NkofLogo.gif (1634 bytes)

 

Adresser
Avtaler
Informasjon om
NKOF

Dokumenter
Norsk Kirkemusikk

 

Hovedside

 

Nr. 119: Preise, Jerusalem, den Herrn

Dette er en rådsvalgskantate fra Bachs første embetsår i Leipzig. Valget ble holdt mandag etter Bartolomeusdagen (24.august) i Nikolaikirken. Uroppførelsen fant sted mandag 30.august.Kantateteksten er av en ukjent dikter og består av 9 satser. Den avsluttes med fire linjer fra Luthers tyske gjendiktning av det gamle Te Deum laudamus, 1529:

Hilf deinem Volk, Herr Jesu Christ,und segne, 
was dein Erbteil ist.
Wart und pfleg ihr’ zu aller Zeit
und heb sie hoch in Ewigkeit! Amen.

Nr. 120: Gott, man lobet dich in der Stille

Også dette er en kantate til rådsvalg i Leipzig, årstall noe usikkert. Temaet i de seks satsene er lovprisning av Gud for alle hans velgjerninger. Som i den forrige kantaten slutter også denne med en bønn til Gud om hjelp for hans folk, hentet fra Luthers tyske Te deum, her utvidet med fire linjer:

Nun hilf uns, Herr, den Dienern dein, Nå ber vi deg om hjelp og trøst,
die mit deinem Blut erlöset sein! du som så dyrt har oss forløst!
Lass uns im Himmel haben teil Gi oss å dele helgners kår
mit den Heilgen im ewigen Heil! hos deg i kjærlighetens vår!

(Norsk tekst: Ragnar Grøm)

Nr. 121: Christum wir sollen loben schon

Luther hentet som kjent mye av sitt hymniske materiale fra oldkirkens og middelalderens rike kilder. Denne julesalmen hans er en oversettelse og bearbeidelse av "A solis ortus cardine" av biskop Sedulius av Akaia. Bach komponerte sin koralkantate til 26. desember 1724. I de seks satsene har den ukjente tekstforfatter benyttet strofe 1 og 8 uendret i firstemmig koralform, mens de øvrige strofene er omarbeidet til arier og resitativer for de fire solistene.

(NoS 114)

Nr. 125. Mit Fried und Freud ich fahr dahin

Denne Luthers gjendiktning av Nunc dimittis eller Simeons lovsang, har vi sett at Bach har benyttet 1.strofe av i andre kantater (95, 106). Denne er en koralkantate bygd over alle de tre strofene. Strofe 1 og 3 i koralform danner rammen omkring de fire øvrige satsene. I sats 3 finner vi strofe 2 tropert med et bass-resitativ. Kantaten er skrevet til 2. februar 1725, Mariae Reinigung. (NoS 802)

Nr. 126: Erhalt uns, Herr, bei deinem Wort

Denne koralkantaten er bygd over en 7-strofig hymne av sammensatt karakter som figurerte i de fleste salmebøkene på Bachs tid:

Luthers salme:

1. Erhalt uns Herr, bei deinem Wort
2. Beweis dein Macht, Herr Jesu Christ
3. Gott, Heiliger Geist, du Tröster wert

2 tilleggsstrofer av Justus Jonas:

4. Ihr’ Anschlag, Herr, zunichte macht
5. So werden sie erkennen doch

Luthers tyske Da pacem Domine:
6. Verleih uns Frieden gnädiglich

Johann Walters tilleggsstrofe (1. Tim.2.2):
7. Gib unsern Fürsten und aller Obrigkeit

Den ukjente tekstredaktør har benyttet strofene 1,3, 6 og 7 uavkortet, strofe 3 riktignok tropert med alt- og tenorresitativ. De øvrige strofene er fritt omdiktet i en tenorarie (sats 2), arie bass (4), resitativ tenor (5).
Bach komponerte koralkantaten til 4.februar 1725. (NoS 545).

Nr. 158: Der Friede sei mit dir

Opprinnelsen til denne kantaten, tekstforfatter og sammensetningen av de fire satsene har skapt mye hodebry for forskerne, men slik den foreligger i dag, er de trolig bestemt for 3. påskedag, ikke minst på grunn av den avsluttende koralsats, nemlig 5.strofe av Luthers store påskesalme "Christ lag i Todesbanden" fra 1524:

Hier ist das rechte Osterlamm, Her er det rette påskelam
davon Gott hat geboten, som Herren selv lot kalle,
das ist hoch an des Kreuzes Stamm, på korsets stamme ofret ham,
in heisser Lieb´ gebraten, av kjærlighet til alle.
das Blut zeichnet unser´ Tür, Blodet merker nå vår dør,
das hält der Glaub´ dem Tode für, og troen trosser dødens klør,
der Würger kann uns nicht mehr schaden. dens engel må forsvinne.
Hallelujah, hallelujah! Halleluja, halleluja!

(R.Grøm)

På tross av de mange ubesvarte spørsmål er dog kantatens høye kunstneriske kvalitet hevet over enhver tvil.

Nr. 169: Gott soll allein mein Herze haben

Kantaten er komponert til 19.søndag etter pinse, 20.oktober 1726, og er bortsett fra sluttkoralen en solokantate for altstemme. Den ukjente tekstforfatter knytter librettoen til første del av dagens evangelium, Jesu svar på spørsmålet om hvilket bud som er det største i loven: 

Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte - - - - og din neste som deg selv.
Et naturlig valg som sluttkoral var da 3. strofe av Luthers salme: "Nun bitten wir den Heiligen Geist":
Du süsse Liebe, schenk uns deine Gunst, Du kjærlighet, skjenk oss den gunst
lass uns empfinden der Liebe Brunst, at vi lærer kjærlighetens kunst,
dass wir uns von Herzen einander lieben så vi lever sammen til felles beste
und in Friede auf einem Sinnbleiben. og av vårt hjerte elsker vår neste.
Kyrie eleis. Kyrie eleis.

(R.Grøm)

Nr. 190: Singet dem Herrn ein neues Lied

Dette er Bachs første nyttårskantate i Leipzig. Den er dessverre ufullstendig bevart og har vært gjenstand for flere restaureringsforsøk.

Av de sju satsene er inngangskorsatsen den mest betydelige og beherskende. Etter en konserterende korsats: Singet dem Herrn - - synger koret enstemmig "Herr Gott, dich loben wir" fra Luthers tyske Te Deum. Så følger en korfuge "Alles,was Odem hat" med etterfølgende "Herr Got, wir danken dir" + Halleluja. De samme linjene fra Luthers Te Deum føyes også inn i 2.satsen med resitativer for bass, tenor og alt.

Som vi ser, er strofer fra Luther-koraler med i hele 27 av Bachs bevarte kirkekantater. 13 av dem er koralkantater over like mange av Luthers salmer.

 

Øvrige 4-stemmige koralsatser

I forordet til Breitkopf & Härtels utgave av 389 Choral-Gesänge av Bach (Edition Breitkopf 3765), heter det at de fleste (204) er hentet fra kantater, pasjonsmusikk, oratorier og motetter.

De øvrige 185 stammer fra en utgave av 4-stemmige koralsatser av Bach som sønnen, Carl Ph. E. Bach, gav ut i 1784-87. Noen av dem har sikkert hørt til kantater og pasjoner som er gått tapt, mens andre er morgen- og aftensanger og korte gudstjenestesatser etc. Også i denne samlingen er Luther sterkt representert. Vi gjengir endel av dem uten å gjøre krav på å være fullstendig. Nummereringen er fra Breitkopfutgaven.

Nr.66: Dies sind die heiligen zehn Gebot Luthers dekalogsang, 1524
Nr. 74-75: Ein feste Burg ist unser Gott Luthers mest berømte salme, 1529
Nr. 92: Es spricht der Unweisen Mund wohl Luthers gjendiktning av Salme 14
Nr. 95-96: Es woll’ uns Gott genädig sein Luthers gjendiktning av Salme 67
Nr. 107: Gelobet seist du, Jesu Christ Luthers julesalme (fra Juleoratoriet)
Nr. 110: Dies hat er Alles uns gethan (str.7) Luthers julesalme (fraJuleoratoriet)
Nr. 113: Gott der Vater wohn uns bei Luther 1524
Nr. 119: Gott sei gelobet und gebenedeiet Luthers postcommunio-salme
Nr. 133: Herr Gott, dich loben wir Luthers tyske Te Deum,1529
Nr. 206: Jesus Christus, unser Heiland, der von uns Nattverdsalme etter Jan Hus, 1524
Nr. 207: Jesus Christus, unser Heiland, der den Tod Påskesalme 1524
Nr. 218: Komm, Gott Schöpfer Veni Creator Spiritus, pinsehymne
Nr. 221: Komm, heiliger Geist, Herre Gott Fra motetten: Der Geist hilft
Nr. 249: Mit Fried und Freud Luthers "Nunc dimittis"
Nr. 252: Mitten wir im leben sind Fra latinsk sekvens "Media vita in morte sumus"
Nr. 254: Nun bitten wir den heil’gen Geist Tysk pinseleis utvidet av Luther 
Nr. 261: Nun freut euch, lieben Christen Gemein Luthers første salme 
Nr. 317: Dein Will’ gescheh, Herr Gott, zugleich Luthers Fadervår-salme 

(Fra Johannespasjonen)

Nr. 382: Wir glauben all an einem Gott Luthers Credo-salme
Nr. 388: Wär Gott nicht mit uns diese Zeit Luthers gjendiktning av Salme 124

 

Luther i orgelverkene

Orgelbüchlein

Mens Bach var ansatt som hofforganist hos hertug Wilhelm Ernst i Weimar (1708-17), hadde han planer om å komponere en samling mindre orgelkoraler som skulle dekke hele kirkeåret. Bach fikk aldri fullført denne planen. Av de 164 planlagte stykkene var 45 ferdige da han flyttet til Cöthen, og der ofret han seg for andre oppgaver. Boken er beregnet på begynnerorganister og skal lære dem å utføre koraler på forskjellige måter. Koralene er ordnet etter kirkeåret, og vi skal se at Luthers salmer har en sentral plass i samlingen.

1. Nun komm, der Heiden Heiland BWV 599 Ambrosius/Luther:Veni redemptor gentium
6. Gelobet seist du, Jesu Christ BWV 604 Luthers julesalme
8. Vom Himmel hoch da komm ich her BWV 606 Luthers julesalme
9. Vom Himmel kam der Engelschar BWV 607 Luthers julesalme
13. Christum wir sollen loben schon BWV 611 Sedulius/Luther: A solis ortu cordine
18. Mit Fried und Freud ich fahr dahin BWV 616 Luthers tyske Nunc dimittis
27. Christ lag in Todesbanden BWV 625 Luthers påskesalme
28. Jesus Christus, unser Heiland, der den Tod BWV 626 Luthers påskesalme
33. Komm, Gott Schöpfer, heiliger Geist BWV 631 Maurus/Luther: Veni Creator Spiritus
36. Dies sind die heil’gen zehn Gebot BWV 634 Luthers dekalogsalme
37. Vater unser im Himmelreich BWV 635 Luthers Fadervår-salme

Clavierübung, del 3

Tredje del av Clavierübung ble utgitt i 1739 og inneholder en rekke større og mindre forspill over katekismussanger og salmer til ordinarieleddene i gudstjenesten - også kjent under navnet "Orgelmessen". Hver av koralene behandles to ganger, en stor bearbeidelse med pedal og en mindre for manual. Unntak er "Allein Gott in der Höh’ sei Ehr" som har èn stor og to mindre. Tilsammen består Clavierübung 3.del av 21 verk, hvorav hele 12 behandler Luther-koraler.

Av Luther-koraler finner vi følgende:

Nr.10: Dies sind die heil’gen zehn Gebot BWV 678 pedal 
Nr.11: Dies sind die heil1gen zehn Gebot BWV 679 manual
Nr.12: Wir glauben all’ an einen Gott BWV 680 pedal
Nr.13: Wir glauben all’ an einen Gott BWV 681 manual
Nr.14: Vater unser im Himmelreich BWV 682 pedal
Nr.15: Vater unser im Himmelreich BWV 683 manual
Nr.16: Christ, unser Herr, zum Jordan kam BWV 684 pedal
Nr. 17: Christ, unser Herr, zum Jordan kam BWV 685 manual
Nr. 18: Aus tiefer Not schrei ich zu dir BWV 686 pedal
Nr. 19: Aus tiefer Not schrei ich zu dir BWV 687 manual
Nr. 20: Jesus Christus, unser Heiland, der von uns BWV 688 pedal
Nr. 21: Jesus Christus, unser Heiland, der von uns BWV 689 manual

(Luther har 2 salmer som begynner med "Jesus Christus, unser Heiland", den ovenfor nevnte er en nattverdssalme som er en fri gjendiktning av Jan Huss’ salme "Ihesus Christus, nostra salus" og den andre som er Luthers egen påskesalme. For å skille den fra hverandre, føyer man til de første ord i 2. linje "der von uns" og "der den Tod (überwand)").

 

 

Kanoniske variasjoner

Vom Himmel hoch da komm ich her BWV 769

Av de 5 kanoniske variasjonene til Bach er den siste bygd over Luthers julesang "Vom Himmel hoch da komm ich her". Den er et bredt anlagt kontrapunktisk verk i 5 satser som Bach fikk gitt ut i 1748 i forbindelse med opptagelse i den musikkvitenskapelige forening i Leipzig.

Schübler-koralene

Ingen av de 6 Schübler-koralene bygger på Luther-salmer

Achtzehn Chorale von verschiedener Art

Av de 18 koralbearbeidelsene som Bach gav ut mot slutten av sitt liv, er hele 8 bearbeidelser av Luther-koraler:

Nr. 1: Komm, heiliger Geist, Herre Gott BWV 651 (Veni sancte Spiritus)
Nr. 2: Komm, heiliger Geist, Herre Gott BWV 652 - - -
Nr. 9: Nun komm der Heiden Heiland BWV 659 (Veni redemptor gentium)
Nr.10: Nun komm der Heiden Heiland BWV 660 - - -
Nr.11: Nun komm der Heiden Heiland BWV 661 - - -
Nr. 15: Jesus Christus, unser Heiland BWV 665 (Jesus Christus, nostra salus)
Nr. 16: Jesus Christus, unser Heiland BWV 666 - - -
Nr. 17: Komm, Gott Schöpfer, Heiliger Geist BWV 667 (Veni Creator Spiritus)

Som vi har sett, er der en sterk og sentral forbindelse mellom Luther og Bach tross de 200 årene som ligger mellom. I hele denne tiden har imidlertid Luther-koralene vært hovedkilden til en eventyrlig kirkemusikalsk blomstring hvorav mesteparten trolig er gått tapt. Men av det som er bevart, kan vi i fleng nevne opphavsmenn som Lucas Osiander, Caspar Othmayer, Andreas Raselius, Hans Leo Hassler, Michael Prätorius, Johann Hermann Schein, Joachim Decker, Johann Staden, Melchior Vulpius, Dietrich Buxtehude og mange flere som har til felles at Luther-koralene står svært sentralt i deres livsverk.

Hvilken kulturarv vi bringer med oss inn i det nye årtusen!!!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tilbake
 

Ansvarlig for websidene: Ole Jørgen Furdal
Sist oppdatert: 14.11.2000