i denne saken. De visste ikke at foreldrene og Lisa var drevet av en dyp frykt som er innplantet i dem av Vakttårnet. De visste ikke at i forbindelse med blodoverføringer er Jehovas vitne foreldre ikke berettiget til å fatte avgjørelser som ivaretar deres egne barns beste interesser. Vakttårnets krav er klare på dette punktet. De lærer barnet å resonnere slik at det er bedre at det dør, enn at det skal få blodoverføring. Dette faktum får vi noen klare eksempel på her:
Selv om Lisas, Lenaes Crystal og Adrians foreldre innerst inne gjerne ville at deres barn skulle få blod ville de vært nødt til å nekte dette for hvis ikke ville de som påvist tidligere i boken ha blitt utsatt for meget alvorlige represalier i form av svært strenge sanksjoner. Når man leser denne dypt tragiske historien får man et glimt inn i Vakttårnets mildest talt bisarre tanke og forestillingsverden. Dessverre hadde det ikke spilt noen som helst rolle om disse barna ikke hadde lidd av leukemi, men av en sykdom der blod hadde reddet livet deres. Hun og hennes foreldre hadde ikke hatt noe annet valg enn å nekte uansett. Men Vakttårnet ynder å bringe fram slike saker der til og med legene medgir at en blodoverføring egentlig ikke betyr noe til eller fra, for på den måten å framstille det hele som maktmisbruk fra legene og sykehusenes side! Det er verd og merke seg at nesten alle tilfeller av "martyrium" som trekkes fram i Vakttårnlitteraturen dreier seg om denne formen for leukemi. Den er ganske enkelt Vakttårnets "yndligssykdom" i denne sammenheng. Det synes som om det er svært viktig for lederne i denne organisasjonen å skaffe seg makt over sine tilhengeres liv og død, det er det nærmeste de kan komme til det å være Gud. Du som enkeltindivid betyr lite, du kan gjerne ofres, det er flere der du kommer fra. Beretningen i Våkn Opp! av 22. mai 1994, inneholder forøvrig en noe forbausende nyanse idet den lar barna oppgi den virkelige årsaken til at de ikke vi ha blod. Dette er noe man har advart mot tidligere. Tidligere har Brooklyn vært lite fornøyd med det enkelte Jehovas vitne's naive tendens til å svare ærlig på spørsmål om blodet. Det har derfor blitt gort til et viktig poeng at de lærer seg å omgå disse mer pinlige fakta og lærer seg litt taktikk, og hva de skal svare på slike spørsmål. For og illustrere i hvilken grad det enkelte Jehovas vitne blir "sufflert" og lagt sine ord og "standpunkter" i munnen fra sine leder kan vi gi noen smakebiter fra Vakttårnlitteraturen: "Det er imidlertid IKKE slik at du nekter medisinsk behandling som sådan. Du er bare uenig med legen i HVA SLAGS behandling som skal gis i den aktuelle situasjon. Hvis dette aspektet kommer fra, vil det ofte forandre hele situasjonen både for dem og for deg. Dessuten villleder de deg når de får det til å virke som om blodoverføring er trygt og den ENESTE "livreddende " behandling... Det er viktig at du gjør dette helt klart. Hvordan kan du gjøre det? Du kan svare:
På denne måten kan man snakke både leger, dommere og ikke minst seg selv bort fra det ubehagelige faktum, at man faktisk ER VILLIG til å ofre både sitt EGET og sine BARNS LIV for Vakttårnets skyld, når det kommer til stykket! Ledelsens sterke misnøye med det enkelte Jv's handlemåte skinner også tydelig igjennom i det neste sitatet: "Noen andre spørsmål som ofte blir stilt av leger og dommere er:
Som det framgår av dette er Vakttårnledelsen overhodet ikke interessert i at det enkelte vitne skal besvare slike ubehagelige spørsmål som dreier seg om eventuelle sanksjoner og ubehageligheter fra menigheten, hvis man skulle våge å ta en selvstendig avgjørelse. Naturligvis ønsker ikke ledelsen at vitnet skal forklare hva man kan bli utsatt for hvis man skulle våge å gå imot Vakttårnet, at man blir utstøtt og totalt ignorert, isolert og unngått, av venner slektninger og familie. Ingen som er plaget av sykdom, og kanskje har gjennomgått en alvorlig operasjon, ser fram til en slik behandling på toppen av det hele, med særlig glede, så det er best å holde seg til Vakttårnreglene. Vi får også vite hva som er legers og dommeres egentlige rolle og motiver, de er som voldtektsforbrytere, på jakt etter offer som de kan "krenke". Det at en leges motiv, i motsetning til en voldtektsforbryters, er å redde liv, synes irrelevant i Vakttårnets resonnement. Alle som har en annen mening enn Vakttårnets allmektige ledere er suspekte og er ute etter å "krenke" Selskapet Vakttårnets rett til å bestemme over liv og død for sine trofaste medlemmer, og slikt kan ikke gå upåaktet hen. Det at selskapet Vakttårnets sentrale ledelse, med trusler om sanksjoner, hindrer folk i å ta selvstendige avgjørelser i spørsmål om liv og død, er tydeligvis helt i sin orden. Man leter forgjeves i Vakttårnet etter harmdirrende artikler som kritiserer denslags inngripen i enkeltmenneskers liv, hvis da ikke er en eller annen lege som skulle formaste seg til å snakke med en pasient om hvorvidt han bør motta en blodtransfusjon eller ikke, da skrikes det øyeblikkelig opp om "skremsler og propaganda". Vakttårnet forteller om en 13 år gammel pike ved navn Renate Grosse som hadde fått leukemi og kom på sykehus. Renates mor nektet sykehuset å gi henne blodoverføringer til legenes store fortvilelse. Vakttårnet forteller:
Ja, det kan vel ikke herske tvil om at Vakttårnet ikke hadde noe særlig til overs for denne katolske legens metoder. Tenk å sitte å "utmale på det grusomste at hun snart skulle dø", og til og med "hvordan" det skulle skje. Men denne legens anstrengelser var "forgjeves". Hvorfor var hans anstrengelser forgjeves tro? Jo, fordi Vakttårnets egne trusler og skremsler om død og fortapelse hadde vært mye mer effektive og mye mer langvarige enn det denne stakkars legen kunne klare på den begrensede tiden han hadde. Vakttårnpropagandaen hadde allerede hatt Renate under behandling i 13 år, og dessuten i de grunnleggende første 13 årene da propagandaen uten tvil virket best. Skremslene, var dessuten ikke blitt framført av en fremmed lege men av mor eller far og andre kjente voksne som kanskje hadde lest følgende for henne i en av Selskapets "barnebøker":
Det denne historien også viser er atter igjen at en metode som dette med å "hjernevaske" folk med skremsler og propaganda bare er galt og klanderverdig når det er andre som bruker metoden, som katolikker og lignende. Både 13 år gamle Renate og 12 år gamle Lisa og de andre visste godt hva som ventet dem hvis de skulle gi sitt samtykke til en blodtransfusjon, de ville da bli en av dem som skulle slaktes av Gud. Hjernevasket av vanvittig feilinformasjon, vettskremt av trusler om død og fordervelse hadde hverken Renate eller Lisa eller de andre barna og ungdommene en sjanse. Som de ovenstående sitater viser, er derimot metoden med å utmale hvordan menneskeheten skal "slaktes" og hvor mye "blod" som skal flyte helt på sin plass når det er Vakttårnet som gjør det, da er det bare en kjærlig advarsel, for Jv vil så gjerne redde liv. Et slikt motiv hadde naturligvis ikke denne formastelige og respektløse katolske legen! På vanlige mennesker virker vel dette som en temmelig bisarr affære, men for et Jv er det helt naturlig. Jv er aldri så "lykkelige" som når de kan bevise sin usvikelige lojalitet ovenfor "Guds organisasjon"! En av de mest overbevisende måtene man kan gjøre det på er å applaudere og juble når menneskeheten blir slaktet ned. Eller å ofre sine barn til Vakttårnet ved å nekte dem å få blodoverføring. Spesielt overbevisende er det å "glede" seg når ens nære slektninger som barn, foreldre og søsken blir slaktet. Klarer du å gjøre det er det et strålende bevis på din lojalitet mot "organisasjonen" og dermed Gud. Oppskriften finner man i det gamle Israel under Moseloven, som er Vakttårnets idealsamfunn:
Det utvetydige budskap er: Hvis du ønsker å redde livet må du vise blind lydighet og lojalitet mot Vakttårn- organisasjonen! Det er bare en eneste måte man kan være "lojale mot Guds syn", og det er ved at man blindt underkaster seg Selskapet Vakttårnets ledelse i Brooklyn. Men det er desverre ikke slutt med dette. Det at Jehovas vitner kan "hjernevaske" barn og voksne ved å indoktrinere dem med vanvittig feilinformasjon og skremsler framstilles i Våkn Opp! for 22. januar 1995 som "En seier for barns rettigheter"! Joshua, 15 år nekter å la seg behandle med blod. Det kan vanskelig la seg gjøre å stille en sak mer på hodet enn det Våkn Opp her gjør. Ja, hvilke seier! Tenk å få lov til å dø, med hodet pakket fullt av vanvittig feilinformasjon om medisinsk bruk av blod, og overbevist om at Gud vil forkaste deg hvis du tar imot slik behandling. Tenk hvor fanatastisk fint det er å kunne ha rett til bare å NEKTE å ta imot blod. Ja, nå glemte Våkn Opp! helt å fortelle at Joshuas rettigheter kun strakte seg til hans RETT til å NEKTE blod. Hadde han virkelig forsøkt å utøve sine rettgheter ved å akseptere å ta imot blodoverføring, ville han virkelig fått problemer. Da ville han ikke møtt mye forståelse og toleranse fra noe Jehovas vitner, inkludert hans egne foreldre. For hverken barn eller voksne nyter godt av menneskerettigheter, religionsfrihet eller andre rettigheter. Slike rettigheter og friheter er noe som Vakttårnorganisasjonen vil HA, ikke GI! For og unngå de vanlige innvendingene fra Jehovas vitner om at de som tar imot en blodtransfusjon IKKE blir utstøtt så henviser jeg til deres egen nye bok: JEHOVAS VITNER -FORKYNNERE AV GUDS RIKE. Denne boken slår fast følgende:
Det sier seg selv at alle som har reddet livet angrer noe fryktelig på det. |