Randi Sjølie, Finnmark Rød Valgallianse

Kosovoalbanerne trenger verdenssamfunnets støtte, det er det ingen tvil om, både før krigen startet og nå. Det er en vedtatt menneskerettighet å få leve og bo i sine tradisjonelle områder uten å være forfulgt. Men i den gode saks tjeneste har Nato (med usa i spissen og norge på slep) gjort vondt verre. De har påtatt seg rolla som verdenspoliti og satt igang en folkerettsstridig krig mot Jugoslavia. I skrivende stund har de bombet Jugoslavia og Kosovo i fire uker. Den i og for seg gode hensikten blir daglig gjort til skamme gjennom det gigantiske spillet med menneskelige lidelser og ødeleggelser som utspilles for verdens øyne.

De fleste (iallfall NATO) måtte vite at virkningen av bombinga måtte bli det vi ser i dag: En hevnaksjon overfor kosovoalbanerne med en flyktningekatastrofe som resultat, ødeleggelser og drap for serbere og andre folk i Jugoslavia og en serbisk oppslutning om Milosevic. NATO måtte også vite at krigen ville bli langvarig og at bakkestyrker måtte bli nødvendig for å kunne vinne. Nå går vårt Storting inn for at våre fem F-16-fly skal fortsette å delta i krigen i enda fire måneder, og det er like før bakkestyrker vil bli satt inn. Vi har altså fått en helt annen krig enn den politikerne sa de gikk inn for.

NATO vil ikke stoppe krigen før Milosevic har gitt seg på alle punkter, underskriften skal bombes på plass. Det formelle grunnlaget for NATOs krig er den såkalte Rambouillet-avtalen. NATOS ledere så på dette som en fredsavtale for Kosovo, og stilte krav om underskriving. I virkeligheten er dette en avtale for at NATO skulle overta Kosovo og ha store fullmakter i selve Jugoslavia. Ingen kunne forvente at en selvstendig stat skulle skrive under en slik avtale. Denne avtaleteksten er ikke særlig godt kjent i Norge, og de norske stortingspolitikerne stemte for NATOs krig uten å ha lest den.

Observatørstyrkene som sto i Kosovo før krigen og beskyttet albanerne, måtte trekkes ut da krigen startet. Hatet mellom folkegruppene er blitt uoverstigelig. NATO har ingen troverdig strategi for hvordan albanere og serbere egentlig skal kunne flytte tilbake til Kosovo og forsone seg med hverandre og bo sammen når Kosovos byer og landsbyer etter krigen er rensket for folk, og det meste er ødelagt.

Men finnes/fantes det noe alternativ til NATO-krigen? Konflikten rundt Kosovo var og er kaotisk og vanskelig, og mye av denne etniske konflikten har sin rot spørsmål i historia. Folkegruppene har forskjellig tolkning av hva som har skjedd og hvem som egentlig har "rett" til dette området. Kosovoalbanerne har vært grovt undertrykt av serberne i iallfall de ti siste åra. Tidligere har også albanerne i Kosovo gjort seg skyldige i undertrykking av serberne. Oppdelingen av det tidligere Jugoslavia det siste tiåret og verdenssamfunnets mangelfulle behandling av denne prosessen har betydd mye også for Kosovo-konflikten. Diktatoren Milosevic har utnyttet oppdelingsprosessen til å begå store grusomheter. Situasjonen krevde stor og mangesidig innsats av verdenssamfunnet ved forhandlingsbordene, i hjelpearbeid og fredsprosesser, ikke en bombekrig fra NATO. Fredsprosessen burde vært drevet framover i regi av FN.

Nei, stortingspolitikere, ikke send norske soldater til krigen, trekk Norge ut av den og krev at NATO skal stoppe bombinga. Bruk krigsmilliardene til forhandlinger, flyktningene og gjenoppbygginga av Kosovo. FN må lede fredsprosessen.