Kontroll over andres tanker

Den som over tid holder øye med Vakttårn litteraturen, som vi i Watchtower Inside gjør, vil legge merke til de ustanselige selvmotsigelsene og ofte totalt motstridende utsagn som blir framholdt. Ofte hylles demokratiske idealer og menneskerettigheter entusiastisk og høylydt. Dette vil (uten tvil med hensikt) få folk til å tro at disse idealene og rettighetene er prinsipper som også det enkelte Jehovas vitne nyter godt av innad i Vakttårn organisasjonen. Dette er imidlertid så langt fra tilfelle. La oss se på noen eksempler på dette. Et typisk eksempel på det vi kan kalle "utstillingsvindu" holdninger, finner vi i de følgende to sitater:

"Noen herskere har prøvd å få kontroll over folks tanker og på den måten frata dem deres frie vilje."
Vakttårnet 15. Februar 1997, side 5.

"Gjennom hele historien har herskere og myndigheter prøvd å få folk til å rette seg etter deres ideer."
Vakttårnet 15. Februar 1997, side 5.

Ja, det er virkelig fæle greier de holder på med disse herskerne og myndightene, dere. Vakttårn lederne føler seg på trygg grunn her fordi de bruker ord som herskere og myndigheter. Ord som det enkelte Jv ikke assosierer sine ledere med. Men Vakttårn ledelsen opptrer og oppfyller i praksis rollen både som herskere og myndigheter ovenfor det enkelte Vitne. Og andre steder i litteraturen kan man finne rikelige eksempler på hvilke holdning denne ledelsen har til frie tanker og fri vilje. En holdning som ikke på noen måte skiller seg fra de avskyelige herskerene og myndighetene:

"Hos den oppvoksende slekt ser man ofte en viss tendens til å opphøye idividualiteten - et ønske om å handle fritt og tenke fritt, som det så smukt heter. En som har denne tendensen, en "fritenker", uttrykker et individuelt ønske om uavhengighet. Han vegrer seg mot å bli "bundet" av en samling regler og vedtekter. . . Det er vanskelig for ham å underordne seg teokratisk myndighet eller den teokratiske organisasjons representanter."
Vakttårnet. 1 okt. 1956, side 444.

Enhver kan forstå at de som har skrevet dette ikke har særlig mye til overs for individets frihet. Her blir handlefrihet, tankefrihet og uavhengighet ganske åpenlyst hånet som dårlige eller høyst suspekte. Et enda klarere eksempel på hvilke kår selvstendig tenkning har i Vakttårn miljøet kan vi se i de tre følgende sitatene:

"Unngå uavhengig tenkning"
Helt fra begynnelsen av sitt opprør drog Satan Guds måte å gjøre tingene på i tvil. Han gikk inn for å fremme en uavhengig tenkning. . .
Hvordan kommer en slik uavhengig tenkning til uttrykk? En vanlig måte er å sette spørsmålstegn ved den veiledning som kommer gjennom Guds synlige organisasjon.
Vakttårnet. 1 juni 1983, s.18.

Kjemp mot uavhengig tenkning.
Likevel er det noen som peker på at organisasjonen tidligere har måttet foreta visse justeringer, og derfor sier de: "Dette viser at vi selv må gjøre oss opp en mening om hva vi skal tro." Dette er uavhengig tenkning. Hvorfor er det så farlig. En slik uavhengig tenkning er et tegn på stolthet, og Bibelen sier: "Stolthet fører til undergang, og hovmod står for fall." (Ordspråkene 16:18) Hvis vi får den tanke at vi vet bedre enn organisasjonen, bør vi spørre oss selv: "Hvor var det vi først lærte Bibelens sannhet å kjenne? . . Ville vi egentlig kunne klare oss hvis vi ikke ble ledet av Guds organisasjon?" Nei det ville vi ikke!"  Vakttårnet. 1 juni 1983, s. 23.

"Vær på vakt mot dem som prøver å fremme egne meninger som strider mot det som kommer fra 'den tro og kloke tjener'." Vakttårnet. 15. mars 1986 s.17.

Man skal "unngå" og man skal "kjempe" mot uavhengig (selvstendig) tenkning. Man skal ikke selv gjøre seg opp en mening om hva man skal tro. Det er til og med farlig! Man skal videre være på vakt ovenfor folk i organisasjonen som fremmer "egne meninger", altså frie selvstendige meninger! Hvem skal så bestemme hva det enkelte Jehovas vitne skal mene og tenke? Jo, det er enkelt, man skal la seg "lede" av "Guds organisasjon". Hvem er det? Jo du gjettet riktig det er lederne i Vakttårnet. De er de samme som omtaler under betegnelsen "den tro og kloke tjener" i det siste sitatet ovenfor. Alle Jehovas vitner må være på vakt mot mennesker innenfor Vakttårnet som fremmer egne meninger som strider mot ledernes meninger. Løft blikket igjen opp til de to innledende sitatene.

Er det ikke ganske åpenbart at Vakttårn lederne også prøver å " få kontroll over folks tanker og på den måten frata dem deres frie vilje."? Og at de prøver å " å få folk til å rette seg etter deres ideer."? Det synes faktisk åpenbart at det er nettopp dette de selv gjør. Disse artiklene er typiske eksempler på Vakttårn organisasjonens schizofreni, dens psykopatiske trekk, der den ustanselig skifter maske eller ansikt. Drevet av trangen til å vise et politisk riktig ansikt utad får vi altså denne liksom hyllest til demokratiske idealer of prinsipper samtidig som disse undertrykkes og alle tilløp til slike systematisk blir trampet ned innad i organisasjonen.

Hvis et Jehovas vitne nekter å oppgi sin frie vilje og sin rett til å tenke fritt og gi utrykk for det, blir vedkommende utstøtt og behandlet som en IKKE person. For Vakttårn lederne handler det om å "tenke riktig"! Vi får en meget god beskrivelse av dette i det neste sitatet:

"En som er utstøtt, kan overvære møtene i Rikets sal som er åpne for offentligheten, såfremt han oppfører seg ordentlig. Det er naturligvis ingen som hilser på ham, og han kan ikke overvære noen møter som blir holdt i private hjem. Menigheten vil ikke tildele ham noe distrikt eller ta imot felttjenesterapporter fra ham. Han kan få eksemplarer av Selskapets publikasjoner til personlig bruk. det han leser, vil kanskje føre til at han begynner å tenke riktig, blir ydmyk og blir tilskyndt til å vende om til Jehova." Organisert for å forkynne om Riket og gjøre disipler. 1973. s. 169.

Vi ser her hvilke sanksjoner som blir satt i verk mot individer som ikke vil "tenke riktig". Dine venner familie og hele din omgangskrets er pålagt av Vakttårn lederne å sky deg og late som du ikke finnes. Bare hvis du begynner å "tenke riktig" vil de kunne begynne å behandle seg som en person igjen. Som vi ser er det absolutt intet samsvar mellom den hyllest av idealer man av og til kan lese om i Vakttårnet og Våkn Opp! Direkte tragikomisk blir det når man finner betraktninger som dette i Vakttårnet.

Det er virkelig sjelden at man finner en så god og treffende beskrivelse av miljøet i Vakttårn organisasjonen. Vi kan la det stå som en passende avslutning:

"Det at man godtar gjensidig påvirkning, er en forutsetning for en dialog mellom voksne mennesker. Hvis ikke det var slik, ville vi tilhøre et merkelig samfunn av umælende kreaturer som tenker, men ikke sier hva de mener, som snakker, men ikke kommuniserer, som eksisterer, men ikke lever i sameksistens." Vakttårnet. 1. sept. 93. side 30.