Norwegian Moon - Reisebrev

15 - Bonaire, Curacoa og Colombia
Juli - 2003

<< -01- 02 - 03 - 04 - 05 - 06 - 07 - 08 - 09 - 10 -11 - 12 - 13 -14 - 15 - 16 - >>

Bonaire
Bonaireer "Europa" og svært godt tilrettelagt for europeere som vil dykke. Det er det fantastisk klare vannet og gode forholdene som gjør det så bra. Vi leide bil og kjørte litt rundt og var på en guidet snorkletur arrangert av det norske paret Ulf og Dedrie fra båten Unicorn. Han hadde vært på "tur" i 7 år og truffet kona på Trinidad og sammen hadde de nå de to guttene Knut og Ole Nicolay. Vi besøkte de om bord en dag og litt senere var de hos oss, for alle var dette storveis spesielt for ungene.

Curacao
Curacaoble litt "andakt" for oss, nå skulle vi endelig se og oppleve øye som Arve tilbrakte viktige år som ung sjømann. Vi ankret opp i Spanish Water som er helt innelukket og har gode fasiliteter på land som passer både for langturseilere og langturliggere. Selve hovedstaden Willemstad var svært koselig og vi fikk en svært god følelse for den plassen. Etter noen dager var det kommet til en ende også for Trude og Pål som tok flyet tilbake til Venezuela derfra. 7 uker med besøk var kommet til en ende for denne gang dessverre.

Så ble det vasking/rydding og fiksing igjen, helt til ungene ikke ville mer. Da tok vi litt snorkleferie i en fin Bay ikke langt unna. Deretter en runde i et Aquarium der mating av haier (Ella og Olav) og delfinshow var det store. Etter det siste hadde Ella bestemt seg for at hun skulle bli en slik jente som skulle ri på delfiner og bli "skutt" opp av vannet av dem når hun ble stor. Etter noen dager hadde vi bestemt oss for å dra videre vestover.

Aruba skulle bli det neste stoppet, men det var litt urolig sjø og det var litt vanskelig å få seilene til å stå. Men det var ikke det verste vindroret ville heller ikke stå så det ble 12-13 timer med tøff håndstyring. Vi kom til nordvestsiden av Aruba om morgenen og hadde tenkt oss videre samme kveld, men jeg var helt "skutt" av det fysiske arbeidet det hadde vært å styre så vi utsatte. Dagen derpå hadde Ann Kristin "magetrøbbel" som alle andre om bord hadde hatt tidligere etter tur, så vi ble en dag til. Aruba er turistøy med stor T for Amerikanere med stor A og masse USD. Heldigvis var det gratis (vi spurte ikke) å bruke strandhotellenes utendørsbasseng som var store og hadde ALT. Eller var det jo å spekulere på vindroret for slikt trøbbel måtte jo ha en årsak. Jeg hadde jo også gitt dette litt "service" på Curacao og mente jeg nå hadde løst problemet.

Dagen etter om kvelden drog vi mot Colombia og hadde planlagt to stopp før Cartagena. Kysten i dette området er etter sigende den 4 verste i verden pga motgående strømmer, elveutløp, konstant kuling fra øst, kastevinder fra land etc. Vi hadde igjen problemer med vindroret, men fant heldigvis raskt ut at hunden lå begravet i ombytting av to tau som overfører kreftene fra vindroret til båtens ror (altså vi fikk motsatt rorutslag og det er jo ikke helt bra). Nå var vi happy og natten gikk så fint at vi bestemte oss for å hoppe over første stoppet å heller seile en dag og en natt til. Været ble noe mer ruskete og det var godt å komme inn i en helt beskyttet fjord på Colombiakysten. Svært mange ting var bra med dette stedet: fine snorkleforhold, fine strender og lokale fiskere som fisket med en landnot som de drog inn når det var nok fisk i den. Men så kom natten med kastevinder så sterke som fy og vi måtte hive ut ekstra dregger akterut for å redusere faren for å havne på land. Vi delte natten mellom oss og passet på så vi ikke havnet på land, men på morgenkvisten røk tauet til ankerene akterut men da hadde også det verste gitt seg.

Etter frokost tok jeg de første sonderingsdykkene etter ankerene som hadde blitt kastet på 15-16 meter. Men det viste seg raskt at vi måtte gå mer systematisk til verks med et "bunnlodd". 14-16 meter gir ikke lang tid på bunnen for søk over et relativt stort område, men heldigvis fant vi enden av tauet som var festet til begge ankerene etter en tid og vi berget begge.
Vi skulle gjerne blitt lenger, men kastevindene om natten og de dype ankringene (nå vet jeg at jeg så vidt klarer å dra ankeret/kjettingen opp fra 20 meter) fristet ikke til gjentagelse, så vi drog mot Cartagena om kvelden. Det ble igjen sånn passe småruskete, men det roet seg på morgenen og vi droppet ankeret utenfor Club Nautico på formiddagen. Vi ble tatt svært godt imot i Marinaen og etter en lang dag i byen gleder vi oss til ytterligere oppdagelser her.

Vi planlegger 1-2 uker her og drar da videre til San Blaze i Panama. Dette avslutter oppsummeringen.

PS Ella har mistet sin første tann, nede (Og vi er 25 kroner fattigere, holder denne trenden seg så må vi med Ella/Olav ut med 625 kr neste gang)