I 1999 ble det bevilget 880 mill. kroner via statsbudsjettet. Disse gikk i hovedsak til kirkelig administrasjon, presteskapet og Nidaros Domkirke. De kirkelige fellesråd hadde for samme år 1,8 milliarder i driftsinntekter, men utgiftene var 1,7 milliarder. Dette viser med all tydelighet at vi har mer "kommunekirke" enn statskirke, økonomisk sett. Det er derimot store forskjeller i økonomien kommunene i mellom. I flg. Vårt Land er bilde slik:

Fellesrådene i Sør- Hålogaland får 844,- per medlem, men for Oslo var tallet 314. Nest etter Oslo er det Borg og Nidaros Bispedømmer som får minst. Andel av lønnsutgiftene for henholdsvis Sør Hålogaland og Oslo var 311 og 130 per medlem. 

Felles for alle er at de melder om trange økonomiske kår. Kirken gjør seg mer er avhengig av frivillige gaver. Det er svært bekymringsfullt. I sist Norsk kirkemusikk sto det fire ledige stillinger innefor Oslo fellesråd, bare en av dem var hel stilling. Skal kirken overleve som arbeidsmarked i fremtiden må det en trygg og stabil økonomi til. 

**********