Leserbrev 14.04.99

Få konflikter i verden har forhandlinger blitt prøvd så lite som Kosovo, sjøl om krigspropagandaen ønsker å plante i oss oppfatninger av typen "alt er prøvd, vi hadde ikke andre alternativer, noe måtte vi jo gjøre". Jeg kan liste opp en rekke tilsvarende konfliktområder, der "verdenssamfunnet" har hatt uendelighet av tålmodighet.

Natos krig mot Jugoslavia handler ikke først og fremst om Kosovo-albanerne, men om Natos nye angrepskonsept "utenfor område"-strategien. Rambouillet-avtalen viste seg å være en ferdigskrevet "diktat" utarbeidet av amerikansk UD, som en ren okkupasjonsavtale, ikke bare av Kosovo, men av hele Jugoslavia. I avtalens B-del skulle Nato uhindret skal ha adgang å bruke flyplasser, veier, havner og jernbaner i hele Jugoslavia. Nato skulle bl.a ha retten til å overta kontroll over og bruke alt kommunikasjonsutstyr, inklusiv all kringkasting i landet. Heller ikke reelle forhandlinger ble ført: Kravet fra USA/Nato til Jugoslavia var "Godta avtalen, ellers bomber vi". Den formelle begrunnelse for at Norge gikk med i krigen mot Jugoslavia, var at landet ikke ville skrive under denne "fredsavtalen". En rundspørring foretatt av avisa Klassekampen avslørte at knapt noen stortingsrepresentanter hadde kjennskap til innholdet i denne "fredsavtalen". Ingen regjering i verden ville kunne underskrive en slik avtale! Det viste USA/Nato på forhånd. Derfor omdøper vi Rambouillet til det amerikanske "Rambo Yeah!". "Forhandlingene" var et spill for det internasjonale galleriet og en gyllen sjanse for Nato til å teste ut sin nye strategi.

Slik som Torp i tidligere artikkel i LP helt riktig påpeker, manglet det ikke på kritiske røster til valg av metode og advarsler om konsekvensene av krigsplanene, ikke minst fra CIA og Pentagon. New York Times rapporterte at Clinton-administrasjonen hadde fått beskjed om at den etniske rensingen av Kosovo ville bli intensivert dersom de bombet. Men USA/Nato var så fanget av sin egen krigsretorikk at dette i seg selv satte "Natos troverdighet på spill" og var direkte krigsutløsende. Hele verdensopinionen er ført bak lyset av løgn og hykleri. Når USA/Nato sier de gikk til krig "for å hjelpe folk i Kosovo", og "for å unngå en humanitær katastrofe", hadde de informasjon om at det motsatte ville skje. De hadde behov for å bruke flyktningene i sin propaganda for å vinne opinionen for sitt nye angrepskonsept, og starta bombingen uten hensyn til hva som ville skje med kosovoalbanere. Nå blir alle etniske grupper i Jugoslavia ofre for Natos politikk, både i og utenfor Kosovo. Etter bombinga har kosovoalbanere blitt politisk nyttige og dermed verdige flyktninger. De hjelper til å legitimere "vår" krigsdeltakelse og Norge kan vaske sine blodige hender i deres lidelse. Tre millioner kurdere jaget på flukt av tyrkiske militære, blir sjelden vist på TV og noen TV-aksjon til støtte for dem er sørgelig uaktuelt. Å anerkjenne at de som flykter fra dette regimet er like verdige flyktninger, ville jo være å innrømme at vår viktige Nato-alliert er slemme. Det går jo ikke an!

Jeg skal la være å utdype USAs rolle som ledende verdensmester i hykleri og dobbeltmoral. Lisa over støtte til despoter og tyranner ville være for omfattende til å føre opp i et leserbrev. Jeg vil i denne sammenheng nøye meg med et illustrerende og relevant eksempel. Da Tjetsjenia gjorde opprør og ville rive seg løs fra Russland, begikk den russiske hæren overgrep mot sivilbefolkningen. USA kritiserte ikke dette, men tvert i mot applauderte og sammenlignet situasjonen med den amerikanske borgerkrigen, da Lincoln ikke ville la sørstatene rive seg løs. Av alle despoter rundt i verden er det imidlertid BARE de som trosser USAs nye verdensorden, som skal straffes og trues til underkastelse. Overgrepene deres regimer begår får stor mediaoppmerksomhet og brukes for alt det er verdt, demoniseringen blir total og uten nyanser, slik som med Milosovic. Indonesias grusomheter på Øst-Timor, de tyrkiske Nato-generalenes slakt av kurdere, Israels uendelige lange rekke av overgrep og brudd på FN avtaler, Tudjmanns etniske rensing av serber fra Krajina og Øst-Slavonia, kvalifiserer ikke til et eneste fordømmende ord, langt mindre bomber. USAs vurdering av statsledere kan oppsummeres slik: "He is a bastard, but he is OUR bastard". Dette kan til og med illustreres i en og samme person, nemlig Iraks Saddam Hussein. Han har jo vært begge deler. Hans forbrytelse er at han ikke lenger er USA "bastard" som han tidligere var.

Det ideologiske forsvaret av bombinga av Jugoslavia spesielt og USA/Natos nye angrepsstrategi generelt, er den samme som forfatteren Kipling kalte dette "den hvite manns byrde". USAs rolle som selvbestaltet verdenspoliti bygger på den samme som kolonitidas oppfatning om vestens overlegenhet og rett til å fremme Vestens politiske og økonomiske makt på verdensarenaen.

SV ledelsen har stilt seg som ukritiske moralske "ved og vannbærere" for USA/Natos angrepskrig. Jeg må bare slutte meg til forfatteren Georg Johannessen som synes SV-leder Kristin Halvorsen burde søke jobb som flyvertinne på et bombefly. Kom ikke her i norsk valgkampen med myke verdier for barn og unge, når dere støtter terrorisering av barn og unge i Jugoslavia, som snart har levd en måned i bomberom. Jeg slutter meg til fredsforsker Johan Galtungs oppfordring til Erik Solheim om like godt å melde overgang til Fremskrittspartiet. For min del kan han ta med seg Kristin Halvorsen . De har vel plass til en prinsesse til. Heldigvis fins det mange personer med integritet både innenfor og på tvers av den USA/Nato-lojale partiflora som taler sitt parti og galskapen midt i mot. En av dem er bl.a Fremskrittspartiet John Alvheim, som i følge Varden karakteriserer Nato-bombingen som ren terror-bombing som hjelper Milosevic med å gjennomføre etnisk rensing ti ganger så fort.

Med vennlig hilsen

Veslemøy Fjerdingstad

Kongsberg Rød Valgallianse