HVORFOR SÅ MYE HAT?

Dette spørsmålet blir stilt av Våkn Opp! for 8. september 1997. Det er ingen tvil om at verden ville bli et mye mer hyggelig sted hvis folk ikke hatet hverandre. Når man leser slike artikler som denne kan man lett få det inntrykk at Jehovas vitner er opptatt av å motvirke hat og intoleranse, og det er nok sannsynligvis også hensikten med artikkelen. Ingenting er dessverre lenger fra virkeligheten enn det. Legg merke til at artikkelen er nøye med å understreke at hat også er positivt:

"En positiv og en negativ form for hat
«Hat» blir definert som «heftig uvilje», «avsky», og «hatefull» blir definert som «fiendtlig». Det er naturligvis gagnlig å «avsky» og nære «heftig uvilje» mot noe som er skadelig, eller som er egnet til å virke nedbrytende på forholdet mellom menneskene. Hvis alle nærte denne formen for hat, ville verden avgjort ha vært mye bedre. Men dessverre har ufullkomne mennesker en tendens til å nære et uberettiget hat." Våkn Opp! 8. September 1997, side 3,4.

Dette er et meget viktig moment for Vakttårn lederne å minne om. De har nemlig innført et begrep som de kaller "Bibelsk hat", noe som ifølge dem skal innebære at man "elsker mindre". Slike konstruksjoner gjør det naturligvis også nødvendig å introduserer flere kategorier og på denne måten får vi et nytt begrep, nemlig: "nedbrytende hat" og Våkn Opp! definere hva som menes med dette:

"Et nedbrytende hat er basert på fordommer, uvitenhet eller desinformasjon, og det blir ofte framkalt av frykt, sinne eller en 'forestilling om lidd krenkelse eller skadede interesser', som det heter i en definisjon av ordet. Fordi et slikt hat ikke har et rett grunnlag, fører det ofte til onde handlinger som får folk til å spørre: «Hvorfor?»"
Våkn Opp! 8. September 1997, side 4.

Artikkelen nevner også ulike årsaker til et slikt "nedbrytende hat":

"Alle kjenner noen som har egenskaper eller vaner som av og til kan virke irriterende. Men irritasjon er en ting - et ønske om å skade folk fysisk er noe helt annet. Vi kan derfor finne det vanskelig å forstå hvordan noen kan nære hat til hele folkegrupper, til mennesker som de kanskje ikke engang kjenner. Disse menneskene har kanskje en annen politisk oppfatning eller en annen religion, eller de tilhører kanskje en annen etnisk gruppe, men utgjør dette noen grunn til å hate dem?" Våkn Opp! 8. September 1997, side 4.

Dessverre er det et faktum at folk kan hate hverandre av slike totalt irrasjonelle grunner. Spesielt har vi sett mange eksempel på at ulike religiøse oppfatninger har ført til forferdelige tragedier og utallige lidelser. Våkn Opp! går videre og under neste artikkel med tittelen "En verden som er opplært til å hate" nevnes en rekke ting som, politiske valg, hensynsløse politikere, prester som ønsker å være populære, barn uten oppdragelse, videospill, fremmedhat, rasisme, etc.

Jehovas vitners virkelige holdning til begrepet hat
Den ovennevnte artikkelen sier også blant annet dette:

"Det har sikkert ikke unngått din oppmerksomhet at verden er full av blindt og uforklarlig hat. Du har kanskje selv vært utsatt for hat av en eller annen grunn. Sannsynligvis har du også sagt "Hvorfor?" - og det antagelig vis mer enn en gang ."
Våkn Opp! 8. September 1997, side 3.

De fleste av oss kan vel underskrive på dette. Når man leser slike uttalelser som at: "Disse menneskene har kanskje en annen politisk oppfatning eller en annen religion, eller de tilhører kanskje en annen etnisk gruppe, men utgjør dette noen grunn til å hate dem?" Kan man jo lett få det inntrykk at Jehovas vitner ikke vil hate noen på grunn av dette. Det sies til og med at det å hate noen basert på at de har en annen politisk oppfatning, eller en annen religion, og dermed en annen religiøs oppfatning, så kalles disse grunnene til å hate "totalt irrasjonelle".

Man kan vel vanskelig si seg uenig i dette. Likeledes skulle man tro at det ville være minst like irrasjonelt å hate mennesker som er uenig med Jehovas vitner og som offentlig kritiserer dem? Spesielt i lys av uttalelser som dette:

"Det er ikke noe galt i å argumentere mot feil ved et religionssamfunns lære og skikker hvis man mener at slike feil finnes."
Våkn Opp! 8. September 1997, side 6.

For en som har god kjennskap til Vakttårnet er det imidlertid svært vanskelig å ta slike tilsynelatende balanserte og rimelige artikler som denne siste i Våkn Opp! alvorlig. Hvorfor? Fordi den på ingen måte er ærlig med hensyn til Jehovas vitners virkelige holdninger. La meg dokumentere dette ved hjelp av Selskapet Vakttårnets egen litteratur. Faktum er at i virkeligheten er over 5 millioner mennesker faktisk "forpliktet" å hate meg og mange andre:

"Forpliktelsen til å hate lovløshet gjelder også med tanke på all virksomhet som utøves av frafalne. Vi bør ha samme holdning til frafalne som David hadde. Han erklærte: "Skulle ikke jeg hate dem som hater deg, [Jehova], og avsky dem som reiser seg mot deg? Jeg hater dem med et fullkomment hat; de er mine fiender." (Salme 139: 21,22, EN)"
Vakttårnet. 15. juli 1992, s.12.

Jehovas vitner er faktisk forpliktet til å hate "all virksomhet" som jeg som et tidligere Vitne sysler med. Som man kan se av siste sitatet, er det å være uenig med og forlate Vakttårn organisasjonen synonymt med å "hate Jehova", altså Gud. Personlig har jeg aldri støtt på en slik person. Jeg kjenner noen få som faktisk hater Vakttårnet, men det er jo naturligvis ikke det samme som å hate Gud. Jehovas vitner som konfronteres med Vakttårnets meget ekstreme holdninger, pleier å innvende at dette hat skal gjelde handlinger, ikke personer. Men som sitatet nedenfor viser gjelder dette i høy grad også personer idet man sier at man skal ha "intens motvilje" eller "sterk avsky" for "noen".

"Endelig har vi den betydning av ordet "hate" som vi er spesielt opptatt av i denne artikkelen. Her siktes det til å ha en så intens motvilje mot eller en så sterk avsky for noen eller noe at vi unngår å ha noe å gjøre med vedkommende person eller sak."
Vakttårnet. 15. juli 1992, s. 9.

I det neste sitatet fra Vakttårnet tar ekstremismen fullstendig overhånd idet man her forutsetter en masse premisser som savner enhver forankring i virkeligheten. Det forutsettes at folk som er uenige med Jehovas vitner "hater" Gud, noe som naturligvis faller fullstendig på sin egen urimelighet. Videre forutsettes det at den samme uenighet med Jehovas vitner er synonymt med "opprør" mot Gud, noe som naturligvis er fullstendig latterlig og dessuten vitner om et utrolig oppblåst arrogant syn på Vakttårnet organisasjonens betydning.Videre rettferdiggjøres denne horribelt ukristelige holdning med Davids gammeltestamentlige øye for øye tenking. Det at Jesus introduserte prinsippet om å elske sine fiender ignoreres fullstendig. Dette brukes kun når Jehovas vitner ønsker at andre skal vise dem selv toleranse.

Som man kan se mot slutten av sitatet går Vakttårnet fullstendig over styr og hengir seg til det mest primitive karakter-mord og generalisering. Her blir det å forlate Vakttårnbevegelsen framstilt som synonymt med å "forkaste" Gud. Det å kritisere Vakttårn organisasjonen, er "å hindre dens arbeid". Dette blir så framstilt som "bevisst ondskap", og man går så videre og fastslår at da har det "onde" blitt en "uatskillelig del av deres personlighet".

"Salmisten sa om dem: "Hater jeg ikke dem som intenst hater deg Jehova, og føler jeg ikke avsky for dem som gjør opprør mot deg? Med et fullstendig hat hater jeg dem. De er i sannhet blitt mine fiender. (Salme 139: 21,22. NW) Det var fordi de intenst hatet Jehova, at David så på dem med avsky. De frafalne er blant dem som viser sitt hat til Jehova ved å gjøre opprør mot ham. Frafall er i virkeligheten et opprør mot Jehova. Noen frafalne hevder at de kjenner og tjener Gud, men de forkaster Jehova, eller krav som Bibelen holder fram. Andre hevder at de tror på Bibelen, men de forkaster Jehovas organisasjon prøver aktivt og hindre dens arbeid. Når de bevisst velger en slik ondskap etter at de har lært hva som er rett, når det onde blir så inngrodd at det er en uatskillelig del av deres personlighet, da må en kristen hate (i den Bibelske betydning av ordet) disse som er blitt rotfestet i ondskapen. De sanne kristne har samme syn som Jehova på slike frafalne; de er ikke nysgjerrige etter å få kjennskap til de frafalnes idèer. Tvert imot, de ‘føler avsky’ for dem som har gjort seg selv til Jehovas fiender, men de overlater hevnen til ham."
Vakttårnet 1. Okt. 1993, s.19.

Det er vanskelig å kunne forestille seg et mer klart eksempel på Jehovas vitners virkelige holdning til det å hate, og stiller slike artikler som den ovennevnte i Våkn Opp!, i et underlig lys. Spesielt blir man ganske oppgitt over slike uttalelser som dette:

"Sann religion må være preget av kjærlighet, og det innbefatter også kjærlighet til fiender."
Våkn Opp! 8. september 1997, side 7.

I virkeligheten er slike artikler som denne i Våkn Opp!, ment som et slags "utstillingsvindu" som skal lokke deg inn i "butikken". Som man kan se på sluttet av sitatet fra Vakttårnet 1. Okt. 1993, s.19, ovenfor forutsettes det at man skal overlate "hevnen", eller med andre ord likvidasjonen av disse fryktelige "fiender" av Vakttårnet og dermed Gud selv, til Gud. Dette bringer oss videre til et annet aspekt ved det å hate, nemlig intoleranse.

Intoleranse?
De fleste vil være enig i at den ytterste intoleranse må være å frakjenne andre mennesker deres eksistensberettigelse basert på deres meninger, det være seg politiske, religiøse eller rase. Våkn Opp!, tar blant annet opp problemet med religiøs fanatisme og sier:

"Det å øve vold mot enkeltmennesker - enten de er gode eller onde er ikke å følge kjærlighetens vei. Folk som tyr til vold, viser derfor at de ikke etterligner en kjærlig Gud, selv om de hevder at de gjør det. Forfatteren Amos Oz uttalte for ikke lenge siden: "Det er typisk for religiøse fanatikere . . . at de befalingene de får fra Gud, alltid stort sett går ut på det samme: Du skal drepe. Den guden alle fanatikere dyrker, minner mer om djevelen." Bibelen sier noe lignende: "Guds barn og Djevelens barn kjennes på dette: Enhver som ikke øver rettferdighet, er ikke av Gud, og det er heller ikke den som ikke elsker sin bror. Enhver som hater sin bror, er en manndraper, og dere vet at ingen manndraper har evig liv blivende i seg. Hvis noen sier: 'Jeg elsker Gud' og likevel hater sin bror, da er han en løgner. For den som ikke elsker sin bror, som han har sett, kan ikke elske Gud, som han ikke har sett. Og dette budet har vi fra ham, at den som elsker Gud, skal også elske sin bror.» -1. Johannes 3: 10, 15; 4: 20, 21. Sann religion må være preget av kjærlighet, og det innbefatter også kjærlighet til fiender." Våkn Opp! 8. september 1997, side 7.

Som det så riktig påpekes her minner religiøse fanatikeres Gud mer om Djevelen enn noe annet. Hva er så Jehovas vitners virkelige holdning til dette? Hvordan er den Gud de tror på? Er han en kjærlig og tolerant Gud, eller er han en Gud som får alt det en eventuell Djevel kan finne på til å blekne fullstendig? Vel, vi kan atter igjen henvende oss til Vakttårnets egen litteratur og finne ut av dette. De fleste av oss kjenner til Hitlers "endelige løsning" bedre kjent under navnet Holocaust, der målet var en industriell utryddelse av Jøder, baser på rase, og i vår egen tid, Pol Pots mer vilkårlige utryddelse, av sine egne landsmenn etter kriteriet utdannelse. Disse står for oss som eksempler på en uhyrlig intoleranse og en ufattelig ondskap. Dessverre viser en undersøkelse at Jehovas vitners Gud, får disse ufattelige ugjerningene til å framstå som rene bagateller. Noe som bringer oss til Jehovas vitners "Gode" budskap.