Hans Berger, NKU
For noen måneder siden besluttet vår kristne regjering å foreta visse utskiftninger av ministerpostene. Begrunnelsen for at Fjærevoll, Dørum og Løwer ble omplassert var manglende eller uklar. Nå er ikke regjeringen Bombevik noen ordinær regjering. Om ministeren sjøl eller en statsråd blir syk, slås det stort opp i presse og TV, image har visst blitt det viktigste. Image er også viktig når Norge går til krig (unnskyld, Bombevik, "begrenset militær operasjon for å hindre en humanitær katastrofe"). Rett mann (kvinne) på rett plass er nødvendig for å gi TV-norge de rette, humane assosiasjoner til en kristen regjering.
De første ukene etter NATOs folkerettsstridige angrep på rest-jugoslavia, holdt både Bombevik selv og Vollebæk seg feigt unna plagsom mediadekning. Det hadde vel med påsken å gjøre. Langt mer passende er det når vår nyutnevnte kvinnelige forsvarsminister griner på skjermen fordi "ansvaret ved å være forsvarsminister i krig er så tungt". Eldbjørg Løwer kan slappe av. Hun har både krigerne i Venstre, TV-Norge og NATO i ryggen.
Krigen som NATO har startet i Europa, fører til en kraftig høyredreining på alle samfunns-områder. TV og aviser blir reine redskaper for NATOs psykologiske krigføring. Den ensidige medieframstillingen av serberne som djevler og voldsforbrytere gir resultater: "Utslett dem!", har blitt et vanlig utsagn i debatter og spørreundersøkelser om krigen. Det blir lansert forslag om at flyktninger som kommer til Norge må dokumentere sin politiske bakgrunn, og at etterretningstjenesten skal granske denne. En annen Venstre-kriger, nyutnevnt justisminister Odd Einar Dørum, tar til orde for opprettelse av et eget politidirektorat i Norge. Slik utenomparlamentarisk organisering av politiet har vi hatt før - den gangen vår driftige justisminister avanserte til fører.
Man kan spørre seg hvem som egentlig står egentlig bak de strategiske utskiftningene i Norges regjering. Er dette et ledd av NATOs indre strategi? Angrepet på rest-jugoslavia var nok grundigere planlagt enn hva vi hittil har trodd. Hvorfor var det for eksempel så viktig å få Polen, Ungarn og Slovakia inn som nye NATO-medlemmer rett før angrepet.