Norsk Forening for Osteogenesis Imperfecta
The Norwegian Osteogenesis Imperfecta Foundation

Meny:

Foreningen

Diagnosen

OI-Nytt

Ungdomssiden

Lokallagene

Nyttige linker

Diskusjons-forum

Summary in English


Tilbake til
hovedsiden

 

 

 

Intervju med Øystein Olsen

- direktøren i ”Etaten”

De av dere som har fulgt med i føljetongen om TRS sin skjebne, har trolig fått med dere at fra 1. juli i år er skilsmissen mellom TRS og Sunnaas et faktum. TRS vil fra dette tidspunkt innlede et nytt forhold, denne gangen til Etat for rådssekretariater og enkelte helse- og sosialfaglige oppgaver m.v. (puh!). Det påstås at navnet skjemmer ingen…

Uansett er dette et utmerket påskudd til å ta en prat med direktøren for dette kontoret med et slikt håpløst navn. Direktørens navn er imidlertid helt greit. Han heter Øystein Olsen, og er en trivelig kar som byr på kaffe til en morgentrøtt skribent. Han holder til i Kongensgt. 9 i Oslo, og hvem andre enn Lisbeth er det som åpner døra? (Etterpå fikk jeg en kort prat med henne og katta hennes, Sara, som var der på spesialoppdrag….?)

Men til saken: Direktør Øystein Olsen. Dialekten røper at han ikke er fra Oslo, og han innrømmer at han en gang på sekstitallet kom til Tigerstaden fra Ålesund for å studere psykologi. Hvor det ble av psykologien glemte vi å gå nærmere inn på, men i –72 var mannen utdannet sosionom. De siste 15 årene har han arbeidet som administrasjons-sjef i Stovner bydel. Og han fant ut at hvis han skulle prøve noe nytt på arbeids-markedet, var kanskje denne jobben det rette stedet å gjøre det. Derfor kom han hit i fjor.

Hva er det så denne mannen og etaten hans bedriver?

Aller først kan det være på sin plass å prøve å plassere etaten i landskapet. De er underlagt Sosial- og helsedepartementet. Rådet for funksjonshemmede, Statens Eldreråd og Fordelingsnemda (de som bl.a. bestemmer hvor mye penger NFOI får hvert år) inngår i etaten, for å nevne noen.

Avdeling for sjeldne funksjonshemninger (det er her Lisbeth nå arbeider) er nyetablert fra 1.1.99. Det er denne avdelingen som skal forholde seg til de forskjellige kompetanse-sentrene. TRS vil imidlertid her komme i en særstilling, all den tid Etaten vil få det administrative og personalmessige ansvaret for TRS. Det vil de ikke ha i forhold til de andre sentrene de har slik tilknytning til andre steder. TRS har som sagt hittil vært tilknyttet Sunnaas når det gjelder disse tingene. Fra 1. juli går man altså over til etaten. Det betyr at etaten vil få mer enn det doble av det de har i dag av ansatte som de har ansvar for - heldigvis vil de også få økte ressurser til å ta seg av denne økingen.

På spørsmål om hva avdelingen driver med, svarer Olsen at i tillegg til kontakt og kommunikasjon med kompetansesentrene, er informasjon et stikkord. Målsettingen er å bli så godt kjent rundt om i hele landet at alle skal vite om kontoret, og at det er hit man kan henvende seg dersom man har spørsmål som vedrører en eller flere smågrupper. Han understreker at det ikke er noe mål å gå ut å informere generelt om den enkelte diagnose, da det gjerne blir informasjon til liten eller ingen nytte. Først når behovet for slik spesifikk kunnskap melder seg, vil det være hensiktsmessig med slik informasjon. Og da vil Etaten være rette instans, de vil da kunne henvise videre til det senteret som har ansvaret for den aktuelle diagnosegruppen.

Enkelte av dere har sikkert hørt snakk om denne grønne linjen, som man skal kunne ringe til i slike tilfeller. Her begynner det nå endelig å skje noe. Man venter nå på å få tildelt en linje fra Statens forvaltnings-tjeneste, og regner med at dette er like rundt hjørnet.

Man tenker seg dessuten å få lagt ut all tenkelig informasjon ut på nettet, men det vil enda ta noe tid før dette er helt på plass. Det er en person i etaten som i stor grad skal arbeide med informasjon, og som vil være den naturlige samarbeidspartner for sentrenes informasjonsmedarbeidere. Hans navn er Per Olav Lauvstad.

Olsen understreker at det er viktig å skille mellom etatens administrative og faglige oppgaver. Det vil si at direktøren ikke skal involvere seg i det konkrete arbeidet som for eksempel Rådet for funksjonshemmede arbeider med. Her er det kun snakk om de administrative tingene. Men når det gjelder Avdeling for sjeldne funksjonshemninger, er han også engasjert i det faglige.

Hovedoppgaven til etaten vedrørende ”våre” områder er å få til optimal ressursutnyttelse i dag, og å skape forståelse for hva som må til av ressurser for dagens udekkede behov. Olsen påpeker at opprettelsen av en egen avdeling for sjeldne funksjonshemninger, viser at myndighetene ser behovet og er villige til å satse på dette området.

Alt etter hvordan man velger å definere smågruppene, vil det være et sted mellom 500 og 2000 slike grupper i Norge. Av disse er ca. 70 i dag plassert ansvarsmessig, så det gjenstår et stort arbeide på dette feltet. Målet er at alle gruppene skal få et tilbud på sikt, uten at dette skal medføre at de som i dag har et tilbud skal komme dårligere ut. Dagens nivå skal altså opprettholdes, men flere skal få et tilbud.

Departementet har også oppnevnt et rådgivende utvalg som har ansvar blant annet for å gi etaten råd vedrørende ressurs-prioriteringen. Utvalget skal på denne bak-

grunn se på hvordan diagnosegruppene i dag er fordelt på de ulike sentrene, og om denne fordelingen er fornuftig. Hvordan skal man kategorisere de ulike gruppene i framtida og fremfor alt: Hvordan få med de som enda ikke har fått et tilbud? Det er lagt opp til to store møter mellom etaten og alle kompetansesentrene i juni for å drøfte saken før utvalget skal mene noe i høst. I tillegg har en ekspertgruppe gitt sine synspunkter.

Vi kunne jo selvfølgelig ikke komme inn på diagnosegruppene uten at jeg måtte spørre hvordan man tenker seg at diagnostiseringen skal foregå i framtida. Her avslørte reporteren seg som den amatøren hun er, og begynte en heftig diskusjon når han svarte at dette er en oppgave for 1. og 2.linjetjenesten. Det er viktig at de ser sitt ansvar her, ellers vil de lett kunne fraskrive seg et slikt. Han sier at det selvsagt bør være eksperter, som helsetjenesten rundt om i landet kan konsultere, men at selve diagnostiseringen skal forgå der folk lever og bor. De av dere som kjenner undertegnedes synspunkter vil kanskje forstå at det ble umulig for meg å holde munn her. Men jeg synes jeg var ganske flink, og tok meg relativt raskt inn igjen. Vi ble enige om at vil gjerne skulle ha fortsatt diskusjonen, men at en intervju-situasjon ikke var rette tid og sted.

· Hva vil overtakelsen av TRS bety rent konkret?

- ”TRS vil etter 1. juli bli en helseinstitusjon ifølge sykehusloven, og med en avdelingsoverlege som er medisinsk ansvarlig. Organisatorisk blir TRS en avdeling i etaten. Dermed vil det bli etaten i stedet for Sunnaas og Øystein Olsen i stedet for Øyvind Lunde TRS skal forholde seg til når det gjelder tjenestevei til Sosial- og helse-departementet. Når styringsgruppa fra 1. juli blir et styre, betyr det at medlemmene her påtar seg et ansvar innenfor det gitte mandat, og styret rapporterer til Øystein Olsen”.

Og mandatet lyder:

Styret for TRS skal ha ansvar for:

· Strategi og drift innenfor gitte rammer

· At virksomheten ved TRS drives i samsvar med retningslinjer trukket opp av overordnet myndighet

· Gjennomføring av vedtatte planer og budsjetter

· Prioritering av tiltak i interne planer

Styrets ansvar omfatter ikke:

· Spørsmål knyttet til behandling av den enkelte bruker eller i medisinske spørsmål

Styrets viktigste oppgaver er følgende:

· Framlegge virksomhetens årlige budsjettforslag overfor overordnet myndighet

· Godkjenne virksomhetsplan

· Styre virksomhetens organisasjon

· Rapportere til Etat for rådssekretariater

· Framlegge årsmelding

· Gi anbefaling overfor Etat for råds-sekretariater mv. når det gjelder ansettelse av daglig leder. ( Et siste punkt om tilsettinger i andre stillinger avklares i disse dager.)

Undertegnede, som selv har sittet i styrings-gruppa i flere år, ser at styret vil få mer direkte innflytelse på TRS enn styrings-gruppa hadde. For det første er det et overordnet ledd som blir borte nå, nemlig Sunnaas. Tidligere var det først Sunnaas vi måtte forholde oss til, som så hadde kontakt med departementet. Nå skal styret forholde seg direkte til etaten, som har overtatt departementets oppgaver overfor små-gruppesentrene. Styret blir på den måten mer direkte ansvarlig, samtidig som det får mer makt.

· Men vil overtakelsen få noe å si for den enkelte bruker av TRS?

- ”Det foreligger ingen planer om å endre arbeidsmåter og metodikk, dette kommer inn under TRS sitt faglige ansvar. Men dersom det kommer flere grupper inn ved TRS, vil jeg ikke legge skjul på at det vil kunne medføre justeringer i tilbudet. Men som jeg var inne på i stad, er det et overordnet mål for oss at tilbudet skal ha et rimelig nivå og at det ikke blir smurt så tynt utover at det til slutt ikke er noe reelt tilbud.”

Fra det øyeblikket den første tanken om TRS så dagens lys, har brukermedvirkning og brukerstyring vært et hett tema både for oss og departementet, og det er ikke få timer som er blitt nedlagt for å bevare dette viktige prinsippet. Et naturlig spørsmål blir derfor:

· Hvilken plass vil dette få på de ulike sentrene i framtida?

- ”Brukermedvirkningen og -styringen er viktig først og fremst fordi det helt klart er manglende kunnskap om disse sjeldne diagnosegruppene blant fagfolk. Brukerne blir derfor ekspertene i kraft av sin egenerfaring. Brukerrepresentantenes dilemma slik jeg ser det, kan bli å se helheten i styret på TRS, samtidig som de selvfølgelig også skal påse at deres egen gruppe blir ivaretatt. Det er viktig å skille mellom foreningenes rolle overfor ”sin” gruppe og styrets rolle for alle gruppene på TRS.”


Helt til slutt spurte jeg om det var noe vi som brukere og organisasjon kan gjøre for at samarbeidet og arbeidet framover skal bli best mulig for alle parter.


- ”Jeg tror noe av det viktigste er at alle parter bidrar til å sikre en god atmosfære og dialog mellom brukerne og deres organisasjoner, styret og de ansatte og etaten.”

Tiden går fort og plutselig hadde vi pratet i nesten 1 ½ time og det var på tide å avslutte, slik at mannen kunne få gå tilbake til det viktige arbeidet han gjør. Vi takker for at han tok seg tid til å snakke med oss og ønsker ham lykke til i det videre arbeidet.

-ho Marit

Denne siden er tilrettelagt for WWW av Andreas Henden