| Vi ankom Oostende på en onsdags morgen. Vi var
nå blitt oppmerksom på tidevannsforskjellen, en marina tar seg
svært mye bedre ut på høyvann enn lavvann (ca 6-8m
tidevannsforskjell). En annen ting som vi skulle bli pinlig klar
over var trafikklysene og trafikkontrollen. Det var rødt og grønt
om en annen og nåde den som ikke fulgte dem. 3 min gange fra
marinaen lå stranden, den ble nå flittig brukt. Lekeapparater på
byens åpne rom ble også utforsket av Ella og Olav. Etter 2 dager
skulle vi dra videre, men da blåste det opp til styrke 6 rett imot
og det begynte å regne. Det var bare å vente på bedre vær. Noen dager senere var vi igjen underveis, men været var heller
ikke nå det beste så vi stoppet i Dunkerque. Her var
tidevannsforskjellen enda større, men marinaen var koselig. Morten
hadde kanskje hatt noen forhåpninger om at det skulle være noe
krigsmuseum der, men det var i alle fall ikke lett å finne.
Dunkerque har vell heller ikke noen positiv klang verken for
franskmenn eller de allierte etter den forsmedelige
panikkevakueringen av allierte styrker over kanalen i 1940. I
Dunkerque la vi første gang merke til alle folkene som var i fjæra
og plukket skjell og kokelure. Grunnen til at vi reagerte på dette
var at det var ekstremt forurenset der. Langs hele turen har vi
sett at i alle havner som ofte er svært urene er det mange som
fisker langs kaiene, vemmelig.
Vi drog nå videre med Cherbourg som destinasjon. Været var godt og
humøret likedann inntil vi begynte å nærme oss Cherbourg. Da
skiftet vindretningen til rett imot og økte gradvis til styrke 6,
Sjøen vokste og strømmen ble sterkere. Der lå vi ca 2 timers
seilas fra Cherbourg, loggen viste 6 knop forover og GPS en viste
at vi drev med 0,2 knop akterover. Det var nå bare å snu med
vinden og følge landet sørøstover. Vi fant en fin skjermet havn
utenfor en by som het Saint Vaast La-Haugue.
Når vi nå med forsiktighet nærmet oss innseilingen til byens
marina oppdaget vi noe annet. Vi kjøpte oss ny dybdelogg før vi
drog og har siden tenkt å kalibrere den, men det trengs ikke mer.
Når loggen viser 1,8 står vi på grunn og det er sånn ca dybden fra
vannlinjen til kjølen. Havnen var en ”tidevannshavn” som kun kan
entres når det ikke var fjære. Heldig for oss at det var sandbunn…
Dagen etter var det Cherbourg. Både byen og havnen/marinaen var
fin. Inne i byen var det flere åpne plasser med lekeapparat som
ungene brukte flittig. Her møtte vi også en hyggelig Belgier som
var på tur hjem med båten etter ferie. Han hadde lyst til å seile
i Norge (Nord Norge) og spurte og grov om dette. Han gav oss
strøm/tidevannstabellen for området sør for oss som vi brukte
flittig i fortsettelsen. Han ”overtalte” oss også til å kutte ut
Brest dersom vi ikke hadde spesielle ønsker om dette fordi alle
fasiliteter lå svart langt unna marinaen. Han mente at
Camaret-Sur-Mer var en mye hyggeligere plass.
Som sagt så gjort Camaret-Sur-Mer er en gammel fiskerlandsby som
nå er blitt mer en turistby. De store gamle fiskebåtene lå på
stranden i foreskjellige stadier av vrak. Egentlig et svært trist
syn, men tydeligvis et yndet objekt for kunstmalere. Her var en
stor strand like ved marinaen og vi slo opp teltet til Ella der.
Det ble en slik suksess at teltet nå trenger til reparasjon. Det
som også nå er klart er at Ann-Kristin er blitt en habil
steinsamler. I Camaret-Sur-Mer tenkte vi mer over det Norske
flaggets betydning. Det var jo i dette området den tragiske
ulykken mellom en Oddfjell båt og en fiskebåt skjedde, der 4
lokale fiskere mistet livet.
På det lokale kjøpesenteret fikk vi en annen opplevelse. Laks fra
Norge lå på en tydelig plass i kjøledisken, godt merket og med en
mye finere innpakning enn noen annen laks/fisk (selvfølgelig var
den mye dyrere). Opprinnelig hadde vi nå tenkt oss til Lorient,
men en tur om bord til en Franskmann i havnen som kom sørfra rådet
oss til å satse på øyene.
Etter en litt nervepirrende innseilig (disse evinnelige
tidevannshavnene)fortøyde vi i Port Tudy på øya Ile de Groix
utenfor Lorient kl 0030om natten. Da det ble morgen så vi at dette
var en meget fin plass svært lite påvirket av turisme. Selve byen
lå på en liten høyde litt ovenfor havna og hadde mange artige
butikker og fine åpne plasser, fristende øy og område å komme
tilbake til. Hele Bretagne området var svært vakkert både på land
og fra sjøsiden, området er også kjent for sin sjømat og sine
gamle flotte fyrstasjoner. Da kvelden kom sulet vi opp og seilte
videre.
Vi hadde nå tenkt å dra til La Rochelle, men da det frisknet litt
på morgenkvisten drog vi inn til Port Joinville på øya Ile D`Yeu.
Dette var turistplass, det var nesten som å komme til middelhavet.
Spesielt husene ved havnen var hvite med blå lister. Øya hadde
mange sandstrender og fungerte nok som et skikkelig feriested for
Franskmenn. Om kvelden hadde det stilnet av og vi seilte videre.
La Rochelle var et svært hyggelig og overraskende bekjentskap. Vi
hadde ingen forventninger til byen men ble svært positivt
overrasket. Vi kom dit i soloppgang og seilte inn mellom gamle
borger til den gamle havna i byen. Vi lå midt inne i byen bak de
gamle bymurene. Sandstrendene lå en kort spasertur unna og ble
flittig brukt. En tur på akvariet var en stor opplevelse. Det var
skikkelig forseggjort og hadde mange spennende utstillinger.
Ungene storkoste seg (det var synd de ikke kunne ta på
fiskene/dyrene det skulle de så gjerne gjort) de var skikkelig
fascinerte og interesserte. At det på et sted var skilpadder som
gikk fra en dam til en annen rett over der vi skulle spasere var
svært spennende. La Rochelle er en svært fin by, vi kommer gjerne
tilbake. (Hvor mange ganger kommer vi til å tenke det fremover?)
|
