Av Kjell Underlid
sentralstyremedlem i Norges Kommunistiske
Parti -
NATO slepp sine dødelege bomber over Jugoslavia, og Noreg deltek
i
angrepskrigen. Arsenala av masseøydeleggingsvåpen er enorme
og dei samla
utgiftene til militærformål svimlande. Gapet mellom fattige
og rike er
enormt og veksande, både her til lands og ikkje minst internasjonalt.
Bergens Tidende kan 24. april d.å. rapportere at stadig fleire
rike og
kvite amerikanarar barrikaderer seg bak gitterportar og tryggleiksvakter
i
eigne buområde. Det finst no om lag 20. 000 såkalla Gated
Communities i
USA, og åtte millionar lever eit slikt liv i inngjerda luksus
i "Gods own
country". Uttapping av lagerressursar og forgifting av luft, vatn og
jord
trugar oss alle, og effektive mottiltak vert ikkje iverksette. Framtidige
generasjonar må betale prisen.
Denne kortversjonen av dei hovudproblema verdssamfunnet slit med ved
overgangen til eit nytt tusenår vil kanskje få mange lesarar
til å vende
blikket og tankane i ein annan retning. Det er ikkje spesielt hyggeleg
å ta
inn over seg slike kjensgjerningar. Men det å erkjenne verda
slik ho er kan
vere eit første steg i retning av å bidra til å
endre henne til det betre.
For at den negative utviklinga skal kunne halde fram som før
må folk flest
godta samfunnet slik det er, og halde seg passive. Dersom folkefleirtalet
derimot krev ein annan utviklingsveg, og stiller makt bak krava, vil
vi
kunne få eit samfunn som er heilt annleis enn det vi har i dag,
og langt
betre. Eit hovudproblem i denne samanheng er at sterke kapitalkrefter,
og
deira medspelarar, ser seg tent med krig og opprustning, sosial
skjeivfordeling og plyndring/forgifting av naturen i den grad dette
bidrar
til å sikre profittmaksimering på kort og lang sikt. Menneske
som let seg
styre av sanningssøking og rettferdskjensle vil då lett
komme til å stå i
vegen for interessene til kapitalkreftene. Det er difor dei vert haldne
under oppsikt av eit omfattande etterretnings- og overvakingssystem
(jfr.
Lund-kommisjonen sin rapport).
I eit slikt system vil oppseding i heim og skule som legg vekt på
humane og
egalitære verdiar kunne bli oppfatta som eit trugsmål mot
den herskande
klasse. Derfor kan vi i framtida forvente at dei delane av den norske
kulturarven som dreg i ein slik retning vert søkt redusert eller
eliminert.
Skulebarn som tidleg lærer at "krig er forakt for liv" (Nordahl
Grieg), "du
skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer
deg selv" (Arnulf
Øverland), "kjemp for alt hva du har kjært, dø
om så det gjelder" o.a. kan
som vaksne komme til å ta slik moral og tankegods på alvor
og motsette seg
eit samfunn som krenkar viktige menneskelege verdiar. Ein meir tenleg
mennesketype, sett frå kapitalkreftene sin synsvinkel, er den
likegyldige
og egosentriske konsument som er forma av kommersialisert, USA-inspirert
masseunderhaldning, dataspel der drap og krig er sentrale element,
valdsfilmar og fordummande og forsimplande reklame.
Svaret på desse utfordringane må vere å fostre eit
engasjement mot krig og
militarisme (og for fred og nedrustning), mot sosial urettferd (og
for
rettferd) og mot miljøøyeleggingar (og for ei bærekraftig
utvikling). Eit
slik ekte engasjement vil alltid vere tredelt, dvs. samansett av tankar
(forståing, analysar, kunnskapar, overtydingar, tru på
at det nyttar o.a.),
kjensler (glede ved framgang for det ein arbeider for, sinne og tristheit
ved tilbakeslag, harme ved urett osb.) og handlingar (kollektiv og
organisert verksemd for å realisere ideala).
Eit slikt sannings- og rettferdssøkande engasjement, som må
vere sterkt og
delt av mange, er snart den einaste framtidsvona som ein kan setje
si lit
til i desse bombetider.