Norsk Forening for Osteogenesis Imperfecta
The Norwegian Osteogenesis Imperfecta Foundation
Meny:
Summary in English
TRIBUNAL 2000
- har funksjonshemmede juridiske rettigheter i Norge i dag?
Den 13. september deltok jeg som OI-Nytts utsendte medarbeider på en konferanse i Folkets Hus i Oslo. Tribunal 2000 var et arrangement satt i scene av 8 store interesseorganisasjoner for funksjonshemmede. Det vil si: Dysleksiforbundet, Hørselshemmedes Landsforbund, Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke, Norges Blindeforbund, Norsk Forbund for Utviklingshemmede, Norsk Forening for Multippel sklerose, Norsk Revmatikerforbund og sist men ikke minst Norges Handikapforbund. Arrangementet var lagt opp rundt tre fiktive rettssaker som alle fokuserte på ulike spørsmål vedrørende funksjonshemmedes juridiske rettigheter i Norge i dag.
Konferansens hovedmålsetting var å få klargjort om funksjonshemmede faktisk har rettigheter som kan gjøres gjeldende ved norske domstoler. Som finale var det lagt opp til en paneldebatt mellom blant annet norske dommere, stortingspolitikere og interessepolitikere, hvor problemstillingen skulle diskuteres ut i fra hvordan situasjonen er og ut i fra hvordan den burde være. Tribunal 2000 var åpent for alle interesserte, og det var stor oppslutning om konferansen. Over 250 personer deltok. Ulike interesseorganisasjoner var godt representert, men også folk fra så vidt forskjellige instanser som universiteter, departementer, kommuner, Aetat, Trygderetten og lignende. Selvsagt var også representanter fra det såkalte Rettighetsutvalget til stede. Eller Strategiutvalget for rettigheter, full deltakelse og likestilling av funksjonshemmede som er utvalgets fulle navn. Dette utvalget skal som dere kanskje vet, diskutere spørsmålene som kom opp på Tribunal 2000 videre, og fikk nok svært mye nyttig bakgrunnsmateriale å bygge videre på.
For alt i alt må jeg si at Tribunal 2000 var et svært vellykket arrangement. De ulike organisasjonene hadde lagt opp til et profesjonelt program. Dommere fra lagmannsretten var hentet inn, og advokatene fra både det offentliges og det privates side hadde forberedt seg godt. Selv om det ikke var tid til en helt realistisk gjennomkjøring av de tre sakene, fikk vi klargjort hovedpoenget: Det står dårlig til med de juridiske rettighetene til funksjonshemmede i Norge. Sakene handlet om såpass ulike ting som rett til lydbøker og tolkehjelp, hvilke muligheter man har til å delta i valg eller til å bli valgt i styre og stell i Norge dersom praktiske hindringer som bygninger, hjemmetjenester eller transport setter en stopper for et aktivt liv på den politiske arena. I den siste saken var egenandeler ved opphold i rehabiliteringsinstitusjoner oppe. Men siden salen var delt i to på de siste sakene, vet jeg ikke så mye om hva som kom fram der. Staten vant i alle fall fram på temmelig mange punkter. Advokatene påberopte seg norsk rett, som er svært lite konkret og ganske skjønnsmessig utformet på disse områdene. Men også forholdet til de internasjonale menneskerettighetene og Norges forhold til disse ble grundig diskutert. Noen, inkludert meg selv, har kanskje trodd at situasjonen har blitt lysere etter Menneskerettighetsloven kom. Men på området ”funksjonshemmede og rettigheter” ser loven ut til å ha hatt små konsekvenser. Her vektlegges fremdeles hensynene til Statens økonomi og kommunenes økonomi og selvstyre ganske tungt fremdeles. Det blir for omstendelig å gå inn på hver og en av sakene som var oppe på konferansen, så det skal jeg la være.
Poenget var at Tribunal 2000 var et flott initiativ fra de ulike arrangørorganisasjonene. Ved hjelp av disse liksomsakene fikk man satt fokus på problemet med at norske funksjons-hemmede i grunnen har svært lite å hente i rettsapparatet, når de møter på problemer i det offentlige. Det finnes svært ofte ingen rettigheter som er konkrete nok til å påberopes. Og mye er opp til de enkelte kommuner og fylkeskommuners skjønn.
Skal situasjonen til funksjonshemmede i Norge bedre seg, er man blant annet nødt til å sette seg ned og vurdere hva som kan oppnås ved endringer i lovverket. Etter min mening må man imidlertid ikke se seg blind på effekten av lover og forskrifter, men også ta hensyn til alternative virkemidler for å styrke de funksjonshemmedes situasjon. Dette kan for eksempel være lovgivning kombinert med økonomiske virkemidler som man har i USA. Er det et språk både det offentlige og det private forstår i dag er det jo nettopp ”penger”! Det andre man ikke må miste av synet er verdien av holdningsskapende arbeid. For det er helt klart at bak et lovverk ligger holdninger. Og det som er min erfaring, er at på dette området har Norge fremdeles en lang vei å gå når det gjelder funksjonshemmede, både når det gjelder rettigheter og holdninger på andre livsområder.
Men denne konferansen viser at det faktisk skjer interessante ting på området. Og som nevnt ovenfor fikk nok Rettighetsutvalget mye å tenke på etter Tribunal 2000. Siden deltakelsen var så vidt stor og bred – ble det nok også knyttet en del kontakter som ellers ikke ville ha blitt knyttet. Jeg vil derfor benytte anledningen til å takke de ovenfor nevnte organisasjonene for et flott arrangement, og samtidig rette en oppfordring til FFO om å delta aktivt i denne prosessen som nå er satt i gang. Jeg mener å huske at dere har representanter i Rettighetsutvalget. Samtidig er det viktig at også vi i NFOI er flinke til å komme med tilbakemeldinger til de store organisasjonene om hvilke synspunkter vi har på saken.
Ingunn W.