Av Hans Berger

NATO likviderte sannheten i rest-jugoslavia for 2 ½ måned siden, da out-of-area ble gjort om til praksis ved massiv bombing, tiltagende dag for dag. Å forvalte sannheten på Balkan var spesielt viktig ettersom angrepet både stred mot folkeretten og en hver fornuft. NATO har profesjonelle folk til slikt. De TV-vennlige fjesene til Jamie Shea og Walter Jertz minner mest om underholdningsfigurer som Black Addar og tyskerne i allo, allo der de står og doserer om collatereal damages med et flir om munnen. Collateral damages betyr blant annet bombing av sivile serbere og kosovoalbanere med ulovlige cluster-bomber. Og, det har vist seg at angrepene på de sivile ble gjort med fullt overlegg. En spansk NATO-pilot har gitt svært kompromitterende opplysninger om hva som virkelig skjedde over Serbia: -flere ganger protesterte obersten vår overfor NATO-sjefene på at ikke-militære mål ble valgt. Han ble kastet ut med forbannelser om at amerikanerne ville framføre klager på den spanske hær, først via Brüssel, så til forsvarsministeren. En annen gang kom det en kodet ordre fra amerikanerne om å slippe anti-personell-bomber over byene Pristina og Nis. Obersten nektet å utføre den, og noen dager seinere kom ordre om overflytting av ham.

NATO-angrepet var en fiasko fra første dag. I krigspropagandaen het det at hensikten var en begrenset, fredsopprettende "kampanje" for å hindre en humanitær katastrofe. Resultatet ble det stikk motsatte for alle parter. Store områder midt i Europa er ødelagt for generasjoner på grunn av bruken av fortynna uran i prosjektilene. Adriaterhavet er fylt med udetonerte bomber som truer italienske fiskere, mens de første drepte NATO-soldatene etter invasjonen i Kosovo omkom av sin egen medisin udetonerte splintbomber i en skolegård.

Krigshandlinger utløser flyktningestrømmer uansett. Men NATO-propagandaen har naturligvis lagt all skyld på den angrepne part: rest-jugoslavia. Så lenge UCK-banden har vært NATOs forlengede arm på bakken blant annet i direkte samarbeid med norske spesialstryker har også UCK vært et legitimt mål for Jugoslavias stryker. Man trenger ikke ta stilling i konflikten for å innse det. UCK har pekt ut militære og sivile bombemål for NATO, og har drevet terror mot både serbiske og kosovoalbanske sivile. Men for å dekke over at NATO bærer hovedansvaret for den hittil største tragedien på Balkan, fortsetter den fullstendig ensidige framstillinga av serbere som monstre. Noen av de verste eksemplene på ensretting i norske media har vært VGs lederartikkel som i klartekst fortalte leserne at vi nå måtte unngå debatt og motargumenter i pressen, for ikke å svekke krigsviljen. I Aftenposten spekulerer utenrikskommentator Aasmund Willersrud i fullt alvor om det er genetiske forhold hos serberne som gjør dem spesielt disponible til å utøve massemord, et slags "serber-gen". Noe av den samme rasismen finner vi i framstillinga av den massive NATO-motstanden i Jugoslavias naboland Hellas. Grekerne skal være serbernes "blodsbrødre", det skal være grunnen til at 99% av Hellas befolkning protesterer mot NATO-overgrepene på den andre siden av grensen.
 

Det begås overgrep i krig. Krig i seg selv fører til forråelse og overgrep. NATO har for sin del flyttet grensene svært langt, både når det gjelder selve hensikten med "forsvars"alliansen og toleransen for voldsbruk og destabiliserende aksjoner midt i Europa. Massemedia fortsetter å følge lydig opp.

Nå mangler snart bare at NATO gjør førsteslagsstrategien med kjernevåpen om til praksis.

Hans Berger