Norsk Forening for Osteogenesis Imperfecta
The Norwegian Osteogenesis Imperfecta Foundation
Meny:
Summary in English
Hvordan skal jeg gå fram når jeg
skal søke om stønad til bil?
Dette er en problemstilling som mange møter på i løpet av livet. Reglene på området er som kjent ganske kronglete. Og vi vet av erfaring at mange har problemer med å få det kjøretøyet de skal ha og at saksbehandlingen kan ta veldig lang tid. Her trykker vi en artikkel fra TRS som forhåpentligvis kan gi svar på noen av de viktigste spørsmålene.
Stønad til motorkjøretøy/ bil
Skrevet av ergoterapeut Heidi Johansen ved TRS
TRS blir ofte forespurt i slike saker. Vi ønsker derfor i denne artikkelen å redegjøre for lovverket som regulerer rettighetene, hvilke prosedyrer som gjelder og beskrive TRS sin rolle i bilsaker. TRS har ingen selvfølgelig plass i hjelpemiddelformidling generelt eller i bilsaker spesielt. TRS er imidlertid en spesialisttjeneste hvor diagnosekunnskap kan innhentes, dersom noen av instansene i slike saker ser det som nødvendig eller hensiktsmessig.
Å ha rett til økonomisk stønad til anskaffelse av bil er ikke en rett som utløses av en diagnose alene. Mennesker med samme diagnose, men med ulike funksjons-begrensninger, ulike transportbehov og ulik privatøkonomi og livssituasjon, vil derfor oppleve å bli behandlet forskjellig. Artikkelen vil prøve å belyse kriteriene som en bilsøknad blir vurdert etter. Et avslag vil alltid inneholde en begrunnelse for avslaget og beskrive ankemuligheten.
Aktuelle instanser i en bilsak kan være:
· Lokalt trygdekontor
· Fylkestrygdekontor
· Primærlege og evt spesialist (TRS)
· Fysioterapeut/ergoterapeut
· Bilfirma
· Spesialfirma for ombygging av bil
· Hjelpemiddelsentralen
· Landsdekkende Bilsenter
· Kjøreskole/kjørelærer
Rett til stønad til motorkjøretøy/ bil hjemles i Folketrygdloven under samme kapittel som stønad til tekniske hjelpemidler og finnes i Kap. 10 Ytelser under medisinsk rehabilitering
I folketrygdloven står det at:
§ 10-5 «Stønad til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet.»
Det ytes stønad etter § 10-7 til de som på grunn av sykdom, skade eller lyte
a) har fått sin evne til å utføre inntektsgivende arbeid varig nedsatt, eller
b) har fått sine muligheter til å velge yrke eller arbeidsplass vesentlig innskrenket. Stønaden ytes i forbindelse med tiltak som er nødvendige og hensiktsmessige for at medlemmet skal bli i stand til å skaffe seg eller beholde høvelig arbeid.
§ 10-6 «Stønad til bedring av funksjonsevnen i dagliglivet»
Når et medlem har fått sin funksjonsevne i dagliglivet vesentlig og varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte, ytes det stønad etter § 10-7. Stønaden ytes i forbindelse med tiltak som er nødvendig og hensiktsmessig for å bedre medlemmets funksjonsevne i dagliglivet, eller for at vedkommende skal kunne bli pleid i hjemmet.
§ 10-7 «Stønadsformer»
Et medlem som fyller vilkårene i § 10-5 eller §10-6, kan få stønad i form av utlån, tilskudd eller lån til:
a) hjelpemidler, herunder skolehjelpemidler
b) høreapparat
c) grunnmønster til søm av klær
d) førerhund
e) lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte
f) tolkehjelp for hørselshemmede
g) tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde
h) motorkjøretøy eller annet transportmiddel
Motorkjøretøy/Bil
Søknadsprosedyren
En bilsak begynner med en henvendelse til det lokale trygdekontoret. Saksbehandleren på trygdekontoret har informasjonsplikt om videre saksgang og skal gi veiledning i forhold til utfylling av riktig søknads-skjema, RTV-blankett 504. En bilsak tar lang tid, tiden varierer men ikke sjelden kan det ta et år eller mer. Mange saker er ofte avhengig av samarbeid mellom flere etater og personer, alt etter søkers funksjonsevne og behov for spesial-tilpasning.
Trygdekontoret innhenter nødvendig legeerklæring fra primærlegen og/eller spesialist. Trygdekontoret vurderer også behov for eventuell annen dokumentasjon som er nødvendig for saken (funksjons-beskrivelse, dokumentasjon av behov for spesialutstyr etc.).
Legeerklæringen skal ta stilling til minst to forhold.
· Den skal dokumentere at søkeren fyller de medisinske krav for å ha rett til stønad til motorkjøretøy (§§ 10-5 eller 10-6 og 10-7, se over).
· Legen skal dessuten ta stilling til om søker er egnet til å kjøre bilen selv, og om vedkommende eventuelt er av-hengig av spesielle tilpasninger for å kunne kjøre.
Vurdering av rett til stønad til bil
Personer som har en sykdom, skade eller lyte som gir varig nedsatt funksjonsevne som medfører vansker med å benytte offentlige transportmidler kan ha rett til stønad til bil.
· Reise til og fra arbeids- eller opplæringssted
· Utføre sin funksjon som hjemmearbeidende
· Forhindre eller bryte en isolert tilværelse
· Avlaste sin familie i tilfeller hvor funksjonshemmingen medfører en særlig stor pleietyngde.
Det er videre en forutsetning at ikke transportbehovet kan dekkes på annen måte som transporttjeneste for funksjons-hemmede, ved grunnstønad eller ved tilskudd etter skolelovgivningen.
Egnethet for å kjøre bil selv
Her stilles det krav til synsevne, reaksjonsevne, evne til å lese trafikkbildet og reagere adekvat i trafikken (det vil si kognitiv yteevne). Dessuten må en bilfører ha en viss fysisk evne og utholdenhet til å sitte i bilsete over tid og mulighet for å betjene bilens mange funksjoner, eventuelt ved hjelp av spesialløsninger.
Dersom søker ikke kan kjøre bilen selv, kan vedkommende likevel fylle kravene om rett til stønad til bil. For eksempel kan familier med funksjonshemmede barn eller voksne få tilskudd til kjøp av bil. Betingelsen er at et familiemedlem er avhengig av hjelpemidler for å komme inn i og ut av bilen eller er avhengig av å ha med seg hjelpemidler. Her er begrunnelsen at hjelpemidlet/bilen gjør det lettere å bli pleiet hjemme.
Økonomi
Dersom søker fyller kriterier for rett til bil, skal det vurderes om søker fyller folketrygdens krav for rett til å få økonomisk støtte til kjøp av selve bilen. Det vil si at stønad til bil er økonomisk behovsprøvet. Søker må levere lignings-attest, og det er bostandens samlede økonomi som legges til grunn for vurderingen av den økonomiske støtten. Støtten gis som et rente- og avdragsfritt lån. Som hovedregel gis stønad etter følgende tabell:
Inntekter mellom 0- 3 G gir 100% lån.
3- 3 ½ G gir 80%
31/2- 4G gir 70%
4- 41/2 G gir 60%
41/2- 5 G gir 50%
5- 51/2 G gir 40%
51/2 – 6 G gir 20%
G er folketrygdens grunnbeløp og endres hvert år. I år 2000 er grunnbeløpet ca kr 47.000,-
Ekstra kostnader knyttet til nødvendig spesialutstyr eller individuell tilpasning i bilen, blir i sin helhet dekket av folketrygden, altså ingen økonomisk behovsprøving.
I tillegg til søknad om støtte til kjøp av bil og spesialutstyr, kan det søkes om stønad til kjøreopplæring og stønad til drift av bilen. Det siste gis som grunnstønad.
Valg av bil og utstyr.
Bilsøknader behandles delvis på lokalt trygdekontor og fylkestrygdekontor. Når det er fattet vedtak i saken sendes vedtaket til fylkets hjelpemiddelsentral. Det er den ansvarlige for bilsaker på hjelpemiddel-sentralen som sammen med søker vurderer hvilke biltyper som er nødvendig og hensiktsmessig. Dersom det finnes en resirkulert bil, dvs en brukt folketrygd-finansiert bil, skal denne benyttes. Den må imidlertid være i en slik stand at den kan benyttes i 9 år. Oppgaven til hjelpe-middelsentralen er å finne den mest hensiktsmessige og rimeligste bilen.
Hva som er hensiktsmessig bil er avhengig av søkers funksjon og behov. En funksjonsvurdering som beskriver funk-sjonshemmingen og transportbehovet i detalj er ofte en forutsetning. Hjelp til å lage en slik funksjonsbeskrivelse kan man få hos kommunens ergoterapeut.
Hjelpemiddelsentralene kan søke råd hos Landsdekkende Bilsenter i omfattende og sammensatte bilsaker.
Dersom diagnosespesifikk kunnskap er nødvendig for å finne hensiktsmessige løsninger, kan søkeren selv, den kommunale ergoterapeuten, hjelpemiddel-sentralen eller landsdekkende bilsenter søke råd hos et kompetansesenter som TRS.
Mer informasjon:
· Trygdeetaten, hjelpemiddelkontoret:
«Informasjon om bil»
· Lov om folketrygd, § 10-5, 10-6, 10-7