Moltemyr skole 
Moltemyrsvingen 33
 4846 ARENDAL

Sørlandsdikteren 
 
 

Gabriel Scott 
  1874 - 1958
 
 


 
 

Jacob Jervell:

Norges stilleste og vakreste bok dreier det seg om . Her ute i Brekkestø utspilles handlingen i Gabriel Scotts bok om fiskeren Markus. Boken heter "Kilden" eller "Brevet om fiskeren Markus". Nå er det galt å snakke om handling. For i dette lille (130 sider) store mesterverk av Gabriel Scott er der ingen handling. Det dreier seg om et lyrisk prosadikt. Som har i seg en indre spenning som gjør at du ikke kan legge boken fra deg før den er lest. 

Gabriel Scott som døde i 1958, 84 år gammel, er én av våre fire Sørlandsdiktere, ved siden av brødrene Krag og Olaf Benneche. Jeg kaller ham dikter, ikke forfatter. Han har en enorm produksjon bak seg også som forfatter, men med mesterverket "Kilden" tok han steget opp til rangen som dikter. 
 
 

Kilde: "Gabriel Scott-Selskapet"
 
Innhold:

BOK: 

Dahl, Truls Erik

Gabriel Scott - Et levnetsløp 
Juni Forlag
378 s. Kr. 300
 

«Selv bor jeg for tiden midt i den usleste og feigeste del av vårt land - hvor jeg daglig kan se lavhed, usseldom og feighed brede sig.» 
 

Slik innleder dikteren Gabriel Scott i 1902 et brev fra Sørlandet til Bjørnstjerne Bjørnson; sitert i en bok som for all framtid bør fjerne begrepet «sørlandsdikter» om Gabriel Scott. Truls Erik Dahl har skrevet den første omfattende biografien om en forfatter som er glemt til de grader at han i dag først og fremst forbindes med årlige, julerituelle visninger av filmen «Tante Pose». Dahl følger Scott fra oppveksten i et norsk prestehjem i Skottland til de mange åra i huset Maagereiret ved Arendal. Han skildrer Scotts kamp for å bli dikter; hans tidlige kontakt med Knut Hamsun, Jonas Lie og Bjørnstjerne Bjørnson, hans debut som poet og suksess som prosaforfatter. Scotts privatliv og hans delvis tragiske forhold til to koner er skildret uten spekulative overtoner. Sentrale tekster både av Scott og andre er gjengitt i sin helhet i boka; noe som skaper en slags antologi i biografien. 
Mot slutten av boka dukker unge forfattere som Jens Bjørneboe og André Bjerke opp i kulissene - forfattere som følte seg tiltrukket av åndsmennesket Gabriel Scott. Det gjør også Truls Erik Dahl, og inntrykket man sitter med etter å ha lest denne detaljsterke og innlevde biografien, er av en dikter som trosset de ofte dystre ytre omstendighetene (skilsmisse, sønnens død, fattigdom, ensomhet) med en voldsom vilje til å omforme åndelige og filosofiske problemstillinger (særlig arven etter Spinoza) til diktverk. 
Aller best lyktes han i mesterverket «Kilden» (1918), men Dahl minner også om en del glemte verk, både for barn og voksne. Med denne boka har han gjort det vanskeligere for både forlag og litteraturhistorikere å se bort fra den forunderlige herren til Maagereiret. 

DAGBLADET 
Av FREDRIK WANDRUP
Torsdag 7. januar 1999
 
 

ENKELTVERK AV GABRIEL SCOTT: 


1894 Digte. Kristiania: Haffner & Hille. Innbinding: Omslag tegnet av K.R. (Karl Reynolds). 

1895 Dag. Sange og stemninger. Kjøbenhavn: Jul Gjellerups Forlag. Innbinding: Omslag, typografisk. Anmeldelser: Kringsjaa, Varden, Ørebladet, samt Kristoffer Randers i Aftenposten og Otto Valseth.* 

1896 Vester i skjærene. Sagn og billeder fra kysten. Kristiania: Albert Cammermeyers Forlag. Innbinding: Omslag, typografisk. 

1896 Aftenrøde. Arkitekt Helmers optegnelser. Kristiania: Albert Cammermeyers Forlag. Innbinding: Omslag, tegnet av Halfdan Egedius. Det er to varianter av omslaget: A. Med forlagsangivelse på foromslaget, ikke forfatternavn, og på bakomslaget: "Af Gabriel Scott er før udkommet." B. På foromslaget forfatternavn og "Alb. Cammermeyers Forlag, Kristiania.", på bakomslaget en oversikt over Ugens billigste Bog. Dessuten ryggtittel. Tilegnet vennen Thorvald Berg. 

1897 Den hvide hest. Kristiania: Aktieselskabet Biglers Forlag. Innbinding: Omslag tegnet av Th. Holmboe. Helsjirtingbind med samme dekor (i fargene brunt og hvitt). 

1898 Fugl Fønix. Kristiania: John Fredriksons Forlag. Nøkkelroman fra Grimstad. Innbinding: Omslag, tegnet av Gerhard Munthe. Helsjirtingbind med samme dekor. Det er to varianter: A. Med dedikasjonsbladet "Til Loui". B. Uten dedikasjonsblad. Dedikasjonsbladet foreligger aldri i heftede eksemplarer, da forfatteren fikk dem fjernet. 365 sider. Anmeldt av: Kr. Randers (K.R.) i Aftenposten, 1898, nr. 877.* "S" i Dagbladet, 1898, nr. 325.* Dovre, 1898, nr. 103, s. 1.* 

1898 Finn Fogg: Lillehavns mysterier. Glade historier fra en liden by. (Finn Fogg pseudonym.) Kristiania: John Fredriksons Forlag. Innbinding: Omslag tegnet av Othar Holmboe.Illustrasjoner av Othar Holmboe. 156 sider. Det er to varianter av tittelbladet: A. Med trykkfeilen "Lilehavns mysterier" (antagelig førstetrykket). B. Med "Lillehavns" mysterier. Anmeldt av: Egil Hartmann i Morgenbladet. 

1900 Hellig tre konger. Kristiania: John Fredriksons Forlag. Innbinding: Omslag, typografisk. 

1900 Finn Fogg: Lillehavns mysterier. Glade historier fra en liden by. Kristiania: John Fredriksons Forlag. Ny samling. Innbinding: Omslag, tegnet av Henrik Lund. Med illustrasjoner av Henrik Lund. 

1901 Jagtjournalen. En bog om havet, kysten og skogene. Kristiania: Aschehoug. Innbinding: Omslag, tegnet av S. K. (Sverre Knudsen). Helsjirtingbind. 167 sider. Anmeldelser: "J. K.", Morgenposten, 10-12 1901, nr. 343.* Verdens Gang, 19-12 1903, nr. 354.* 

1902 Trip Trap Træsko. Fortællinger om tre smaa venner paa landet. Kristiania: Aschehoug. Innbinding: Omslag tegnet av S. K. (Sverre Knudsen). Kartonasjebind med samme dekor. 170 sider. Opplag i alt ca. 25 000 (1997). Anmeldt av: "g" i Ørebladet, 28-11 1902.* Helene Lassen i Norske Intelligenssedler, 3-12 1902.* Just Bing i Verdens Gang, 20-12 1902, nr. 373.* "A. J." i Kristiania Dagsavis, 11-12 1902.* "T. V." i Morgenbladet, 22-12 1902, nr. 766.* 

1903 Far sjøl i stua. Fortællinger. Kristiania: Aschehoug. Innbinding: Omslag, tegnet av S. K. (Sverre Knudsen). Kartonasjebind med samme dekor. 179 sider. Anmeldt av: Helene Lassen i Norske Intelligenssedler, 16-11 1903.* Anderas Jynge i Morgenbladet, 2-12 1903.* "J. F. V." i Agderposten, 21-11 1903.* 

1903 Siv. Nye digte. Kristiania: Aschehoug. Innbinding: Omslag av Th. Holmboe. Trykt i 350 nummererte eksemplarer. 50 sider. "K. R." i Aftenposten, 31-5 1903, nr. 317.* Andreas Jynge, Kristiania Dagsavis, 24-4 1903.* 

1903 "Blomster-Eventyr". Det norske Aktieforlag. Bearbeidelse av Ernst Kreidolfs dikt. Forord av Bjørnstjerne Bjørnson. Eneste kjente eksemplar finnes på Norsk Barnebokinstitutt, Oslo. I ca. 1905: "Blomster-Eventyr. Børnesange. Tekst efter det tyske af Gabriel Scott." Musikk av Caroline Schytte Jensen. 18 farge- og 14 sv/hv-tegninger av Ernst Kreidolf. 

1904 Tante Pose. En julefortælling fra gamle dage. Kristiania: Aschehoug. Innbinding: Omslag, tegnet av H. B. (Harald Brun). Helsjirtingbind tegnet av samme. 240 sider. Filmatisert 1940. Regi: Leif Sinding. Anmeldelser: Morgenpostens lørdagstillegg 31-8 1940*. (Hele førstesiden og flere helsider om filmen.) Aud Th., Morgenposten, 7-9 1940.* Tidens Tegn, 5-9 1940.* Sandefjords Blad, 25-9 1940.* 

1905 Det flyvende bord. Eventyr i syv afdelinger. Kristiania: Aschehoug. Innbinding: Omslag, tegnet av Thornam. Kartonasjebind med samme dekor. Tegninger av Arnold Thornam. 132 sider. Anmeldt av: Social-Demokraten, 1905, nr. 300. Carl Nærup, Verdens Gang, 1906, nr. 4. Halvdan Hydle, Aftenposten, 12-11 1954.* Sonja Hagemann, Dagbladet, 19-11 1954.* Inger Heiberg, Morgenbladet, 13-11 1954.* Niels Chr. Brøgger, Nationen, 13-11 1954.* 

1905 Himmeluret. Komedie i tre akter. Kristiania: Aschehoug. Innbinding: Omslag tegnet av Arnold Thornam. 141 sider. Filmatisert i 1925. Regi: Amund Rydland (mesteparten av filmen er borte). Komedien ble anmeldt av: Fernanda Nissen i Social-Demokraten, 1905, nr. 78. Sigurd Bødtker i Verdens Gang 1905, nr. 90. Kristoffer Randers i Aftenposten. Andreas Jynge i Morgenbladet. Clara Thune Johnsen i Kirke og Kultur, 6-7 1905.* Drammens Tidende, 5-4 1905, nr. 95.* 

1905 Finn Fogg: Pider Ro's historier om hans forunderlige selvoplevelser tillands og tilvands. Kristiania: Aschehoug. Innbinding: Omslag, tegnet av Fr. Bødtker. Tegninger av Fr. Bødtker. Helsjirtingbind med samme dekor. 164 sider. Det er to varianter av omslaget: A. Samme type illustrasjon som på forlagsbindet. Tegningen signert av Fr. Bødtker. B. Med samme illustrasjon i mindre format og med Aschehougs forleggerstempel nederst på det blågrønne omslaget, og med "Foog" på ryggtittel i stedet for "Fogg". Ny, forøket utgave ved Gabriel Scott. Oslo: Dybwad, 1941. Ny og revidert tredjeutgave i 1950, Gyldendal. Innbundet. Sjirtingrygg. Omslag tegnet av Kittelsen. Anmeldt av: Olav Simonæs, Bergen Arbeiderblad, 5-12 1950.* Carl Frederik Prytz, Aftenposten, 17-2 1951.* "not", Aftenposten, 5-4 1969.* C. J. Hambro, Avis 93, årgang nr. 66. 

1906 Camilla Dyring. Roman. Kristiania: Aschehoug. Innbinding. Omslag, to typer: A. Tegnet av Brynjulf Larsson. B. Senere typografisk salgsomslag. Helsjirtingbind med samme dekor som A. 339 sider.Anmeldt av: Bernt Lie i Ekko, 12-1 1907.* "H. L." i Norske Intelligenssedler, 12-12 1906.* Carl Nærup i Verdens Gang, 21-12 1906, nr. 370.* Andreas Jynge i Morgenbladet.* "S. N.", Posten, 4-12 1906.* "K. Gr.", Morgenavisen, 14-12 1906. 

1907 De tre lindetrær. Kristiania: Aschehoug. Innbinding: Omslag, tegnet av Arne Kavli. Helsjirtingbind med samme dekor. 244 sider. Anmeldt av: Antonie Tiberg i Social-Demokraten, 1907, nr. 298. Carl Nærup i Verdens Gang, 1908, nr. 88. Helene Lassen i Kirke og Kultur, februar 1908.* "C. B." i Berlingske Tidene, 17-1 1908. 

1908 Hollender-Jonas eller gutten sin egen, som der ikke fandtes maken til i sju sogn. Kristiania: Aschehoug. Opplag i alt ca. 25 000 (1997). Innbinding: Omslag, tegnet av Sverre Knudsen. Kartonasjebind med samme dekor. 78 sider. Anmeldt av: Fernanda Nissen i Social-Demokraten, 1908, nr. 281. "Ua. H."(Holst?), Ørebladet, 5-11 1923.* "B.J.", Dagposten, 8-12 1923.* "Fønix" i Verdens Gang, 21-12 1908, nr. 551. 

1908 Sjøpapegøier. Kristiania: Aschehoug. Innbinding: Omslag tegnet av Brynjulf Larsson. Helsjirtingbind med samme dekor. 243 sider. Anmeldt av: Carl Nærup, Verdens Gang, 1908, nr. 348. Erik Lie, Norske Intelligenssedler, 1-12 1908.* "ar", Ørebladet, 26-11 1908, nr. 278.* "Sch.", Morgenbladet, 28-11 1908.* 

1909 Broder Lystig. En spillemands historie. Kristiania: Aschehoug. Innbinding: Omslag, tegnet av Brynjulf Larsson. Helsjirtingbind med samme dekor. 230 sider.Anmeldt av: "-by" (H. Nordby Olsen), Agderposten nr. 206.* Politiken, København, 16-12 1909.* "Sx", Landsbladet, 9-12 1909, nr. 286.* Carl Nærup, Verdens Gang, 12-12 1909, nr. 340. Fernanda Nissen i Socialdemokraten. "B.S." i Dagposten, 16-12 1909.* "A.L." i Urd, 11-12 1909. 

1910 Babels taarn. Komedie i tre akter. Kristiania: Aschehoug. lnnbinding: Omslag, typografisk. 126 sider. Oppført på Nationaltheatret. Anmeldt av: Fernanda Nissen i Social-Demokraten, 1910, nr. 255.* Carl Nærup i Tidens Tegn, 1911, nr. 192, s. 6.* Sigurd Bødtker i Tidens Tegn, 1911, nr. 32.* "B-s.", Berlingske Tidene, 19-4 1911.* C. J. Hambro, Morgenbladet, 24-10 1910, nr. 591.* Aftenposten, 30-10 1910.* "W. S.", Ørebladet, 1910.* "J. M.", Dagbladet, 3-11 1910, nr. 310.* Nils Kjær, Aftenposten, 6-2 1911. 

1910 Boken om de fire dukker som vandret ut i verden for at tjene sit brød selv. Kristiania: Aschehoug. Innbinding: Omslag, tegnet av Arnold Thornam. Kartonasjebind med samme dekor. 77 sider. Ny utgave i 1949 med illustrasjoner av Chr. Kittilsen. Forlag: Åsmund S. Lærdal, Stavanger. Anmeldelser: "W.S." i Ørebladet, 30-11 1910.* Helene Larsen, Ofsl. Avis, 1910.* Urd, 1910.* "ss" i Annonce-Tidende, Bergen, 7-12 1910, nr. 315. 

1910 Gutten i røiken eller en ny bok om Hollænder-Jonas. Kristiania: Aschehoug. lnnbinding: Omslag tegnet av K.U. (Karl Uchermann?). Kartonasjebind med samme dekor. 130 sider. Opplag i alt ca. 25 000 (1997). Anmeldt av: "W.S." i Ørebladet. 

1911 Det spøker. Historier fra det gamle prestegaardskjøkken. Kristiania: Aschehoug. Innbinding: Omslag, tegnet av H. B.(Harald Brun). Helsjirtingbind med samme dekor. 24l sider. Fernanda Nissen i Social-Demokraten, 1911, nr. 299. Carl Nærup i Tidens Tegn, 1911, nr. 357, s. 6. "B R.", Ørebladet, 9-12 1911. 

1911 Dukkedrømmen. Heksespil i fem eventyr. Kristiania: Aschehoug. Innbinding: Omslag, typografisk. 127 sider. "S-n", Morgenbladet, 22-12 1911.* "K.W.", Verdens Gang, 22-12 1912, nr. 352.* Ørebladet, 5-12 1912, nr. 336.* 

1912 Sverdliljer. Vers. Kristiania: Aschehoug. lnnbinding: Omslag, tegnet av Brynjulf Larsson. 83 sider. Tilegnet Selma Deberitz (maleren Per Deberitz' kone). Einar Skavlan, Tidens Tegn, 1912, nr. 337, s. 9.* Aftenposten, 1-12 1912.* Alf Harbitz, Morgenposten, 9-12 1912.* "E. S.", Tidens Tegn, 7-12 1912, nr. 337.* 
 

1912 Sølvfaks 

som reiste ut i den vide verden. Kristiania: Aschehoug. Innbinding: Omslag, tegnet, usignert. Kartonasjebind med samme dekor. 120 sider. Tilegnet sønnen Vagn. 9. opplag i 1987 (over. 25 000). Anmeldt av: "S. V." i Tidens Tegn. "o" i Morgenbladet, 15-12 1912.* Ny utgave anmeldt av: Lillian Jerheim, Foreldre og barn, 1987, nr. 8, s. 58.* Morten Falck, Klassekampen, 9-4 1987.* 

1913 Kari Kveldsmat. Kristiania: Aschehoug. Innbinding: Omslag, tegnet av Oda Krohg. Kartonasjebind med samme dekor. 182 sider. Anmeldelser: "C.S." i Dagbladet. "Ua. H."(Holst?), Ørebladet, 5-11 1923.* "B. J.", Dagposten, 8-12 1923.* 

1915 Jernbyrden. Historien om Jan Vibe. Fortalt av Martin Eidjord, kirketjener i Høvaag Sogn. Kristiania: Aschehoug. Innbinding: Omslag, typografisk. Skinnryggbind. Opplag 22 000. 283 sider. Carl Nærup i Tidens Tegn, 1915, nr. 336, s. 10. Inge Debes i Social-Demokraten, 1915, nr. 274. Knut Hamsun i Aftenposten, 27-11 1915, førstesiden.* Kristian Elster i Aftenposten, 1915, og i hans litteraturhistorie, II del, s. 731. C.J. Hambro, Morgenbladet, 2-12 1915.* Stian Kristiansen, Riksmaalsbladet, 4-12 1915.* Hulda Garborg i Heimen nr. 13, 1918.* Carl Fr. Engelstad, Morgenbladet, 26-2 1945.* 

1915 Paaske-eggene. Kristiania: Aschehoug. Innbinding: Omslag, tegnet av Otto Valstad. Kartonasjebind. 162 sider. Bygger på "Die Ostereier" av Christoph von Schmied, tysk barnebokforfatter (1786- 1854). Anmeldt av: Johan Falkberget i Social-Demokraten, 1915, nr. 275.* Aftenposten, 14-11 1915, nr. 578 (også annet opplag).* "R. G.", Ørebladet, 13-11 1915, nr. 318.* 

1917 Enok Rubens Levnetsløp. En Saga om Fædrelandssind. Fortalt av Martin Eidjord, Kirketjener i Høvaag Sogn. Kristiania: Aschehoug. Tilegnet sønnen Elg Bjarne. Opplag 17 000 (1945). lnnbinding: Omslag, typografisk, med angivelse av "1.tusen".Sjirtingryggbind. 380 sider. Anmeldt av: E. Grønland i For Kirke og Kultur, 1917, s. 637. Fernanda Nissen i Social-Demokraten, 15-12 1917, nr. 291.* Mona Smith i Tidens Tegn. 16-12 1917, nr. 343.* Carl Nærup, Urd, 9-2 1918, nr. 6.* Ronald Fangen, Dagbladet, 15-12 1917, nr. 344.* Kristian Elster, Norske Intelligenssedler, 16-12 1917, nr. 346.* Theodor Caspari, Aftenposten, 14-12 1917.* Alf Harbitz, Verdens Gang, 1-12 1917.* Hulda Garborg i Heimen, nr. 13, 1918.* 

1918 Kilden eller Brevet om fiskeren Markus. Kristiania: Aschehoug. Opplag 35 000 i 1946. 212 sider. Innbinding: Omslag, typografisk. Sjirtingryggbind. 212 sider. Ny utgave i 1924 med tegninger av Albert Jærn, 12 opplag pr. 1997. Anmeldelser: Fernanda Nissen i Social-Demokraten, 1918, nr. 278. Mona Smith i Tidens Tegn. 1918, nr. 337. Charles Kent i Nordisk tidskrift för vetenskap, konst och industri, 1919, s. 361-364. Også trykket i: Atlantis. - nr. 2, 1919, s. 51-53. Carl Nærup i Tidens Tegn, 1918. Hulda Garborg i Heimen, 1918.* C. J. Hambro, Morgenbladet, 1918, nr. 111.* O. Lie Singsdahlsen, Aftenposten, des., nr. 603.* Sverre Risøen, Kirke og Kultur, årg. 64 (1959), s. 125-126. 

1919 Digte. Et utvalg. Kristiania: Aschehoug. Innbinding: Omslag, typografisk. 94 sider. Anmeldt av: Johan Falkberget, Social-Demokraten, 12-11 1919, nr. 262.* Carl Nærup,Tidens Tegn, 1919, nr. 347.* Theodor Caspari, Aftenposten, 15-11 1919.* Ronald Fangen, Stavanger Aftenblad, 9-1 1920.* "I. D.", Nationen, 22-11 1919.* Morgenbladet, 16-12 1919.* 

1919 Vindholmens beskrivelse. Antegnet for trykken og omhandlende alle slags merkelige begivenheter ifra Peder den stores tid og til vor. Kristiania: Aschehoug. Innbinding: Omslag, typografisk. Dedisert til "Våben-Pedersen". Opplag 6000. 237 sider. To former for helsjirtingbind: A. Med "GABRIEL SCOTT" som ryggtittel. B. Med "Gabriel Scott" som ryggtittel. Forekommer også med sjirtingryggbind? Anmeldelser: Anders Stilloff i Social-Demokraten, 1919, nr. 289.* Kristian Elster, Aftenposten, 13-12 1919.* "I. D.", Nationen, 10-12 1919.* "K. H.", Porsgrunn Dagblad, 18-12 1919.* "R. G.", Vestlandske Tidende, 16-12 1919.* C. J. Hambro, Morgenbladet, 16-12 1919.* De fleste Gyldendal-bøkene er i mørkeblå helsjirtingbind (som falmer) og med gullskrift (som flasser). 

1921 Det gyldne evangelium. Roman. Kristiania: Gyldendal. Innbinding: Omslag, typografisk. Tegninger av Arnold Thornam i 1930-utgaven. Opplag 45 000 (1945). 310 sider. Anmeldelser: C. J. Hambro i Morgenbladet, 29-11 1921. "A. S." i Social-Demokraten, 1-12 1921. Kristian Elster i Aftenposten, 9-12 1921.* Ronald Fangen i Dagbladet, 10-12 1921. Anders Stilloff i Social-Demokraten, 1921, nr. 280. Carl Nærup i Tidens Tegn, 1921, nr. 284. Carl Nærup i Urd, 1921, nr. 49.* Johan Bojer, Nationen, 21-12 1921.* P .S. la Chesnais i: Mercure de France, 1922, nr. 157, s. 809. Bladet "Het Vanderland", Holland, 18. nov. og 23. des. 1924. Charles Kent, Verdens Gang, 1-12 1921.* Kristen Andersen, Kirke og Kultur, nr. 10, 1921.* Legende: Revidert og omarbeidet utgave. Oslo: Gyldendal, 1954, 247 sider.Anmeldt av: Carl Fr. Engelstad i Aftensposten, 6-3 1954. 

1922 Emanuel: Et menneskefrø. Kristiania: Gyldendal. Innbinding: Omslag, typografisk. Helsjirtingbind. Opplag 9000. 245 sider. Anmeldelser: Sigurd Hoel, Social-Demokraten, 1922, nr. 278. Carl Nærup, Tidens Tegn, 1922, nr. 278. O. Lie Singdahlsen, Aftenposten. 

1923 Blaaskjæl. Kristiania: Gyldendal. Innbinding: Omslag, typografisk. Helsjirtingbind. Opplag 5000. 255 sider. Anmeldelser: Carl Nærup i Tidens Tegn, 1923, nr. 295, s. 7.* Sigurd Hoel, Arbeiderbladet, 11-12 1923.* O. Lie Singsdahlsen, Aftenposten, des., 1923.* 

1925 Stien eller Kristofer med kvisten. Oslo: Gyldendal. Innbinding: Omslag, typografisk. Helsjirtingbind. Opplag 17 000 (1946). 328 sider. Carl Nærup, Tidens Tegn, 1925, nr. 273, s. 7. Kristen Andersen i Kirke og Kultur, 1925, nr. 5, s.12-17. 

1926 Sven Morgendug. Oslo: Gyldendal. Innbinding: Omslag, typografisk. Opplag 18 000 (1946). 304 sider. Anmeldelser: Helge Krog i Dagbladet, 1926, 7. desember.* Julius i Tidens Tegn, 1927, nr. 14, s. 7. (Julius=G. Scott).* Kristen Andersen i Kirke og Kultur, 1927, s. 12-17.* Th. Dahl i Værn. Kvartalsskrift for moralværnsaken, 1927, s. 48-58.* Wildenvey i Verdens Gang(?). Jyllandsposten, 1 okt. 1927.* Hamburger Fremdenblatt. 

1927 Hyrden. Oslo: Gyldendal. Innbinding: Omslag, typografisk. Helsjirtingbind. Opplag 9000. 261 sider. Anmeldelser: C.J. Hambro i Morgenbladet, 1927, 22. november.* Kristian Schjelderup i Dagbladet, 1927, 7. desember.* H. Devold i Norsk Kirkeblad, 1927, s. 583-587.* Tidens Tegn, 1927, nr. 299. Se også: "Gudstro og dogmetro" i nr. 30 og Jens Gleditch: "Guds Omsorg" i nr 38, s. 2 (om Sven Morgendug og Hyrden).* "Sfinx" i Urd, 1928, nr. 32, s. 39 og 44.* Johannes Smemo i Drammens Tidene (?),14-12 1927.* 

1928 Fant: Et blad av de reisendes bok. Oslo: Gyldendal. Innbinding: Omslag, typografisk. Helsjirtingbind. Opplag 21 000 (1950). 272 sider. Filmatisert 1937. Regi: Tancred Ibsen. Boken er anmeldt av: "S.H." i Agder Tidende, 21-11 1928.* Vilhelm Tvedt i Aftenposten, 24-11 1928.* Gunnar Larsen i Dagbladet, 24-11 1928.* Sigurd Hoel i Arbeiderbladet, 27-11 1928.* Carl Nærup i Tidens Tegn, 1928, nr. 269, s. 7.* Carl Nærup i Urd, 1928, nr. 32, s. 738.* Reidar Øksnevad, Morgenposten, 23-11 1928.* Barbra Ring, Nationen,12-11 1928.* Axel Kielland, Dagbladet, 5-12 1928.* Arnulf Øverland, 1928, brev. 2167. 

1930 Josefa: Fortællingen om en mor. Oslo: Gyldendal. Innbinding: Omslag, typografisk. Helsjirtingbind. Opplag 25 000 (1950). 362 sider. Filmatisert 1943. Regi: Leif Sinding. Anmeldelser av boken: "t.t" i Agderposten, 11-12 1930, s. 3-4. Kristian Elster i Aftenposten, 18-11 1930.* Gunnar Larsen i Dagbladet, 20-11 1930. S. B. Bruland i Agderposten, 29-11 1930. Sigurd Hoel i Arbeiderbladet, 21-11 1930, s. 6-7.* E. Berggrav i Kirke og Kultur, 1930, s. 125. Ronald Fangen i Tidens Tegn, 1930, nr. 269, s. 2.* Ole Bang i Urd, 1930, nr. 34. "C. A. B." i Dagens Nyheter, 7-2 1931. 

1931 Barkefletteren: En krønike fra en utgrænd. Oslo: Gyldendal. Omslag: typografisk. Helsjirtingbind. Det er to varianter av bindet: A. Det vanlige mørkeblå. B. Lyseblått bind med vignett på rygg og fordekkel. Tekstvariant: Det ble utgitt 10 nummererte heftede eksemplarer med tekstendringer i ark 21. Disse ble trykt etter anmodning fra Scott. Opplag 7000. 365 sider. Anmeldelser: Barbra Ring i Nationen, 12-11 1931.* Kristian Elster i Aftenposten, 14-11 1931.* Axel Otto Normann i Urd, 1931, nr. 35, s. 674. Sigrid Undset (brev til Scott).* Ronald Fangen, Tidens Tegn, 17-11 1931.* C. J. Hambro, Morgenbladet, 21-11 1931.* 

1933 Alkejægeren: Et menneskesind. Oslo: Gyldendal. Innbinding: Omslag, typografisk. Helsjirtingbind. Opplag 17 000 (1946). 293 sider. Anmeldelser: Sigrid Undset i Tidens Tegn, 1-12 1933.* Sigurd Hoel i Dagbladet, 2-12 1933. Axel Otto Normann i Urd, 1933, nr. 37, s. 898. "APH", Demokraten, Aarhus, 16-1 1934.* Finn Halvorsen, Aftenposten, 1933. 

1934 Storebror. Oslo: Gyldendal. Innbinding: Omslag, typografisk. Helsjirtingbind. Også sett katalogført med foromslag medbundet. Opplag 18 000 (1946). 288 sider. Anmeldelser: Kristian Schjelderup, Tidens Tegn, 21-11 1934. Axel Otto Normann, Urd, 1934. 

1935 Skipper Terkelsens levnedsløp. Fortalt av ham selv. Oslo: Gyldendal. Innbinding: Omslag, typografisk. Helsjirtingbind. Også sett katalogført med foromslag medbundet. Opplag 10 000. 256 sider. Anmeldelser: Edvard Stang i Morgenbladet, 7-12 1935. Ronald Fangen i Bonniers litterarä magasin, 1936, s. 109-110. A.Eines, Tidens Tegn, 15-12 1935.* Alf Harbitz, Aftenposten, 21-11 1935.* Sigurd Hoel, Dagbladet, 1935*. Inge Debes, Arbeiderbladet, 30-11 1935.* 

1935 "Sørlandet" i "Norge vårt Land". Oslo: Gyldendal. Bind II. Flere opplag. Skinnrygg. 

1936 Helgenen. Roman. Oslo: Gyldendal. Innbinding: Omslag, typografisk. Helsjirtingbind. Også sett katalogført med foromslag medbundet. Opplag 17 000 (1946). 347 sider. Anmeldelser: Kristian Schjelderup i Tidens Tegn, 28-11 1936.* Barbra Ring i Urd, 1936, nr. 40, s. 1482. Alf Harbitz i Samtiden, 1937, nr. 48, s. 34-36. Alf Harbitz i Aftenposten, 16-11 1937.* "H.F." i Jyllandsposten, 8-2 1937.* Sigurd Hoel i Dagbladet, 20-11 1936.* Olav Hoprekstad i Bergen Tidende, 11-12 1936.* 

1937 Ferdinand: En liten roman Oslo: Gyldendal. Innbinding: Omslag, typografisk. Helsjirtingbind. Også sett katalogført med foromslag medbundet. Opplag 17 000. 281 sider. Anmeldelser: Gunnar Reiss-Andersen i Tidens Tegn, 13-11 1937.* Barbra Ring i Nationen, 18-11 1937.* Alf Harbitz i Aftenposten, 15-11 1937.* Eugenia Kielland i Morgenposten, 26-11 1937.* Ludvig Daae Zwilgmeyer i Porsgrunn Dagblad, 1937.* 

1938 De vergeløse: Et barns historie. Oslo: Gyldendal. Innbinding: Omslag, typografisk. Også sett katalogført med foromslag medbundet. 327 sider. Revidert utgave 1946. (Ny versjon med ny slutt.) "Alle medskyldige tilegnet."Opplag 16 000. 223 sider. Filmatisert 1939. Regi: Leif Sinding. Bokanmeldelser: Jon Haukaas, Rjukan Dagblad, 1938.* Philip Houm, Arbeideravisa, 16-11 1938.* Rolf Gorboe, Agderposten, 11-11 1938.* Stein Balstad, Morgenposten, 10-11 1938.* Johan Falkberget, Arbeiderbladet, 10-12 1938.* Alf Harbitz, Aftenposten, 14-11 1938.* Ronald Fangen, Tidens Tegn, 28-11 1938.* Engvald Bakkan, Rogaland-Stavanger 1938.* Sigurd Hoel, Dagbladet, 10-11 1938.* Helen Stibolt, Gyldendals bilder, sept. 1938. 

1940 En drøm om en drøm: Våren. Oslo: Gyldendal. Innbinding: Omslag, typografisk. Sjirtingryggbind. Også sett katalogført med foromslag medbundet. Opplag 8000. 343 sider. Anmeldelser: "B.G." i Morgenbladet, 21-11 1940. Alf Harbitz i Aftenposten, 21-11 1940.* Johan Borgen i Dagbladet, 27-11 1940. Herman Wildenvey i Tidens Tegn, 23-12 1940, s. 2 og 7.* Johan Falkberget, Fjelljom, des. 1940. Johan Borgen, Dagbladet (nr. 224), 27-12 1940.* Engvald Bakkan, Rogaland-Stavanger, 26-11 1940.* Einar Gauslaa, Agderposten, 17-12 1940.* Johan Bojer, Nationen, 4-12 1940.* 

1941 En drøm om en drøm: Sommeren. Oslo: Gyldendal. Innbinding: Omslag, typografisk. Også sett katalogført med foromslag medbundet og med begge omslag medbundet. Opplag: 18 000 (1943). 290 sider. Anmeldelser: Alf Harbitz i Aftenposten, 27-11 1941. Haakon Bugge Mahrt i Dagbladet, 29-11 1941.* "B.G." i Morgenbladet, 6-12 1941. Engvald Bakkan, Rogaland-Stavanger, 11-12 1941.* "tt", Fædrelandsvennen, 5-12 1941.* Einar Gauslaa, Agderposten, 18-12 1941.*

1945 Årringer. Vers 1894-1945. Oslo: Aschehoug. Innbinding: Omslag, typografisk. 159 sider. Anmeldelser: "H. B.", Bergens Tidende, 8-2 1946. "J. A. D", Norsk Tidende, 18-2 1946. Sverre Hov, Vårt Land, 15-3 1946. 

1946 Alkejegeren: En svanesang. Oslo: Gyldendal. Nyredigert bok fra 1933. 212 sider. 

1947 En drøm om en drøm: Høsten. Oslo: Gyldendal. Innbinding: Omslag, typografisk. Sjirtingryggbind. Også sett katalogført med begge omslag medbundet. Opplag 8000. 328 sider. Anmeldelser: Alf Harbitz i Aftenposten, 11-11 1947.* Per Wollebæk i Arbeiderbladet, 22-11 1947. Reidar Myhre i Vårt Land, 28-11 1947.* Hans Heiberg i Verdens Gang, 24-12 1947.* Johan Falkberget, Norges Kvinder, 12-12 1947.* Eugenia Kielland, Morgenposten, 15-11 1947.* Herman Smitt Ingebretsen, Morgenbladet, 20-11 1947.* 

1949 Pukkelen: Komedie i tre akter med et forspill. Oslo: Gyldendal. Innbinding: Omslag, typografisk. 198 sider. Anmeldelser: Jacob Aano, Vårt Land, 22-12 1949.* Paul Gjesdahl, Arbeiderbladet, 9-11 1949.* Eugenia Kielland, Bok og Bibliotek, 1950, nr. 1.* Odd Eidem, Verdens Gang, 28-10 1949.* Alf Harbitz, Morgenbladet, 25-10 1949.* 

1952 Fergemannen. Oslo: Gyldendal. Innbinding: Omslag, typografisk. 212 sider. Anmeldelser: Nic. Stang, Arbeiderbladet, 29-9 1952.* Halvdan Hydle, Aftenposten, 26-9 1952.* Carl Bjarne Johnson, Vårt Land, 9-5 1953.* Johan Grieg, Hamar Stiftstidende, 4-11 1952.* Engvald Bakkan, Rogaland-Stavanger, 11-10 1952.* Philip Houm, Dagbladet, 24-9 1952.* Alf Harbitz, Morgenbladet, 1-10 1952.* Olav Simonæs, Bergen Arbeiderblad, 23-9 1952.* Odd Eidem, Verdens Gang, 29-9 1952.* Øivind S. Berggrav, Kirke og Kultur, 1952 (årg. 57), s. 632-633. 

* SAMLEDE VERKER: 12 bind 1945-46, 8 bind i 1961-62. Utvalgte romaner: Aschehoug/Gyldendal, 1961-1962, 8 bind. 1. Jernbyrden: En saga om fedrelandssinn 1. Historien om Jan Vibe. - 1961. 
2. Jernbyrden: En saga om fedrelandssinn 2. Enok Rubens levnetsløp. - 1961. 
3. Kilden eller Brevet om fiskeren Markus. - 1961. 
4. Det gylne evangelium: Legende. - 1961. 
5. Fant: Et blad av de reisendes bok 1. Fændrik. - 1961. 
6. Fant: Et blad av de reisendes bok 2. Josefa.- 1961. 
7. Helgenen: Roman. - 1961. 
8. De vergeløse: Et barns historie. - 1962. 

Alkejegeren, Sven Morgendug, Storebror og Stien var med i første "samlede",1945. 
 

NOE AV SCOTT I AVISER ETC. 


1891 Debutdikt i avisen Sæbyggjen, Kristiansand. Finnes også i: "Det første jeg fikk trykt"/red. av Eli Krog, Aschehoug, 1950, s. 225-227. 

1894 "Rypeshooting in Norway without a dog." The forthnightly review, London. Vol. 61, s. 749-757. 

1897 "Fra Jomfruland." Folkebladet nr. 18, s. 263-264. 

1901 "Mareridt." Samtiden nr. 12, s. 337-339. 

1901 "Fra Justøen." Folkebladet nr. 22, s. 373-375. 

l902 "Breve fra jagten og fisket." Tidsskrift for norsk jægerforening, nr. 31, s.155-164. 

1903 "Jokumsen.." Tidsskrift for norsk jægerforening, nr. 32, s. 134-144. 

1903 "Landstrygerbreve." Dagbladet nr. 156, s. 159-169. *

1903 "Sagn fra Justøen." Folkebladet nr. 24, s. 35-37, s. 70. 

1904 "Bias Ty's gravøl." Folkebladet nr. 25, s. 26-30. 

1904 "En forunderlig historie om en mand og en kone og en gris." Juleaften. 

1904 "Tri egg." Beretning (20de) fra bestyrelsen for "foreningen til dyrenes beskyttelse i Trondhjem og omegn" om foreningens virksomhed i 1903. Aktietrykkeriet, Trondhjem. 

1908 "Armodens engel." Folkebladets julenummer, s. 9-14. 

1908 "Brev fra Instøen." Verdens Gang nr. 116. 

1908 "Hvorledes St. Peder kom i "Det grønne taarn." Urd nr.125, s. 452-454. 

1908 Artikkel i Morgenbladet nr. 262, 8. mai, s.1. 

1909 "Flisekrigen." Norsk familiejournal nr. 5, s. 418-419. 

1910 "End ikke kong Salomo." Dikt nr. 40. Tidens Tegn. 

1911 Bokandmeldelse av Sigrid Undsets "Jenny" i Verdens Gang.* 

1911 "Skibet kom aldri igjen." "Konkylien", nr. 98. "Bayern", nr. 130. "Æplekart", nr. 251, alle dikt i Tidens Tegn. 

1911 "Dansk Aand.", Morgenbladet, 8. juni.* 

1912 "Sven Jørgensen." Tidens Tegn 21. januar, nr. 20, s. l0 -11 Et stemningsportrett av maleren Sven Jørgensen, tegning av Brynjulf Larsson.* 

1912 "Jahn Ekenæs." Tidens Tegn 30.juni, nr. 177, s. 1 -2, s. 6. Et stemningsportrett av maleren Jahn Ekenæs, på billedsiden portretert av Sven Jørgensen. 

1912 "Pider Ro fortæller: Kresten Maagedanks foronderlige loftreise med ei ørn." Av Finn Fogg (pseud.). Humør, s. 175-184. 

1912 "Pider Ro fortæller. Den svere skjældpadda i Brettis Kaalompia." Av Finn Fogg (pseud.). Humør, s. 173-178. 

1912 "Skrømt." Jul i Norge, s. 20-24. 

1912 "Tusmørkesangen." Tidens Tegn nr. 200. 

1913 "Da Originus krympet slagstøvlene sine." Julehelg (Forfatterforeningens julehefte). 

1913 " Erik." Magne. Julenummer, s. 6-9. 

1913 "Violinpigen", nr. 101, og "Spilhyttvise", nr. 147, dikt. Tidens Tegn. 

1913 "Tørres." Humør, s. 8l-93. 

1913 "Vaaben-Pedersen." Intervju. Aftenposten 28.12. Tegning av Per Krohg. Førstesiden. 

1914 "Fra Heiene vesterpå." Føljetong i Aftenposten, nr. 110, mars. 

1914 "Da Benjamin skulde gjøre byen en tjeneste: en 17 mai-historie." Jul i Norge. 

1915 "Kistefornøiels; et teaterbrev." Jul i Norge. 

1916 "Juletræet.". Jul i Norge, s. 25. 

1916 "Kaptein Børresens Englandsfærd." Julehelg. (Forfatterforeningens julehefte.) 

1918 "En Grævlingjagt." Hjemmenes Vel's julenummer, s. 16-20 (fra "Jaktjournalen"). 

1920 "Kongebaaten." Juleroser, s. 17-19.(Fra "Blaaskjæl".) 

1922 "Det første bud: skipper Terkelsen fortæller." Jul i Norge. 

1923 "Pukkelen: Komedie: et brudstykke." Julen: norsk julebok s. 7- 11. 

1923 "Tigeren paa Langholmen: skipper Terkelsen fortæller." Julehelg. 

1925 "En liten historie fra Katten." Sørlandsheftet. - Oslo. 

1925 "Patagonien." Sørlandsheftet. Oslo. 

1925 "Våben-Pedersen." Jægerens bok. 

1926 "Onkels hummerteiner. Skipper Terkelsen fortæller."Julen (utg. av Riksmaalsforbundet), s. 25-29. 

1927 "Koldt vann i blodet. Enda litt om de indiske fakirer." Tidens Tegn nr. 72, s.2. 

1927 "Taugkunsten en gang til." Tidens Tegn nr. 83, s. 7. (Se også Sten Konows "Buddha contra Gabriel Scott" i nr. 95, s. 7.) 

1927 "S.P.R. og taugkunsten." Tidens Tegn nr. 111. Om et intet- sigendede svar fra "Society for Psychical Research." 

1927 "Et kaffeslabras." Sørlandsheftet. Risør. 

1927 "Maurene i Alhambra: Et litet reiseminde." Urds julenummer, s. 806-809. 

1927 "The Sørland: Impressions, moods, pictures." The American-Scandinavian Review, s. 653-664.*

1928 "Even Sandsigers syn: en julehistorie fra gamle dage." Julen, s. 23-26. 

1929 "En historie fra toldbua: skipper Terkelsen fortæller." Julen, s. 3-8. 

1929 "Mens Hamsun skrev Pan: En erindring fra mine teknikerdage." Hamsun, Knut: Festskrift til 80-aarsdagen 4. aug. 1929. Oslo: Gyldendal, s. 151-162.* 

1929 "Spansk påske: Teater i Granada og andre inntrykk." Urd nr. 33. 

1929 Scott anmelder Hamsuns "Benoni" i Nationen nr.177, s .8 (gotisk skrift).* 

1930 "Historien om de tre katterumper. Salve Skipper." Sørlandsheftet nr. 11, Stavanger.* 

1930 "Mot kveld: Første kapitel av en utrykt roman." Sørlandsheftet. 

1930 "Nils Punktlig og klokkerne hans." Landkjenning, 1. utgave av Aust-Agder presselag, Arendal, s. 14-16 (fra "Det Spøker"). 

1934 "NS er landets redning." Nasjonal Samling 22. mars. 

1934 "På lysttur med tollbua: skipper Terkelsen forteller." Julen, s. 3-9. 

1934 Anmeldelese av "Blod og Blekk" av Alf Harbitz. Desember. 

1934 "En liten fuglevise. Til alle småbarn, men især til lille Dag" (hans sønn). Bilagsblad til "Små fugleviser" med musikk av Josh. Schartum. Illustrasjoner Arnold Thornam. 

1936 "Da Oehlenschläger besøkte Goethe." Tidens Tegn, 9. mai. 

1936 "Hvad er det de skriker for? Johan Falkberget in memoriam." Tidens Tegn, 3. april. 

1936 "I Goethes stuer. Weimarbrev." Tidens Tegn 31. oktober. 

1936 "Sørlandet" i "Norge vårt land", bind II, Gyldendal. Kapitlet om "Sørlandet" også i senere utgaver. 

1936 "Lesning for de yngste." Utgitt av Helene C. Grenness, Fabritius, samling II. Hefte 2: Gabriel Scott: "Fuglemanden og fuglekonen, en liten fuglevise til alle småbarn i Norge." Fra Gabrel Scotts "Blomster-Eventyr". 4 bl. Hefte 4: Gabriel Scott: "Fru Ert og fru Bønne". Gjengitt fra Gabriel Scotts "Blomster-Eventyr". 4 bl. 1939. Samling III. Hefte 2: Gabriel Scott: "Solsikke og Georgine". Fra samlingen "Blomster-Eventyr". 2 bl. 

1936 "Sørlandets ypperste forteller. Nicolay Langfeldt." Tidens Tegn, 28. januar.* 

1937 "Grip spaden, ungdom." Tidens Tegn, lørdagsavisen, l0. juli. Opptrykk i: Germaneren; kamporgan for germanistiske Norge, nr. 4 (1945).* 

1939 Scotts tale i NRK i anledning Hamsuns 80-årsdag. Opptrykk i Aftenposten nr. 391, s. 8.* 

1943 "Fiskervisen eller livet ombord i skjøiten "Emma". 13 vers. Arendal. 4 bl. Trykt i 50 eks. i Agderposten og signert av Scott. 

1943 "Til skipsreder S.H. Smith Sørensen og Frue." Arendal. 4 bl. Trykt i 25 eks. og signert av Scott. 

1947 "Rundt nittiårene: Spredte erindringer og inntrykk." Julehelg, s. 8-11. Red.: Odd Eidem * 

1948 "August Jacobsen." Kunst og kultur, nr. 31, s.91-120. 

1951 Nyttårstale. Spektrum, s. 3-7 (også som radiotale NRK). 

1951 "Albert Schweitzer et blyantriss" Aftenposten, kronikk, 17. oktober.* 

1954 "Fra Sørlandet og Agdesiden". (Vandrerglede). Den norske turistforenings årbok, s. 9-29. 

1964 "Fyrvokteren på Vindholmen." Julefest, s. 36-38. 

1964 "Hønsehuset på kvernbakken." Magasinet nr. 48, s. 19. 

1964 "Truls båtsmanns opplevelser." Magasinet nr. 51/52. 

LITTERATUR OM GABRIEL SCOTT: 

1905 Carl Nærup: Illustreret norsk litteraturhistorie, siste tidsrum, 1890- 1904. Det norske aktieforlag, s. 258-259. 

1911 Teater. Sigurd Bødtker. Tidens Tegn, nr. 35.

1911 Chr. Krohg: Intervju med Gabriel Scott i Tidens Tegn, nr. 32.* 

1911 Margrete Ording Holmsen. Husmoderen, s. 261 263.* 

1914 Aftenposten, nr. 682 (16.11), intervju. 

1917 Mona Smith: "Hos Gabriel Scott i hans Kraagereir paa Tromøen." Urd nr. 21, s.403-404. 

1918 A. Hiermann. Husmoderen, s. 114-115.

1919 M. A. (Altern). Hver 8.Dag, s. 1118-1119. 

1919 Charles Kent. Atlantis, nr. 20, s. 53. 

1921 Harald Jordan, Intervju, "Maagereiret". Berlingske Tidene." 21. desember.* 

1924 Gabriel Scott fyller 50 år. 8. mars: Aftenposten - 8. mars (O. Lie Singdahlsen). Arbeiderbladet - 8. mars. Bergens Tidende - 8. mars. Christianssands Tidende - 6. mars (Olaf Benneche).* Dagbladet - 8. mars. Morgenbladet - 6. mars (Alf Harbitz). Omtale av "Kilden" som ble sendt ut i anl. hans 50-års-dag. Sørlandet - 8. mars (ng). Tidens Tegn - 8. mars (Carl Nærup). Urd - nr. 15, s. 137 (Barbra Ring og Johan Bojer). Vestlandske Tidende - 17. mars. 

1924 Sigurd Berg-Bruland/Gabriel Scott: "Bokbrev til Fædrelandsvennen." 10. desember. 

1926 Jacob Tegengren: "En gosses passionshistoria." Finsk tidsskrift, s. 110-123. Om "Stien eller Kristofer med kvisten". 

1926 Jørgen Bukdahl i boken "Det skjulte Norge". Aschehoug. 

1929 Rolf Gorboe: "Med Gabriel Scott gjennem Jan Vibes Land." Sørlandsheftet, Stavanger. 

1930 Sigurd Berg-Bruland. Agderposten, 29. november. 

1933 Alf Harbitz: "Sørlandet i vår diktning." Christiansansands Tidende, nr. 240. 

1935 Alf Harbitz: "Gabriel Scott: et riss." Ord och bild, s. 483-486.* 

1937 "Alkejegeren." Gabriel Scott på Tromøya, om sommerens film "Fant". Intervju i Dagbladet, 6. juli, s. 4-5. 

1937 lngse Vibe: "Fant" skal filmes", brev fra Grimstad. Urd nr. 41, s. 939. 

1940 "w": Hallo, nr. 25, s. 19. 

1945 B. R. (Barbra Ring): "Gabriel Scott." Nationen, 15. november. 

1947 Herman Smitt lngebretsen: "Sørlandet synger sanger." ("Det enfoldige hjertes dikter"), s. 137- 170, Stabenfeldt, Oslo. 

1947 Arne Beisland: "Sørlandet i Gabriel Scotts diktning." Hovedoppgave nr. 55 ved Universitetet i Oslo. 

1948 Hallvard Lie: "Norske og danske dikteres originalmanuskripter." Katalog. Grøndahl, s. 155-156. Oversikt over manuskripter oppbevart ved Universitetsbiblioteket i Oslo. 

1948 Arne Beisland: "Tradisjon og historie i Gabriel Scotts diktning." Edda, s. 220-231. 

1949 Arne Beisland: "Gabriel Scott: En sørlandsdkter." Biografi. 192 sider. Gyldendal. 

1949 Gabriel Scott fyller 75 år: Christianssands Tidende, 5. mars. Dagbladet, 8. mars (Gunnar Reiss-Andersen). Nationen, 8. mars (B.R.). Vinduet, nr. 2, 1949, s. 119-128 (Philip Houm). 

1949 "Det beste jeg har skrevet. 33 norske forfattere velger selv." Under red. av Eli Krog. Aschehoug, s. 202-213. 

1950 "Det første jeg fikk trykt. 33 norske forfattere utleverer seg." Under red. av Eli Krog. Aschehoug, s. 225-227. 

1951 "Ukens ansikt: Gabriel." "o.d", Agderposten, 8. mars, Gabriel Scott( 77 år). 

1954 Arne Beisland: "Gabriel Scott", med en innledning om litteraturen i Aust-Agder".I Norges bebyggelse - Sørlige seksjon. Fylkesbindet for Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland fylker, i Norsk faglitteratur, s. 56-83. 

1954 Gabriel Scott fyller 80 år. Dagbladet, 6. mars (J. B) (Jens Bjørneboe?) Morgenbladet, 8. mars (Carl Fredrik Engelstad). Nationen, 6. mars (Nils Chr. Brøgger). 

1954 Herman Smitt Ingebretsen: "Sørlandsdikterne." Den Norske Turistforenings årbok, s. 81. 

1955 Sigurd Hoel: "Tanker om norsk diktning". Gyldendal, s. 143-153.* 

1956 Reidar Øksnevad: "Tidens Tegn og norsk litteratur 1910-1930." 13 artikler og dikt av Gabriel Scott. En bibliografi. Gyldendal, s. 249. 

1958 Niels Chr. Brøgger: "Gabriel Scott." Norsk biografisk leksikon. Aschehoug. 

1958 Gabriel Scott død, 8. juli. Nekrologer: Aftenposten 10. juli (Halvdan Hydle).* Arbeiderbladet 10. juli.* Dagbladet, nr. 156, 10. juli (Ragnvald Skrede).* Fædrelandsvennen l0. juli (Steen Benneche). Moss Avis 10. juli. Morgenposten 10. juli. Nationen 10. juli (N. Chr. Brøgger).* Teledølen 10. juli. V.A. 10. juli. 

1959 A.H. Winsnes: "Hjemstavnsdiktning og nyrealisme." Norsk litteraturhistorie v/Francis Bull, Fredrik Paasche, A.H. Winsnes og Philip Houm. Ny utg., Aschehoug, bind 5, s. 488-495. 

1964 Jonn Nome: "Under det eviges blikk." Årbok for Agder bispedømme, s. 89-105, om Gabriel Scotts religiøse livssyn, også trykket i "Dikternes verden, litterære essays", John Nome. Gyldendal 1969, s. 81-97. 

1965 Nils Bjørn Kvastad: "Filosofi og mystikk hos noen norske diktere i det 20. århundre." (Olav Aukrust, Gabriel Scott, Alf Larsen.) Hovedoppgave nr. 2542 ved Universitetet i Oslo. Klausulert, ikke tilgjengelig uten skriftlig fullmakt fra forfatteren. 

1967 Sven Kåre Larsen: "Brekkestø som inspirasjonskilde for sørlandsdikteren Gabriel Scott." Dagbladet Sørlandet, 2. juli, s. 5. 

1967 Hilde Sejersted: "Gabriel Scotts KILDEN, en litterær analyse." Hovedoppgave nr. 2785 ved Universitetet i Oslo. 116 sider. 

1968 Sven Kåre Larsen: "Gabriel Scott skulle ha hett Martin Luther." Fædrelandsvennen 21. april.* 

1969 Eva Akselsen: "Gabiel Scotts livsholdning." Hovedoppgave ved Statens bibliotekskole, Oslo, 16 sider. 

1969 Einar Bjorvatn: "Livsholdning hos Gabriel Scott". Hovedoppgave nr. 3128 ved Universitetet i Oslo.* 

1969 John Nome: "Sørlandsdikteren Gabriel Scott: Om naturen, yrket og menneskenes sinn." Fra Nomes "Dikternes verden: Litterære essays." Gyldendal, s. 98-116. 

1970 Sonja Hagemann: "Barnelitteratur i Norge 1850-1914." Riksmålsforfattere om bygdebarns hverdag. Aschehoug, s. 222-234. 

1970 Sven Kåre Larsen (S.K.L): "Gabirel Scott og Mandal: Han likte ikke legpredikantene og forbudistene." Dagbladet Sørlandet, 1.mars. 

1970 Sven Kåre Larsen: "Pider Ro: Sørlandets største skrønemaker." Fædrelandsvennen, 24. desember, s. 11. 

1971 Johan Fr. Heyerdahl (Hey): "Maagereiret." Bindestreken nr. 6. 

1971 Åse Kagge: " Til Løvepiken fra Gabriel." Bindestreken nr. 6. 

1971 Finn Strømsted: "Kilden" av Gabriel Scott." Bindestreken nr. 6. 

1971 Max Tau om "Kilden." Bindestreken nr. 6. 

1971 Sven Kåre Larsen: "Gabriel Scott - minnesmerke med utsikt til Galtesund. Fædrelandsvennen, 1. oktober. 

1971 Sven Kåre Larsen: "Da Gabriel Scotts geit jagde kirkegjengerne på flukt." Dagbladet Sørlandet, 1. februar. 

1971 Sven Kåre Larsen: "Femti år siden "Det gylne evangelium" utkom. Dagbladet Sørlandet, 8. oktober. 

1971 Guro Liland: "Det religiøse aspekt av Gabriel Scotts forfatterskap." Hovedoppgave ved Statens Bibliotekskole. 

1972 Harald L. Tveterås: "Gabriel Scott. Et norsk kulturforlag gjennom hundre år." Aschehoug, s. 171-172. 

1972 Olav Varen: "Gabriel Scott - ikke bare Arendals, men hele Sørlandets dikter." Fædrelandsvennen 15. januar, s.12, s.18. 

1972 Leif Sinding: "En filmsaga". Universitetsforlaget. 

1973 Leif Sverre Hansen: "Gabriel Scotts historiske roman Jernbyrden I og II." Hovedoppgave ved Universitetet i Bergen. 

1973 Sven Kåre Larsen: "Gå til fiskeren Markus og bli vis." Dagbladet Sørlandet, 10. juli, s. 9. 

1973 Georg Woldsund: "Om mystikken og Gabriel Scotts "Helgenen." Hovedoppgave nr. 4148 ved Universitetet i Oslo. 

1974 Sven Kåre Larsen: "Gabriel Scotts mor, et lite portrett av Caroline Schytte Jensen." Fædrelandsvennen 29. mars.* 

1974 Sven Kåre Larsen: "Hundre år siden "de enfoldiges digter" ble født." Dagbladet Sørlandet, 4. mars, s. 8.* 

1974 T.T.: "Diktaren Gabriel Scott hadde ein god kamerat på Eigebø i Konsmo." Lindesnes. 25. juni, s.1 og s. 4.*

1974 Olav Varen: "Gabriel Scott - landsdelens mest genuine skald. Hundreårsjubilerer." Fædrelandsvennen 8.mars.* 

1974 Olav Varen: "Pilegrimsvandring til Maagereiret." Fædrelandsvennen 26.oktober, s. 22. 

1974 Einar Gauslaa. "Fiskeren Marcus – vår første miljøvern-forkjemper." Agderposten.* 

1974 Einar Gauslaa. "Streiftog i Sørlandsdikterens rike verden." Agderposten.* 

1974 Philip Houm. "Gruens og idyllens dikter 100 år." Dagbladet 8. mars. 

1975 Torill Markussen: "Gabriel Scott: "Det gyldne evangelium." Hovedoppgave nr. 4984 ved Universitetet i Oslo, 96 sider. 

1975 Per Amdam: "Samtid og historie: Gabriel Scott - et større Sørland". Norges litteraturhistorie" red. av Edvard Beyer, Oslo, Cappelen, bind 4, s. 403-411. 

1975 Max Tau: Tale ved avdukingen av Scott-monumentet i Arendal 13. mai 1975. 3bl. i mappe. Kopi av manuskriptet finnes i Agder distriktshøgskoles bibliotek.* 

1976 Gabriel Scott: Om og av dikteren." Tromøys pris i dikt, sang og historier./ Utg. avTromøy Bondekvinnelag, Arendal, s. 13-16. 

1977 Sonja Hagemann: "Om Gabriel Scott. "Klassisk barnelitteratur før oss, 1. og 2. veiledning for lærere." Gyldendal, s .93-99. 

1977 K.H. (Klemmet Hammen): "Gabriel Scott bodde som ungdom på Kokkeplassen." Hisøys pris i dikt, sang, historier og bilder. Utg. av Hisøy Bondekvinnelag, Arendal, s. 13. 

1977 Bjørn Hemmer: "Gabriel Scott (1874-1958)". Agder/red. av Alv Kristiansen, Gyldendal, s. 196-213. 

1978 Liv Bliksrud: "Søkelys på fem nyrealister" ved Arne Beisland. Gabriel Scott, s. 13-17. 

1978 Harald og Edvard Beyer: "Generasjonen fra l890-årene." Norsk litteraturhist., 4. utg., om Gabriel Scott s. 286-288. Aschehoug. 

1979 Kirsti Jacobsen: "Gabriel Scott som barnebokforfatter i Trip, Trap, Træsko, Hollænder-Jonas, Gutten i Røiken og Kari Kveldsmat." Hovedoppgave nr. 5947 ved Universitetet i Oslo. 

1979 Audun L Thorsen: "Menneskelivet på heimleg grunn." Den norske barnelitteraturs historie." Lunde forlag. Om Gabriel Scott: s. 89-91. 

1979 Mari Todnem: "Gabriel Scotts romaner Fant (1928) og Josefa (1930). Hovedskikkelser, sosial problematikk, fortellekunst." Hovedoppgave nr. 5156 ved Universitetet i Oslo. 

1980 Jan E. Hansen og André Savik: "Med ordet i sin makt"." 13 essays om riks- målforfatternes kamp for sproget., s. 63-78, Dreyer. 

1981 Waldemar Brøgger: "Gabriel Scott, fortelleren mellom håp og fortvilelse." Forfatternes litteraturhistorie/ red. Kjell Heggelund, Simen Skjønsberg og Helge Vold. Gyldendal, bind 3, s. 184-193. 

1981 Guttorm Fløistad: "Markus og Spinoza: Panteistiske trekk i Gabriel Scotts Kilden." Dikt og idé: Festskrift til Ole Koppang på syttiårsdagen, 18. januar 1981. Red. av Sverre Dahl, Universitetet i Oslo, s. 219-231. 

1981 Gunvor Risa: "Realismen i norsk barnelitteratur 1890-1914." Den norske barne-litteraturen gjennom 200 år." Cappelen, s.193-196. 

1981 Einar Gauslaa. "Gabriel Scott lengtet etter deilige Brekkestø." Agderposten 16. mai. 

1983 Asta Holm. "Amerikaner vil skrive ny bok om Gabriel Scott", Agderposten 16. februar.* 

1984 Lars Arne Gilberg: Adelheid Snemyr om Gabriel Scott som gjest på Kvanneid pensjonat i Høvåg. Fædrelandsvennen, 6. mars, s. 6. .* 

1984 Frederick Hale: "Gabriel Scott's Fant and Norwegian Social Reform." Edda nr. 1, s. 39-52.* 

1984 Knud Gabriel Knudsen: "Gabriel Scott - levende dikter eller bare sørlands romantiker?" Fædrelandsvennen 14. mars, s. 6.* 

1984 Knud Gabriel Knudsen: "Gabriel Scott og leserne." Fædrelandsvennen 14. april, s. 6.* 

1985 "AGA" (Arnt Georg Arntzen): "Gabriel Scott - månedens dikter." Dagbladet Sørlandet, 28. august, s. 14. 

1985 Frederic Hale: "History and millenarianism in Gabriel Scotts Himmeluret." Scandinavian Studies, nr. 3, s. 229-243. 

1985 Knud Gabriel Knudsen: "Ideal og virkelighet, en undersøkelse av en hovedkonflikt i Gabriel Scotts trilogi: "En drøm om en drøm", samt genreplassering og romanteknisk karakteristikk." Hovedoppgave nr. 7279 ved Universiretet i Oslo. 

1987: Bjørn Hemmer: "Sørlendingen - slik dikterne har sett ham." Kattegat-Skagerak-projektet. Meddelelser, nr. 13, s. 9-44. (Store deler av artikkelen omhandler Scott.) 

1985: Knud Gabriel Knudsen: "Var Gabriel Scott reaksjonær?" Sørlandsk Magasin, Lillesand (Agder Litteraturlag),. s. 12-13, s. 48. Opptrykk i: Fædrelandsvennen, 20. juli 1987, s. 7. 

1987 Odd Bjørnar Knapstad: "Var Gabriel Scott reaksjonær?" Fædrelandsvennen, 9 september, s. 8. Tilsvar til Knud Knudsens artikkel. 

1987 Torolf Engesland: "Gabriel Scotts reaksjonære visjon." Fædrelandsvennen, 29. september, s. 7. Tilsvar til Odd Bjørnar Knapstads artikkel.* 

1987 Knud Gabriel Knudsen: "Gabriel Scott - nok en gang." Fædrelandsvennen 23. oktober, s. 8. Tilsvar til Odd Bjørnar Knapstads artikkel. 

1988 Arne Beisland: "Noen særtrekk hos Gabriel Scott." Sørlandsk Magasin, s. 4. 

1988 Herborg Kverneland: "Det røde eple" - eller soga om eit brevbyte mellom diktaren Gabriel Scott og ei 11 år gamal jente." Sørlandsk Magasin, s.18-19. 

1988 Øystein Lønn: "Gabriel Scott - hva har vi gjort han til?" Sørlandsk Magasin, s. 8-9. 

1988 Gunvald Opstad: "Gabriel Scott og fantelivet." Sørlandsk Magasin, s. 5. 

1988 Hilde Sejersted: "Gabriel Scotts Kilden." Sørlandsk Magasin, s. 16-17. 

1988 Odd Vaagland: "Gabriel Scotts bøker filmatisert." Sørlandsk Magasin. 

1988 Einar Økland: "Lyrikaren Gabriel Scott." Sørlandsk Magasin,, s. 9-11. 

1994 Vidar Fløde. "Gabriel Scott er viktig for sørlendingens identitet." Lillesands-posten 28. januar.* 

1996 Norskrift. Universitetet i Oslo. ISSN. 0800-7764. "Om Gabriel Scott og barnelitteraturen." Amanuensis Svein Slettan, Høgskolen i Agder. 

Gå til hovedsiden 

 
 Kilde: http://www.helsetilsynet.no/folkehelsekonferanse/iif1.htm
 

GABRIEL SCOTT, FISKEREN MARKUS OG DET GODE LIV 


Jacob Jervell, Norge 

Norges stilleste og vakreste bok dreier det seg om . Her ute i Brekkestø utspilles handlingen i Gabriel Scotts bok om fiskeren Markus. Boken heter "Kilden" eller "Brevet om fiskeren Markus". Nå er det galt å snakke om handling. For i dette lille (130 sider) store mesterverk av Gabriel Scott er der ingen handling. Det dreier seg om et lyrisk prosadikt. Som har i seg en indre spenning som gjør at du ikke kan legge boken fra deg før den er lest. 

Gabriel Scott som døde i 1958, 84 år gammel, er én av våre fire Sørlandsdiktere, ved siden av brødrene Krag og Olaf Benneche. Jeg kaller ham dikter, ikke forfatter. Han har en enorm produksjon bak seg også som forfatter, men med mesterverket "Kilden" tok han steget opp til rangen som dikter. 

"Kilden" ble skrevet under den første verdenskrig og kom ut ved avslutningen av denne. Barmhjertighetens avmakt på jorden er et hovedtema i Gabriel Scotts forfatterskap. Vi merker det også i "Kilden", men vi må lete noe etter det, fordi det nesten blir borte bak den idyll som omgir fiskeren Markus. Men idyllen er ikke menneskene og miljøet, men Markus selv og naturen, tilværelsen rundt ham. 

Den første verdenskrig betød en nyorientering for betydelige norske forfattere. Det kom en religiøs strømning, tydeligst hos Olav Aukrust, Tore Ørjasæter, Kristofer Uppdal, Johan Bojer - og noe senere Sigrid Undset, Sigurd Christiansen og Ronald Fangen. Her hører Gabriel Scott hjemme. Sammen med den religiøse nyorienteringen gikk en etisk idealisme. Denne nye orientering lå også bak den episke diktning med de lange historiske perspektiver, hvor bevaring av verdier er avgjørende, sammen med en voksende interesse for det nasjonale. 

Norsk kirkeliv var preget av en bitter og intens kirkestrid, som gjorde seg gjeldende langt ut over kirkelige kretser. Denne hang sammen med oppkomsten av den liberale teologi, bestemt av historisk-kritisk forskning fra siste del av forrige århundre. Gabriel Scott tar også opp dette tema. Med en sterk avvisning av og forakt for teologene, disse som nødig bør komme inn i himmelen fordi de da vil overta. Den nye syvende bud Scott formulerer (i det Gylne evangelium) er: "Du skal ikke bli teolog". 

Nok en sak må angies som bakgrunn. Evolusjonslæren hadde gått sin seiersgang over Norge, ikke minst takket være Bjørnstjerne Bjørnsons dikt "Ærer det evige forår i livet som allting har skapt". Med nyrorienteringen i tilknytning til verdenskrigen kom også en kamp mot positivismen og darwinismen. Sammen med avvisning av fremskrittstro og teknikk. Nå ville man ha en ikke-materialistisk verdensforklaring. Ikke den ytre verden var temaet, men sjelelivet. Da også med et sterkt idealistisk preg. 

Fiskeren Markus er preget av hva vi kunne kalle den kloke enfoldighet. Han er totalt åpen overfor livet, suger det inn i seg og undrer seg. "Kilden" består stort sett av Markus´ refleksjoner og undring. Han befinner seg på nederste trinn i samfunnet. Har ikke engang et hus å bo i, bare et gammel bryggerhus, som han har satt bislag på og kjøpt for 90 kroner. For ham er det mer verd enn et slott. Han greier livets opphold fra dag til dag og fra hånd til munn ved å fiske. Han blir sett ned på, foraktet, latterliggjort, til dels mobbet. Man har sett Markus som en slags Diogenes i tønna. Jeg synes ikke det er treffende. Markus er ikke filosof, ingen intellektuell, ikke belest. Nå forekommer det riktignok en scene hvor Markus holder et stillferdig, men skarpt oppgjør med naturvitenskapen, d.v.s. utviklingslæren som fremstår som en dumhet. Imidlertid har dette avsnitt nærmest form av et lyrisk essay. Og det ser ut til at Gabriel Scott her gjør noe vi kjenner til fra en av dagens store romanforfattere, Milan Kundera: Han går iblant bort fra fortellingsgangen og kommer inn med et essay. 

Om Ibsens Peer Gynt er nordmannen, er Markus den rake motsetning. Og skulle vi først lete etter en skikkelse å sammenligne ham med, ville jeg for min del umiddelbart tenke på en Frans av Assissi. Det er ikke dette med tiggeren Frans. Markus tigger hverken for seg selv eller andre. Men det er forholdet til naturen, Guds natur, som er levende og dypt personlig. Stjernene taler til ham og forkynner for alle. De gir ham fortrøstning, tillit og håp. Solen og vinden er hans venner. Fuglene er tenksomme skapninger. Kyr og sauer hans nære venner. Steinen er fylt av solskinn og takk. 

Og det er i forbindelse med naturen Markus ser det gode liv. Eller det naturen uttrykker. Uttrykket "det gode liv" forekommer ikke i boken. Selvfølgelig fordi livet i seg selv er godt. Men det tales om hvor godt det er å leve, og det tales om lykken. Og Markus er åpenbart et meget lykkelig menneske. Og lykken ser Markus i dette å vokse seg sammen med jorden, igjen naturen. For den er et uttrykk for det guddommelige. Det har vært en tendens til å kalle Scott panteist: Gud er i alt. Men vi må snu det. Markus ser det slik at alt er i Gud. Og naturen er i seg selv bare uendelig godhet og kjærlighet. Det åpne sinn gjenspeiler allnaturen, opptar i seg alt vakkert og godt - og totalt fremmed for oss: uten å spørre etter prisen, hva det koster! 

Og her kommer noe som for oss er vanskelig å forstå: "Lykkens vugge" er nøysomheten, et tema Scott stadig vender tilbake til. I grådighetens århundre, som snart kveler miljø og natur og menneskelig liv, er det ikke lett å forstå hva Scott her mener. Poenget er: Du må ikke forgripe deg på livet, du må ikke ta livet, du må ikke karre til deg, du må ikke se livet som noe du skal tjene på, du må ikke spørre etter kostnad og pris. Altså: Nøysomhet er det samme som å ta livet som en gave, at det er er verd å leve som det er, at det har sin verdi i seg selv, og ikke det du gjør ut av det. Vårt problem er vel ikke minst at livet ikke er livet verd, ikke har sin mening i seg selv, bare det du kan gjøre ut av det og tjene på det. Hos den nøysomme og bare der fylles sinnet med drøm og håp. Og nøysomheten som livskunst har også en etisk side, den nemlig at den nøysomme ikke "vælter seg ut over næsten", som det heter om bokens "skurk", med det betegnende navn Kristen. Nøysomheten som "lykkens vugge" befrir fra det verste, mest ødeleggende og minst skapende av alt: misunnelsen, i boken tegnet i skomakerens skikkelse. Nøysomheten har enda en side: Nemlig å nøyes med seg selv. Markus´ lodd her i livet er å være seg selv og ikke noe mer - eller mindre - enn det. Han skal ikke gjøre karriere, ikke bli til noe, ikke konkurrere med noen. Hans livsoppgave er nøysomhet, altså å være seg selv. Derfor synes Markus også at han har et storartet liv, og han vil ikke bytte med noen. 

Men samtidig som han skal være seg selv og ikke noen annen eller noe mer, er ingenting til for seg selv. Alt er til for noe annet. Typisk igjen for Scott er at han ikke bruker mennesker for å klargjøre dette, men igjen naturen. Av alle ting: Maneten i sjøen. Den virker som et filter for annet liv i havet og som føde. Det er såmenn ikke noen "survival of the fittest", ikke noen alles kamp mot alle, som preger Scotts forståelse av naturen. Og vi forstår hvorfor han lar Markus ta et oppgjør med utviklingslæren. Det skjer i søndagsscenen i boken. 

På prekensøndager seiler Markus til kirke. Men ellers er hans mest hjemme, og da leser han selv i Bibelen. Det er best slik. I frikirken vil han ikke gå, for der er det bare alle slags folk, mest vankundige, som utlegger Bibelen. Og når Markus oppbygger seg selv, blir det til noe. Og det er Gud han stanser ved. Gud som jordens og altets kilde, frembringeren av stoffet, skaperen av lyset og livet, kraften og gnisten i alt som er blitt til. Her har Scott en betegnelse på Gud som jeg ikke har sett ellers: "Tildanneren" Vi får i denne scenen en naturromatisk fremstilling det ikke finnes maken til i norsk diktning. Det er naturen, der himmel og hav møtes, som er det eviges port. Ute på holmen opplever Markus det evige, hinsidige, "det evige selv". Her ligger uendeligheten oppslått foran ham. Han opplever at han er omgitt av en vennlighet som bare vil ham vel. Havet er uten begynnelse og slutt, uttrykk for det evige. Hovedsaken går på den mirakuløse orden som bestemmer alt. Bak alt står en ordner, en skaper, et opphav. Scott bruker hummerteinen som bildet på hva Skaperen har fått til. Måten Markus lager hummerteiner på, virker som et bilde på skapelsesprosessen. De gjør seg ikke av seg selv. Avgjørende er at en mester står bak Alt har en mening, alt tjener en hensikt og alt har et mål. Derfor holder Markus et oppgjør med naturvitenskapelig forskning som han anklager for dumhet og snusfornuft samtidig. Det går på dette at det ikke finnes noe opphav, ingen frembringer, ingen skaper. Tilværelsen er blitt til uten plan og forstand, uten hensikt og mening, uten vilje og ånd. Det er et "spill av tilfeldigheter". Nå har dette med tilfeldigheten og mangel på styring spilt en avgjørende rolle i utviklingslæren ellere rettere sagt deler av den. Avgjørende for Markus er at hans eget liv ikke er noen tilfeldighet . For også Markus er en del av naturen, av livet , av Gud. Forsynet har styrt livets hans hele tiden. Det eviges blikk ser på ham bestandig. Ingenting er slump. 

Det gode liv er dermed også den målrettede og skapende virksomhet. Vi har den uforlignelige skildring av hvorledes Markus på sin nakne og karrige bergknaus lager en hage, i et uendelig møysommelig slit. For der var på knausen ikke noe å lage en hage av. Igjen henger lykken sammen med naturen. Som fisker har Markus det høyeste kall på jorden. Alle kan misunne ham. Han har den største betydning for landet: Han livnærer folk. Til det gode liv hører altså også menneskeverd. Og dette fremstilles på en ytterst original måte, nemlig igjen ut fra naturen: Når jorden gikk rundt solen, fulgte Markus med. Han ble på ingen måte tilbake, men han reiste like langt som andre. Styrelsen ringeaktet ham ikke. Og han eide akkurat like mange stjerner som den rike Kristen. 

Men det gode liv finner ikke sted i forholdet mellom mennesker. I "Kilden" har vi et pessimistisk menneskesyn. Barmhjertigheten har meget dårlige kår på jorden. Verden er bare elendighet, og det skyldes mennesker. Mennesket bare kriger og tretter om alt, skildret i kampen om hummerfangsten. Mennesker kan ikke la hverandre i fred, men "slår hverandre ihjel for ussel vinnings skyld". Slik krabbene slåss og lemlester hverandre for en matsmule. Verden består bare av urettferdighet på grunn av mennesker. Igjen er det Kristen som blir brukt, for han "vælter seg hensynsløst utover næsten". Gud har ikke fått det til med mennesket. Bortsett fra noen ganske få. Særlig gjelder det lille, vanføre syvårige Kristine, den eneste Markus har som venn. Markus er ugift. Han kunne nok tenke seg en kone, men det blir for dyrt med alt som går med til mat og pynt. Men med Kristine kan Markus ha fellesskap. Han står utenfor mennesker ellers og er glad for det. Det er ikke tragisk for ham. Han opplever ikke seg selv som en tragisk skikkelse, slik en rekke Scottforskere hevder. Fellesskapet har Markus med naturen, med fugler og dyr. Den eneste salme du finner i "Kilden" er Markus´ lovsang til jorden ute på holmen, med "innvendige toner og ord". Men den menneskelige elendighet er påtagelig, med den vellykkede Kristen som eksempel. 

Enda en sak hører med til det gode liv, nemlig skjønnheten. Det dreier seg ikke om den menneskelige skjønnhet, men ene og alene det Markus ser i naturen, og da først og sist farger. 

Markus går på bedehuset for å be "Gud velsigne Vårherre". Men Markus følger ikke med på det som skje i bedehuset. Han ser bare at bedehuset ikke er Guds sted. og det ser han av fargene. For bedehuset er stygt. Det har nemlig den riktige fargen, den fromme farven, det vet Markus. Alt er brunt og grått. Ikke én ren farge finnes, alt er blandet med umbra. Men himmelen har alle farger unntagen bedehusets. For Gud maler med gledens farger, rene farger, det er gull og skarlagen. Det er naturen som er Guds hus og Skaperens sted. 

Skjønnheten er først og fremst fargene, altså de Markus finner i naturen. Markus kunne godt ha formulert ordet "Gud er skjønnhet". Og sammenhengen mellom skjønnhet og det gode liv er at skjønnheten fyller mennesket med livsmot, håp og tro. Skjønnhet er egentlig kjærlighet. Og ganske særlig: takknemlighet. Den gir mennesket fred med seg selv. De triste farger på bedehuset derimot kjører mennesket ned i det grå, triste og håpløse. 

Og så: Til det gode liv hører også døden. På dødsleiet ser Markus i et glimt i et halvt sekund hva meningen med menneskets liv egentlig var. Før har han ikke forstått Gud Skaperen, hva meningen var. Men døden gir befrielse og klarsyn. Han ser den mening som Gud ikke fikk satt gjennom. Og i denne mening ser Markus det som skulle ha vært det gode liv. Her bruker Scott Bibelens bilder om Guds rike som et måltid. Mennekers liv, det gode liv, skulle ha vært et brorskapsmåltid. Ja, et kjærlighetsmåltid, faktisk en nattverd som skulle binde alle mennesker sammen helt til adskillelsen i døden. Livets mening er gleden, takknemligheten og håpet. Og i kjærligheten som kommer fra Skaperen og skal virkeliggjøres blant mennesker er Markus` forkynnelse av det gode liv. All ting har "betydning utenom sitt", ingenting er til for seg selv. Markus bruker ikke ordet "kjærlighet", men det er tydelig at hans holdninger og handlinger bærer preg av det, kjærligheten ligger i handlingene. Samtidig sier siste scene i "Kilden" at det avgjørende i kjærligheten er tilgivelsen. Ikke den Markus mottar, men den han gir. Markus henviser uttrykkelig til Bibelen, for det dreier seg ved tilgivelsen om det som skrevet står. Han tilgir alle, han går bort uten nag til noen. Han tilgir alle som har tråkket på ham og skjøvet ham fra seg og vært uvennlige, til og med Kristen. 

Døden blir det gode liv fordi den fører Markus over i en ny tilværelse. Inn i døden merker Markus takknemligheten: Gud har ikke glemt ham. Døden er ikke mørke og angst, ikke tomhet, ikke en fiende.. Den er selve oppfyllelsen av livet, det som all skapning lengter mot. Hjemlengsel tales det om. For ved døden vender Markus tilbake til "det eviges favn". Mennesket går nå helt opp i Gud og blir ett med livet selv. Mennesket blander "sitt støv stille med jordens", Meningen er ikke at mennesket faktisk går opp i naturen, men det går opp i Gud, som er kraften og gnisten i alt som er til, også i naturen. 

Det er langt mellom våre forestillinger om det gode liv og det vi har hos Markus. Men jeg er overbevist om at vi har mye å hente hos Norges vakreste menneske. 

Professor em. Jacob Jervell