Tør ikkje pressa informere om Rambouillet?

Hartvig Sætra

Ingen av dei avisene som er positive til bombing av Serbia, har
offentleggjort kva som eigentleg står i Rambouillet-avtalen. I og med at
det var den serbiske avvisninga av denne avtalen som førte til bombinga,
skulle ein tru at ordlyden var viktig.
I staden for sjølve avtalen får vi vagt formulerte eller direkte misvisande
opplysningar om ordlyden. Slik som når Peter Raaum (Dagbladet 10.04) i ein
elles balansert artikkel skriv at "serberne forlot Rambouillet med en
avvisning av kravet om  at landets styrker skulle ut av Kosovo,
flyktningene skulle få vende hjem, og trygges av en NATO-styrke."  Dette er
i følgje fredsforskaren Jan Øberg ei svært tendensiøs og bortimot totalt
misvisande tolking.
Det eksisterte dessutan to avtaleutkast i Rambouillet. Det første ville
serberane underskrive, men ikkje albanarane.  Da sette den amerikanske
delegasjonen seg ned i separate forhandlingar med geriljaen, og det blei
laga eit utkast som blei presentert for serberane som eit ultimatum.
"Korfor blei avtalen endra?", spør Øberg, og svarar: "Fordi det verste som
kunne hende for vestlege politikarar og media, var at Jugoslavia sa ja til
avtalen og  kosovo-albanarane nei."

Og Øberg føyer til, etter å ha gått gjennom avtalen punkt for punkt: " Eg
kjenner ingen sjølvstendig stat på denne jorda som ville akseptert ein slik
avtale."
Etter å ha lese Øbergs artikkel, kan alle forstå korfor. Og det er nok
derfor at våre media ikkje gjennomgår det som faktisk står i avtalen. Det
ville vere for avslørande.
Meir om avtalen kan ein lese i Friheten for 9. april.