Redaktørenes offensiv
En gruppe mannlige redaktører har
skapt bestyrtelse i
Saltdal. Beskyldninger om kriminelle forhold
og bevisst
oppnøring rundt rasistiske holdninger
er de verste
eksemplene på den mannlige saltenpostenske
offensiven på Rognan.
Politiet fant ikke grunnlag for å
pågripe redaktørene.
Politiets unnfallenhet i en sånn
sak er opprørende, og
skaper utrygghet. Det er det motsatte
av hva som er
poenget med å ha et politi. Nå
må de vise handlekraft
mot åpenbare ulovligheter. Det kan
synes som at
påstandene fra redaktørene
bare er et tilfeldig eksempel
i en hel rekke av generaliseringer og
trakkaseringer.
Å beskylde folkegrupper for lovbrudd
er krenkende, og
det finnes beskyttelse mot slike krenkelser
i Grunnloven.
Politiet bør derfor følge
spesielt med redaktørene. Det
er lov for politiet å gripe inn
selv om ikke liv og helse
står på spill. Folk flests
følelse av at noe riv, ruskende
galt er i ferd med å utvikle seg,
noe som sist kom til syne
i et opprop i Nordlans Framtid, bør
interessere politiet.
Utidig og merkelig opptreden overfor nye
innflyttere er
i seg selv ikke straffbart. Også
vanlige folk kan opptre
upassende, ikke minst på besøk
andre steder. Men også
det som ikke er straffbart bør
bekjempes. At en gruppe
mannlige redaktører ikke skjønner
at å spre slik
propaganda virker mot sin hensikt, men
tvert imot
virker mobiliserende for endel folk, forteller
at noe er
galt. De må få klar beskjed
om at denne type opp-
førsel ikke er akseptert.
Hardt arbeid i vedskogen kunne kanskje
være et
tiltak som gjorde at disse godt voksne
mennene fikk
tankene bort fra andre ting enn å
slenge dritt og
usannheter overfor andre. Da ville de
kanskje finne ut
hvordan folk virkelig tenker. Og hva med
å la dem få
møte folket direkte ? Hva om de
måtte stå til ansvar
for folket, fortrinnsvis med hendene på
ryggen,og
fortalte om sin livssituasjon og hvorfor
de gjør som
de gjør. Så kunne også
vanlige mennesker få anledning
til å stille spørsmål,
og det kunne bli lettere å forstå
bakgrunnen for avisas kampanjejournalistikk
på
Rognan. Samtidig kunne kanskje også
redaktørene
få en anledning til å høre
hvordan folk flest tenker. På
det området virker det som om enkelte
av dem har litt
å gå på.
Fritt etter Saltenpostens
lederartikkel 29.10.99