Det er neimen ikke lett   

V/Nils Erik Østerud

  Siste nattevakt. En av byens alkoholikere er innom politivakta og vil ha hjelp med et problem. Han får den hjelpen han ber om og gjør seg klar til å gå. Men stopper i døra, tenker seg litt om og snur seg mot meg. "Det er neimen ikke lett Nils Erik."

Jeg spør ham litt forundret hva som er så vanskelig. "Det ikke lett å være kristen" sier han. "Det så enkelt for deg - du har jobb, familie og tjener gode penger. Du nyter folks respekt, du får gå i fred på gata." Han er ikke riktig edru, og snakker nok rett fra hjertet. Det er ofte slik.

"Jeg fikk aldri noe ordentlig liv jeg", sier han. "Og den butikken der nede" - han peker mot vinmonopolet - "den har ødelagt alt for meg. Jeg greide meg brukbart i mange år, men så flyttet jeg tilbake til Mosjøen etter noen år et annet sted i landet. Og begynte å drikke sprit. Og siden har det vært min skjebne. Det er neimen ikke lett".

 Og jeg må, tross jobb, respekt og gode penger, være enig i det. Det er ikke lett å være kristen. Ikke engang en slik passiv kristen som jeg er. Det røyner på mange ganger. Sist når nyheten kom om at to barn var drept i Kristiansand. Men de siste årene stadig vekk når grufulle nyheter kommer på TV og radio. Hvor er egentlig Gud når slikt skjer. Han er jo allmektig og kunne vel ha forhindret at de to småjentene mistet livet. Jeg synes han viser seg så lite for tiden. Han virker så langt borte. Det måtte være mye enklere for 2000 år siden, da Jesus vandret omkring og gjorde undere og gode gjerninger. Og opp gjennom historien med alle undrene og helgnene som stadig minnet folk om at det tross alt er en Gud, som styrer alt. Jeg tror menneskene trenger noen undere igjen, noe som kan bekrefte barnetroen. For det er så vanskelig bare å tro på ting som skjedde for 2000 år siden. Vi trenger så og si å få nytt påfyll i kristendommen.

  Og er det vanskelig å være en "menig" kristen, så må det være ennå vanskeligere å være prest under slike forhold. Som er programforpliktet til å vise seg fast i troen, og som helst skal kunne besvare slike vanskelige spørsmål på strak arm. Som skal trøste mennesker som er utrøstelig,m som skal gi håp der det ikke finnes håp. Nei, det er neimen ikke lett.

  Men så skinner solen fra skyfri himmel en dag og så er livet igjen verdt å leve. Katastrofene fortar seg med tiden, og jeg oppdager at det tross alt er en kime igjen av barnetroen allikevel.   Ha en god høst.