Blogg

 

 

Her er min blogg. Her legger jeg inn litt når jeg har noe å fortelle..

Louise med en bamse på terassen til sykehuset, hvor vi besøkte pappa.
Pappas bein i gips. Et ankelbrudd tar en stund, dere!
   
   

 

Katriseblog

9. febuar 2006

Jentene har gått i SFO siden starten og fått mange venner. Hver gang de blir hentet har de en bunke med tegninger med seg hjem. Det værste er jeg ikke får meg til å kaste noe, så vi har bunker med tegninger som legger i en flettekurv.
Det beste med SFO er at de blir jaget ut for å leke hver dag etter skoletid. Katrine sa en morgen:"Mamma, det er så sjeeedelig på SFO". "Hvorfor det?" "Jo for vi må være ute hver dag!"

Det går bra på skolen. Katrine har skjønt prinsippet med bokstaver og prøver å skrive andre ord enn dem hun har lært på skolen. Men fordi ikke alle bokstavene er helt i hus, blir søle til"sle" for man har ikke lært "ø" enda! Bokstavene uttales fonetisk, og det gjør det mye lettere å lære.
Tal er litt mindre spennende. Man har fått substraksjons regnestykker allerede, og skjønner ikke bæret. Vi har kjøpt kuleramme, men interessen daler når man skjønner hva den skal brukes til.
Hver uke er det turdag på skolen. Da er det med vedkubbe og pølser.

Louise leser også bra og er ganske smart. Problemet er hun ikke klarer å konsentrere seg, men hun har jo aldri klart å se en hel film engang. Hun har assistent på skolen som holder henne i ilden hvis undervisningen skulle bli for kjedelig. Hun har hatt en periode nå med en del sykdom og selv om hun er vokset siden sommer, er hun gått litt ned i vekt. På grunn av hennes lave stoffskifte må man hele tiden passe på hun ikke får for mye medisin. Hun er blitt kjempesterk, og musklene hennes er nå nesten like sterke som Katrines. Hun er mer utholdende og kan løpe fortere enn i sommer, så skolen har gjort henne godt.

Ellers er det akkurat nå for tiden en del krangling. Noen ganger tåler jentene ikke trynet på hverandre. Louise elsker å erte, og vet nøyaktig hva hun skel gjøre for at Katrine skal bli sint. OFte får man denne: -Mamma Louise sier jeg ikke er fin. -Mamma, Louise sier jeg er liten. -Mamma, Louise sier... Slitsomt! Misunnelsen kjenner ingen grenser, og rettferdig fordeling er et must, ellers blir det bråk. Katrine er misunnelig på Louises flott, tykke, lange hår, og Louise holder seg ikke tilbake for å fortelle søster hvor fjonete hennes er! Louise er misunnelig fordi Katrine ikke har pannelugg, men det har hun selv. Det vil ingen ende ta.
Begge elsker å pynte seg, og får de lov, kommer jålene frem i lyset. Igjen er misunnelsen hurtig ute. Hvis Louise, som er ganske opptatt av sitt hår, ikke får som hun vil ha det, hyler hun: -Mamma det er ikke noe FINT! Det er STYGGT!!! Legger armene over kors og tramper med den ene foten. Men det kommer mange gullkkorn, og noen gange må man bare seg for å le av dem.
Jeg lar de til dels selv bestemme hvilke klær de skal ha på. Det resulterer i at de stort sett går nøyaktig likt kledd. Ikke alltid, heldigvis. De har forskjellig smak, men Louise ender nesten alltid opp med det samme som Katrine.

Ellers er pappas ben bra igjen, og han har ingen plager. Han vet det er en del metall inni benet og akkurat tanken om det er ikke tiltalende, men så lenge han ikke merker noe til det har han bestemt seg for å la det være.

Julen tilbrake vi i Danmark, da sommerferien jo gikk fløyten. Vi var hos min familie en uke, og det er lenge siden jeg har kost meg så mye. Jeg fikk endelig være sammen med alle mine søsken på en gang - vi er fem - og det er i hvert fall 8 år siden sist. Jentene fikk en bærbar DVD-spiller i julegave, og den har de nå i senga si. De har nemlig felles seng. I stedet for etasjesengen har vi kjøpt en bred hems, fordi de lå jo i lag likevel. Denne sengen er så høy at man kan utnytte arealet under den. Vi er dog ikke kommet så langt, men skal ha skrivebord og hyller til jentenes skolesaker der.

Nå er mamma snart ferdig sykepleier og gleder seg til det. Kun to ukers veiledet praksis tilbake og fem ukers valgfri. Den valgfri praksis har jeg vært utrolig heldig med og gleder meg som et barn. Jeg skal på Ullevål i fem uker.
Jeg har vært på en MR scanning på min dårlige skulder. Diagnosen er at en skade oppstått i det lille leddet som sitter mellom enden av kragebenet og en lille benstuss som sitter fast på skulderbladet - AC leddet. Man sier at selve brusken er skadt på kragebenet, så nå får jeg se hva de kan gjøre med det. Denne skade er vanlig hos vektløftere og folk som pumper mye jern! Det sier litt om hvordan skaden er oppstått - men det er snømåking som har skylden. Det er som jeg alltid sier - det er all for mye snø her i landet! Snømåkeskade!

 

27. august 2005.

Ja, nå er vi hjemme og både jentene og mamma er begynt på skolen.

Vi kom hjem til pappa en 29. juni og tenkte at nå skulle vi få ta ferie og kose oss i Danmark. Men så kjørte pappa inn i en bom på sykkel og brekket ankelen. Ferien gikk i vasken, og pappa har hat mange smerter og operasjoner. Nå går det bedre - han kan bevege seg rundt på krykker uten aneklen hovner opp og likner en elefantfot. Han har en metallplate og noen skruer i foten, og en av de må fjernes i slutten av september.

Ellers, så er jo skolen startet. Fordi vi enda ikke har somlet oss til å få et digital kamera, og det annet vi har ikke virker, så måtte vi ta bilder fra 1. skoledag med et engangskamera. Det tar som vi vet en liten stund før slike bilder blir websomme. Men første dag gikk bra og jentene koser seg stadig i skolen etter en god uke. De gikk dog i SFO et par uker før og ble da kjent med omgivelsene.

Ellers har de opplevd noe spennende i dag. De er nemlig blitt "stjernefilmet"! Det er slik at en i familien, et søskenbarn til jentene som heter Rebekka Karijord, driver med musikk og skuespill. Hun er også kjent fra barne TV, som blant annet Dama i Krråkeslottet (NRK1) og hun var med i Midt i smørøyet som jentunge. Hjemmesiden hennes finner dere her, men den er under oppdatering, så hold litt øye. Jentene ble filmet til en musikkvideo på Rebekkas nye plate og mer sier vi ikke om det nå! Jentene ble stylet og kledd opp og filmet og fotografert fra alle kanter og vinkler. De synes selvfølgelig det var kjempestas og nøt oppmerksomheten i fulle drag - dette var jo helt nytt og de fikk mye skryt fra alle de voksne. Selv om oppmerksomheten i slutten av seansen mest var rettet mot hvor mange sjokoladekjeks man kunne nå å spise før vi måtte dra med tante på kafe.

 

 

 

 

 

 

 

Hjem Tvillinger Hypothyreose Bilder Linker
© Design Anette Karijord 2001