Fra Roger Hardy
Porsgrunn RV
I Aftenposten lørdag 17. april 1999 innleder de to journalistene Halvor Hegtun og Per Anders Johansen sin artikkel slik: "Norge er i krig for første gang siden 1945. Det skjedde uten skriftlige redegjørelser, langt på vei uten debatt. Bare et av syv partier på Stortinget behandlet saken formelt i stortingsgruppen. Men så er da også krig noe helt spesielt...."
Det norske Stortinget tok ballen på hælen og sendte Norge ut i sin første krig siden 1945. En angrepskrig på en suveren stat uten dekning i Folkeretten. FN har møysommelig bygd seg opp til å bli verdens beste fredsinstrument. Nå er organisasjonen overkjørt og undergravd av Nato.
Når denne konflikten en gang er over, så må Stortingets behandling av denne saken opp til granskning.
Porsgrunn RV er i mot den etniske rensingen som Milosevic står i spissen for. Men like fullt mener vi at det var helt feil å sende bombefly innover Kosovo og Serbia. Denne konflikten kan ikke bombes til en god og varig løsning for alle involverte parter. Det vil heller sementere de konfliktene som allerede ligger der.
Nato gikk til krig for å hindre en
"humanitær katastrofe". Humanitære hensyn er aldri stormaktenes
reelle motiv for å gå til krig. Og USA, som i prinsippet leder
Nato, har aldri latt humanitære hensyn styre landets utenrikspolitikk.
Motivasjonen er politisk makt, økonomiske interesser eller behovet
for å vise at den som ikke retter seg etter deres pipe - straffes.
NATO hadde en "fredsplan". Rambouillet-avtalen. Den inneholder mange omstridte punkter. F. eks. Kosovo skal innføre markedsøkonomi. Nato tropper kan stasjoneres og bevege seg fritt på Serbisk territorium. Hva har disse punktene å gjøre med fred i Kosovo? Rambouillet-avtalen var ikke en rein fredsavtale - det var en okkupasjonsavtale! Hvordan kunne Nato forvente at Serbia i det hele tatt skulle skrive under?
Ved å stille sitt ultimatum låste Nato konflikten helt. Med Natos ultimatum var det ikke lenger mulig å inngå et kompromiss. Da var det ingen vei tilbake for Nato og Norges deltagelse i krigen på Balkan.
Noe måtte gjøres? Når en lege står overfor en pasient, som vil dø hvis han tar feil beslutning - tar han seg god tid, før han velger å prøve en behandling. Nato hadde dårlig tid og valgte feil løsning. I "ly" av bombene har serberne intensivert sin etniske utrenskning. Milosevic har styrket sin stilling og en humanitær katastrofe kan ikke lenger unngås. Nå påstår ikke RV at Natos bombing er årsaken til det vi nå kan se på tv hver eneste kveld, men vi mener at det har fremskyndet og forverret situasjonen.
Det var og er ingen fornuftig militær løsning på konflikten i det tidligere Jugoslavia. Bomber kan aldri løse konflikter. Skal det bli en militær løsning må det settes inn bakkestyrker. Det vil føre til en gigantisk opptrapping i volden. Dessuten vil faren for en utvidelse av konflikten øke med varigheten.
Begynelsen på freden på Balkan vil starte i det øyeblikk NATO instiller sitt bomberegn. Det var ingen enkel oppgave å skape fred på Balkan før NATOs angrep og oppgaven er ikke blitt lettere etter tre ukers bombing. Alle som håpet å avverge en humanitær katastrofe ved hjelp av bomber er kanskje ikke like blåøyde lenger?
Roger Hardy, sekretær
Porsgrunn RV