Norwegian Moon - Reisebrev 03

03 - Oslo - Amsterdam
28/7 -

<< -01- 02 - 03 - 04 - 05 - 06 - 07 - 08 - 09 - 10 -11 - 12 - 13 -14 - 15 - 16 - >>

Lørdag 24/8 kl 1600 forlot vi Oslo og Leangbukta for siste gang (forhåpentligvis) og langturen begynte. Første stopp ble Hanstholm i Danmark. Dette er en fiskerihavn med stor F. Fettet flyter, vannet stinker og er skikkelig grumsete. En halvtime etter at vi var fortøyd da vi i mørkningen stod og snakket med en havnebetjent falt Olav på sjøen mellom båten og kaia. Morten stod en halvmeter ifra da det skjedde og hadde tak i hetta på jakka hans men taket glapp. Morten hoppet uti og ved hjelp av Ann-Kristin var vi alle om bord minuttet etter. En varm dusj var nå påkravet for begge. Ikke fordi det var så kaldt, men fordi vi luktet fisk/kloakk.
Vi har snakket alvorlig om det som skjedde og vi tror at alle har lært noe av opplevelsen.

Thyborøn ved utløpet av Limfjorden ble neste stopp. Her så vi først en fiskebåt som het THAILAND uten at vi reagerte noe på det, men da en annen het NORWAY syntes vi at det var litt rart. 3 min gange fra marinaen ligger kjempefine strender som ble flittig brukt. For dansker må kombinasjonen Limfjorden-Kielkanalen gi gode muligheter for å seile i en liten/stor sirkel.

Neste stopp var Den Helder i Nederland. Etter 2 døgn seilas (lengste hittil) i flott vær kom vi dit. Vi lå i Royal Netherland Yacht Club midt inne i havnen på marinebasen der. Her var det definitivt ”stail” og Morten hadde mange tanker om hva Håkonsvern er/ikke er i forhold. Her møtte vi flere tidligere langturseilere og en av dem mente å bla at vi burde seile dikene til Amsterdam.
Som sagt så gjort, søndagen i et stålende solskinn prøvde vi diker og sluser. På dikene (som er svært store) så vi på et stadium minst 1000 seilbåter. De fleste av disse lever antagelig hele livet sitt langt fra havet utafra størrelsen på de marinaene vi seilte forbi, enorme.
Dikene er svært grunne, vi logget største dybde til 8 meter og det grunneste til 2,2. Snittet var 3-4 meter, vi ble aldri fortrolig med det.

Da vi entret marinaen Six Haven i Amsterdam samme kveld, ble vi positivt overrasket over å møte en annen norsk båt. THEA fra Sandefjord med et par på ca 25/30 år og en sønn på 2.
Den opprinnelige planen deres var en rundtripp til Karibien og hjem igjen via Azorene på 10 mnd. De hadde gjort mange gode forberedelser og hadde faktisk fått montert samme type vindror som oss i Kiel. ”Targabøylen” deres derimot liknet et byggstilas (bare mye mer lealøst) og var allerede modifisert med diverse tau. De hadde allerede vært på tur i 4-5 uker og hadde nå besluttet at de ville ta båten på sluser/kanaler fra Amsterdam til Marseille i Frankrike for deretter å seile videre til Kanariøyene. Kanalturen ville ta 4 uker og masten måtte taes ned og stues på dekk. I ettertid fikk vi høre at de skulle gjennom 350 sluser på denne turen. De hadde også store lekkasjer på vannpumpen på Volvoen som stod om bord (fylte maskinrommet på en ½ time) samt diverse kjøleproblemer som måtte fikses først. Ulempen deres var at de ikke hadde særlige kunnskaper om motoren (han visste verken hvor stor den var eller hvor mange sylindrer den hadde).
Møte med THEA var artig fordi det gav oss vår første mulighet til å vurdere våre egne forberedelser opp mot andres.
Dette trenger jo i det store ikke bety noe og vi blir ikke overrasket om vi møter THEA og mannskapet igjen senere, på mange måter var de mer eventyrere enn oss.

I Amsterdam tok vi en rundtur med kanalbåter. Dette hadde vært en fin plass å feriere for Florø Tresnekkelag. De kunne tatt båtene sine som dekkslast tur/ retur Amsterdam og brukt ferien i Amsterdam og omegnen. Amsterdam var fint, men vi hadde nå fått råd om at Boulogne, som vi hadde planlagt som neste stopp (enda en fiskerby) ikke var noe å satse på, men derimot Oostende i Belgia.