Norwegian Moon - Reisebrev 06

06 - La Curona - Porto

<< -01- 02 - 03 - 04 - 05 - 06 - 07 - 08 - 09 - 10 -11 - 12 - 13 -14 - 15 - 16 - >>

La Curona - Porto
Neste destinasjon skulle nå være Porto i Portugal. Vi drog sent på ettermiddagen, men da det neste formiddag økte på med sjø og vind rett imot valgte vi å gå i smulere farvann og fortøyde i Vigo samme ettermiddag. Der traff vi to Norske båter. Den ene med fire ungdommer fra Oslo på vei til Kanariøyene/Karibien, den andre en stor Collin Archer fra Austevoll på vei til Figueira Da Foz i Portugal. Den var eid av en dame fra Austevoll og en Portugiser fra Figueira. De hadde kjøpt båten for 14 år siden og brukt tiden fra da til å restaurere. De skulle nå flytte til Portugal og var nå egentlig på vei ”hjem”. De hadde lånt kart av S/Y LOYAL/Haugsbø for turen. Båten hadde opprinnelig vært et dykkerfartøy for Televerket, bygget etter Collin Archers tegninger med litt høyere rekke. Båten var så fin at alle som gikk tur utover moloen som beskyttet havnen (det å gå tur syntes å være en svært utbredt aktivitet) stoppet og glodde. Båten var fylt på høyde med de fineste båtene på trebåtfestivalen i Risør. I Vigo produseres det Citroen og sikkert andre biler også så havna var dekket av biler for utskipning.

Når vi er underveis slik langs kystene om natten kan merkingene til fiskebruk være litt skremmende. Noen ganger ser en de bare noen meter ifra og ofte er vi borti den med båten. En natt da jeg hadde albuen på utsiden av rekka så jeg ikke merke før etter at det hadde truffet albuen. Slike ”små” hendelser setter litt støkk i en. Fiskebåter i alle størrelser og en natt til og med en minesveiper kan ofte være en utfordring. Noen ganger er de så små at lanternene neste ikke synes andre ganger driver de med lysfiske og lyser opp store områder. Felles for mange av dem er at de tauer bruk/trål/redskap og seiler frem og tilbake innfor et visst område. Dette fører til at det ikke alltid er like lett å forstå hvor de skal. Her forleden hadde vi den mest interessante opplevelsen om natten så langt. Det var svært mye morild i sjøen, noe som i seg selv er spennende. Men da en flokk på 15-20 delfiner tok til å leke rundt båten ble det virkelig show. Hver delfin og dens kjølevann blir selvlysende nesten som stjerneskudd. Når noen av delfinene svømmer parallelt med båten på 70-80m avstand for så å komme rett imot og svømme under båten minner det meg om torpedoøvelseskyting (det skytes da om natten og torpedoen har påmontert lys), men dette er jo mye hyggeligere.

Leixsus utenfor Porto ble neste stopp, vi var nå i Portugal. Mottakelsen i marinaen var noe av det beste så langt. En ung dame som snakket godt engelsk og som forklarte detaljert om mangt og hint godt fulgt opp med kopier av bykart osv gav oss et godt førsteinntrykk. Da var det liksom ikke så nøye om ikke alle de andre tingene var helt på stell. Dagen etter var vi inne i selve sentrum av Porto. Nede ved elven ligger den mest interessante delen av byen, med gamle (men dessverre svært slitne) hus og trange gater. Vi satte oss etter hvert ned for å spise lunsj. Da vi hadde sittet en stund så vi at rett over gaten hang det et Svensk, Islandsk og et Norsk flagg. Det var tydelig et felles konsulat vi så. På bussturen tilbake til båten ble vi nærmest praiet av en australsk dame som kjente oss igjen fra marinaen. Hun og mannen (som var irsk) var nå på vei fra Irland til Australia etter ca 11 år i Irland. De hadde to barn om bord, og jenta ja hun het Ella. Både den Engelske damen og Ann-Kristin fikk hakeslepp da de oppdaget at de hadde døtre med samme navn. Litt senere på ettermiddagen kom barna bortom og hilste på.