Dag Norum
leder NKP Østfold.

Etter hvert som angrepskrigen NATO har satt i gang på Balkan blir mer og
mer omfattende, får vi mediemeldinger om at sivile mål er truffet, sivile
er drept og folk flykter fra bomberegnet.

All krig er uverdig, og denne krigen er ikke noe unntak. Vi er som
nordmenn, medlemmer av en militærallianse som bomber infrastrukturen vekk
fra et land alliansens ledelse ikke liker. Vi vet alle at det ikke er mulig
å treffe bare såkalte militære mål fra mange tusen meters høyde. Vi vet at
mennesker drepes hver eneste natt fordi Joguslavia ikke vil la seg okkupere
slik Norge ble i 1940.

For det er jo det NATOs diktat egentlig dreier seg om. Alliansen vil
bestemme politikken i en del av den suverene staten Joguslavia, og det skal
føres fram ved krig! Nå er det på tale å utvide krigen med bakkestyrker
også. Har vi ikke hørt dette før?

Var det ikke liknende argumenter for freden og friheten i Sør-Vietnam? Det
endte opp med at bortimot en halv million amerikanske soldater og soldater
fra andre allierte land kjempet en håpløs krig mot et helt folk som til
slutt slo dem ynkelig.

I dag må alle fornuftige og fredselskende mennesker protestere mot selve
krigen mot Joguslavia. Først må myrderiene stanses og de som ikke har
flyktet fra bombene må igjen få kunne sove i senger om nettene, ikke i
tilfluktsrom. Dernest får diplomatiet arbeide, slik det har klart mange
ganger tidligere, også i krigstuende situasjoner. Men det ville vel virke
tillitvekkende om dette diplomatiet ble ledet av diplomater utenfor NATO?

Hva med å be det alliansefrie India opptre som mekler, hva med
forsoningsspesialistene i Sør-Afrika? Kan de hjelpe til med et
sivilisasjonsbidrag der Vesten har sviktet?