Seksuelt misbruk av barn.

v/Nils Erik Østerud

  Et emne som de senere år har vært mye i offentlighetens søkelys er suksuelt misbruk mot barn. For 4 -5 år siden kunne en knapt åpne en avis uten at en eller flere av disse sakene var omtalt. Senere har dette avtatt noe, og vi lurer da på om det skyldes medias manglede interresse, eller at problemer er avtagende.

  Jeg traff Lisbeeth Årvik, spesialmedarbeider og etterforsker på Mosjøen politistasjon en ledig stund, og stilte henne dette spørsmålet.

  ·        "Er problemer med seksuell misbruk av barn minkende?"

  "Nei men en ser mindre av det i media enn før. Faktum er vel at slike saker forekommer med jevne mellomrum, men de berørte instanser og mennesker har fått et mer nøkternet forhold til dette.

  ·        "Burde aktuelle resurspersoner, lærere, barnehageansatte o.l. vise større aktsomhet på slike saker, eller så og si være mer observante?"

  "Nei egentlig ikke. Dette er svært vanskelige saker, og det er viktig at disse sakene gripes riktig an fra begynnelsen. Men om man går med en mistanke om at et barn blir misbrukt seksuelt, bør en selvsagt søke råd hos kompetansepersoner, f.eks. politiet."

  ·        "Hvilke spor kan man se etter da, for å avsløre seksuelt misbruk?"

  "Dette er vanskelig. En kan lett komme i skade for å mistolke det man ser hos elleer hører fra et barn. Men barnets egne uttalelser er det som oftes danner utgangspunkt for å ta opp en sak. Videre forekommer det fra tid til annen selvsagt fysiske spor på barnet. Det at man ser unormal sårhet og rødhet omkring kjønnsorganene over lengre tid er et tegn. Videre at barnet utviser unormal seksuell aktivitet eller interresse, samt kommer med uttalelser som tyder på mer avansert kunnskap enn normalt for alderen. Også barnets tegninger kan fra tid til annen vise at ting er unormale.

  ·        "Er seksuelt misbruk av barn knyttet til et spesielt sosialt miljø?"

  "Nei, ikke såvidt jeg har kunnet registrere. Det oppstår i ulike sosiale miljøer, uavhengig av status, bruk av rusmidler eller andre ting."

  ·        "Når det blir avdekket, eller oppstår mistanke om seksuell misbruk av barn - står det da klart et nettverk av resurspersoner til å ta seg av problemet?"

  "Nei, ikke noe fast sammenspikret nettverk. Det blir bygget fra sak til sak. Og for oss i politiet er det OK, for vi må ha en viss avstand til andre tiltak i saka. Vi kan ikke bli alt for innvolvert i den medisinske eller sosiale bendlingen av barnet eller de pårørende. Det ville lett vanskeliggjøre det politimessige arbiedet.

Politiets hovedoppgave er å avdekke et evt. kriminelt forhold. Det skjer bl.a. gjennom samtaler med barnet selv. Vi har et såkalt "dommeravhør". Dvs. at jeg som politietterforsker samtaler med barnet, og en dommer sitter i et naborom og følger samtalen via TV-overføring. Derved får dommeren gjøre seg opp egne oppfatninger av det straffbare forhold, sett med barnets øyne. Denne oppfatning formidler vedk. dommer til retten, via en protokoll. Vedkommende vil ikke bli dommer under rettssaken.

Barnet vil selv ikke måtte møte i en fremtidig rettssak."

  ·        "Hva med taushetsplikt. Er det et hinder for godt arbeid med slike saker?"

 "Ulike instanser har ulike bestemmelser omkring taushetsplikt. Og slik må det nok være. Men utfra den enkeltes forutsetninger, erfaring og personlig kjennskap har man lært seg å leve med taushetsplikten. På en slik måte at det ikke i vesentlig grad forvansker arbeidet."

  ·        "Hvordan er det å være etterforsker i slike saker. Blir du veldig personlig innvolvert.?"

  "Det er klart at et visst personlig engasjement oppstår, og det er nødvendig. Disse sakene er ulik alt annet politiarbeid, og man blir nok gående og tenke på sider ved saka både i og utenfor arbeidstid. Politiet spiller en meget vesentlig rolle i disse sakene, og vil nok i utgangspunktet forsøke å lede an i alt som skjer med saka. Dette fordi det er så viktig å gripe sakene an riktig fra begynnelsen. Både av hensyn til barnet, og av hensyn til straffesaka. Det er psykisk slitsomme saker.

Heldigvis går ulike instansers kompetanse på området fremover, men ikke særlig fort. Men en viss kompetanseheving har skjedd de senere årene."

  Sier Lisbeth Årvik, Helgeland politidistrikts spesialist på seksuelle overgrep mot barn i ca 12 år. Foruten politiets grunnutdanning har hun politihøgskolens spesialutdanning på fagområdet, trinn 1 og 2 samt spesialutdanning i avhørsteknikk av barn.  Hun avslutter med en oppfordring til å ta kontakt med henne om det er noe man lurer på omkring barn i egen nærhet.

  - "Vi renner ikke til og lager straffesak med en gang. Man kan trygt komme til meg med bekymringer, om så bare for å søke råd," - avslutter hun.