Norsk Forening for Osteogenesis Imperfecta
The Norwegian Osteogenesis Imperfecta Foundation
Meny:
Summary in English
Mr. President
I jakten på interessante menn å intervjue, har undertegnede denne gangen beveget seg høyt til værs og litt unna det helt sentrale for OI-foreningen. Selv om den utkårede i dette nummer så absolutt må sies å ha påvirkning på NFOI, i kraft av sin posisjon som leder av FFO. Jeg snakker om Jan A. Monsbakken, som ble valgt til leder for FFO på Kongressen i november –99. Og intervjuet foregår i cirka 10.000 fots høyde over bakken, bare for å markere det overordnede perspek-tivet.
Jan, Liv (Arum) og undertegnede var i Brussel første helga i juni for å delta på EDFs (European Disability Forum) generalforsamling, og vi fant ut at flyturen kunne brukes til mer enn inntak av flymat og vin. Derfor skal jeg nå prøve å ”oversette” notatene (les: kråketærne), som ble gjort under litt turbulente forhold.
Undertegnede er nysgjerrig av natur, og fant at dette var en utmerket anledning til å finne ut hva A´en står for. Mitt første intelligente spørsmål er derfor hva A skjuler. Jan smiler og sier at det er ikke mer spennende enn Arne, men jeg er fornøyd med å få oppklart dette ”mysteriumet” og går raskt videre. For å få et bilde av mannen, vil jeg vite mer om hans private status og han forteller at han er gift, har tre barn og bor på Gjøvik. Han er en trofast sponsor av NSB og tar daglig toget til Oslo, hvor han i 4 ½ år har vært ansatt som generalsekretær i Norsk Psoriasis Forbund. Han er utdannet sykepleier og
var 10 år i faget og tok blant annet videreutdanning i sykepleievitenskap. Var så lærer en stund, før han ble slukt av fagforeningsarbeid. Han var blant annet forhandlingssjef for Sykepleier-forbundet. På fritida (som det ikke er mye av) er han opptatt av litteratur og musikk, (Opplands svar på Mick Jagger (wow!)) og politikk. Han er aktiv i Arbeiderpartiet. En allsidig mann med mange jern i ilden med andre ord.
· Første gang jeg var med i FFO, var jeg fersk som generalsekretær i Psoriasisforbundet og deltok på Representantskapet i –95. Jeg har vært med i diverse utvalg og engasjerte meg etter hvert i det internasjonale arbeidet, både på nordisk og europeisk plan. Jeg har også vært med i prosjektene som FFO har hatt i Kina og Russland, forteller han.
Jeg spør hvorfor han sa ja til å påta seg ledervervet i FFO.
· Jeg synes det er spennende med nye utfordringer. Men i utgangspunktet hadde jeg ønsket en ung, funksjons-hemmet kvinne som leder, men lot meg til slutt overtale. Jeg har hele mitt liv arbeidet med liknende problemstillinger som FFO foku-serer : likeverd og likestilling, så det ble for fristende.
Undertegnede oppfatter Jan som en mann med visjoner og ber han konkretisere hvilke visjoner han har for FFO. Han svarer at han ønsker å medvirke til at FFO skal være en paraply med sterk politisk innflytelse, både nasjonalt og internasjonalt, for derigjennom å realisere FFOs mål-settinger. For at dette skal kunne skje er imidlertid FFO avhengig av at primærorganisasjonene er sterke på sine spesielle områder. Uten engasjement og innsats fra de ulike medlemsorganisa-sjonene, kan ikke FFO fungere. Han understreker at FFO er like viktig for de små som for de store organisasjonene og vice versa. FFO trenger alle. De store utfordringene som vi står overfor i dagens samfunn, trenger en sterk paraply.
Som leserne kanskje er kjent med, har det vært diskusjoner innad i FFO mellom de små og store. Jan ser på dette som naturlig, når spennvidden i medlemsmassen er så stor som den er i organisasjonen. Han ser på dette mang-foldet både som en utfordring og en berikelse for fellesskapet. FFO står nå foran en stor debatt om hvordan man best kan møte dagens og morgen-dagenes oppgaver. I denne prosessen , må man løfte på alle steiner og se fordomsfritt på hvordan vi best skal organisere oss for å oppnå de resultater vi ønsker. Målet må være at FFO skal konsentrere seg om det interesse-politiske arbeidet , når det organisa-toriske er på plass.
· Jeg har lyst å møte smågruppe-forumet så snart som mulig, sier Jan, som avslutning på denne delen av intervjuet.
Flere røster, både innad i FFO og de som står utenfor har hevdet at FFO i for stor grad har vært styrt fra sekretariatet sin side og ikke fra eierne, det vil si primærorganisasjonene. Jeg ønsker at Jan skal si noe om administrativ kontra politisk styring av FFO.
· Enhver organisasjon, og særlig en paraply, er avhengig av at det er den politisk valgte ledelse som styrer. Det må være en ryddig arbeidsdeling mellom den admi-nistrative og politiske ledelse. Administrasjonen skal være initiativtagende og tilretteleggende, mens den politiske ledelsen, skal være styrende og beslutnings-tagende. Riktig balanse her gir gode arbeidsforhold og en slagkraftig organisasjon.
Flyvertinnene haster fram og tilbake i midtgangen og plutselig deiser matbrett ned foran oss og vi må ta en foringspause. Etter å ha mesket oss med roastbeef, varme rundstykker og deilig eplekake, er vi gode og mette og skal prøve å avslutte. Det er gratis cognac på flyet, så dette begynner å bli riktig så trivelig, hehehe.
Jeg lurer på hvordan det oppleves å være leder av en så stor og fargerik organisasjon. Jan sier at det er spennende og utfordrende. Og ut-fordringene kommer ofte på de mest overraskende områder, men det gjør at det er aldri kjedelig.
Helt til slutt, vil jeg gjerne høre hva FFOs leder tenker om hvor FFO er om, la oss si 4 år?
· Jeg har en drøm om at det innen den tid skal være en, felles paraply for alle organisasjonene for funk-sjonshemmede i Norge, og ikke slik det er i dag og at er splittet. FFO og SAFO har i dag fruktbare samtaler med sikte på en slik sammen-slutning. Videre vil jeg arbeide for at man da skal ha en ressurs-situasjon (både administrativt og politisk) som gjør at man kan ivareta fellesskapet interesser på en god måte. Dette mener jeg vil bidra til å bringe de funksjonshemmedes interesser opp på en høyere nivå.
Vi nærmer oss Brussel og ei spennende helg, hvor vi skal være med på å stake ut kursen for den europeiske paraplyorganisasjonen. Planen var å si noe om dette møtet i spalten ”I det politiske hjørnet”. Men undertegnede står på hodet i kofferten framfor neste reise, som går til Kina, så tiden strekker rett og slett ikke til. Men jeg lover å komme tilbake til saken i neste nummer. Og da slipper dere heller ikke unna et fyldig reisebrev fra Midtens Rike.
-ho Marit