Kapittel 9 - De enkelte konti

9. De enkelte konti

Angående enkelte arbeidskonti kan anföres:

B. Planeringsarbeider.

Det hitsettes nedenstående oversikt over medgåtte belöp pr. 30. juni 1935 på de viktigste poster:

Tabell 2.

	Enhet	Antall enheter	á kr.	Utgjör tilsammen kr.

Jord i linjen	m³	146.608	3,80	545.750
Jord utenfor linjen	m³	25.673	3,58	91.859
Ur	m³	48.501	5,03	243.762
Fjell i linjen	m³	78.127	11,04	862.724
Fjellrensk					43.319
Mur	m³	7.712	33,63	259.330
Tunnel	l.m.	853,4	576,14	491.676
Tunnelutmuring					8.629
Stikkrenner					211.289
Gröfting, jord	m	10.758	3,96	42.633
Gröfting, fjell	m	6.410	7,85	50.354
Drenering				85.880

Tilsammen					2.937.205

Som det fremgår av det foregående utgjör konto B i henhold til restoverslag pr. 30. juni 1935 ialt kr. 3 528 000 eller ca. kr. 128 300 pr. km. bane gjennomsnittlig. Endelig utgift ble kr. 3 530 175.

Av större arbeider i den opprinnelige linje kan nevnes:

Den 620m lange tunnel i Skjervet som ble drevet med håndboring i bra fjell uten större vanskeligheter.
Betydelige fjellrenskingsarbeider i Skjervet-partiet og ned mot Nesheim stasjon (ca. km 15-20)
De store fjellskjæringer langs Granvinvannet.

C. Overbygning.

Der hitsettes nedenstående oversikt over medgåtte belöp pr. 30. juni 1935 forsåvidt angår de viktigste poster:

Tabell 3.

	Enhet	Antall enheter	á kr.	Utgjör tilsammen kr.	Sum kr.

Skinner (30kg)	m	59.035	2,20 ^*)	129.995
Lasker	stk	12.086	0,72	8.655
Skruer	stk	26.285	0,28	7.336
Skinnespiker	stk	216.396	0,08	16.171
Underlagsplater	stk	71.966	0,19	13.728
Fjærringer	stk	23.940	0,02	426
Skinneklemmer	stk	6.500	0,56	3.630	179.941

Sviller	stk	35.703	5,42		193.569
Ballastering (grusballast)					255.611
Skinnelegging						53.981
Vedlikehold av sporet						12.041
Transport av jern						26.815	92.837

Leie og lokomotiver, linjeutstyr, gruspeler m.v. og diverse					22.996

Tilsammen					744.954

*) Motsvarer kr. 73,40 pr. tonn (brukte skinner).

Restoverslag pr. 30. juni 1935 löd på kr. 777.000. De samlede omkostninger ble ialt kr. 831.656.

Skinnelegningen begynte på Voss 1.8.32. I löpet av terminen 1933-34 var skinnegangen fört frem til Granvin st. og hele linjen gruset, löftet og justert. 1.4.35 ble banen åpnet for elektrisk drift.

Konto E. Bruer.

Se fig. 7, 8, 9, 10 og 11
I den nedenfor oppstillede tabell 4 er gitt oppgave over de enkelte byggverk under denne konto, og for de medgåtte belöp for hvert av dem.

Tabell 4.

Byggverk	Km fra Oslo	Pel nr. fra Voss	Ferdig- bygget	System	Teor. sp.v. m	Endelig utgift kr.

Bru over Vosso	386,366	105	1932	Fagverk, 3 spenn á	29,0	207.157
Björgum bru	393,945	862+5	1930	Tvillingbærer	10,0	30.045
Ö. Svelgjane bru	399,235	1391+2,5	1930	Tvillingbærer	10,0	17.426
Bulko bru	399,673	1435	1930	Platebru	15,0	45.433
Bru over Flåteelv	405,925	2060+5	1930	Tvillingbærer	3,5	8.044
Bru over Sellandelv	408,990	2367	1927	Hvelvbru (mur)	4,0	13.885
Bru over Rusåi	409,630	2431	1930	Tvillingbærer	5,0	16.282
Bru ved Kollanes	411,311	2599+1	1933	Fagverk	26,0	80.248
Bru over Hurpo	411,725	2640+5	1933	Fagverk	22,0	29.286
Bru over Skielv	412,235	2691+5,5	1933	Tvillingbærer	8,0	28.447
Bru over Granvinelv	412,412	2709+4,5	1934	Fagverk	36,0	88.599
Elveregulering utenfor bruer						59.723

Tilsammen						624.575

Restoverslaget pr. 30. juni 1935 löd som foran anfört på kr. 621.000.

Det störste arbeid var bru over Vosso, fagverksbru i 3 spenn á 29,0m, fig. 7.
Fundamenteringen böd her på vanskeligheter på grunn av den stadig vekslende vannstand i elven. Det ble brukt senkkasser uten bunn, disse ble utbetonert i ca. 1,5m tykkelse og pumpet lens, hvoretter kar og pillarer ble muret tört.

Fig. 7. Vosso bru. Omkostningsoversikt hitsettes:

Bru over Vosso.

(Pel 105, km 386,366).
Teor. spennvidde: 3 spenn á 29,0m. Fall 1,0%. Rettlinje.

Tabell 5.

		Enheter
Arbeidets art
Arbeidets art		m³ tonn	Antall	á kr.	Utgjör kr.	Sum kr.

1.	Fundamentering:

	Graving	m³	675	7,64	5.154
	Spunsvegg						2.262
	Fundamentmur	"	130	100,91	13.118	20.534

2.	Landkar:

	Overmur	"	585,6	88,25	34.002
	Bakfyll	"	192	8,17	1.570
	Muret steinfylling	"	586	19,99	11.713	47.285

3.	Pillarer:

	Fundamentmur	"	110	85,55	9.411
	Overmur	"	303,7	133,04	40.853
	Spunsvegg				6.445
	Vannulemper				4.969
	Diverse				840	62.518

4.	Overbygning:

	Stål	tonn	165,6	355,83	58.926
	Brubane				564
	Monteringsstillas				11.730	71.220

5.	Elveregulering					5.600

Sum						207.157


Fig. 8. Bru over Vosso.	Fig. 9. Kollanes bru.	Fig. 10. Bru over Hurpo.	Fig. 11. Bru over Granvinelv.

Konto G. Stasjoner og stoppesteder

Nedenstående stasjonsvise oversikt omfatter beliggenhet og totalkostende for strekningens stasjoner

Tabell 6.

	Avstand fra		Høyde over
	Voss km	Oslo km	havet m	Kostende kr

Voss stasjon, utvidelse.	0	385,32	56,5	377 096
Palmafoss stoppested	3,42	388,74	86,0	59 767
Mønshaug stoppested	6,94	392,26	161,3	70 980
Flatlandsmo stoppested	11,82	397,14	248,35	46 579
Skjervet stoppested	14,95	400,27	231,7	40 316
Nesheim stasjon	20,30	405,62	26,9	96 537
Granvin stasjon	27,45	412,17	2,0	180 114
6 stk. plattformholdeplasser				1 219

Tilsammen......				872 608
Fragår innbetaling fra Bergen distrikt vedk. Voss st. ........				52 000

Tilsammen ...........				820 608

Fordelingen av utgifsbeløpene for hver stasjon på underposter vil fremgå av nedenstående tabell 7:

Tabell 7.

Stasjon, stoppested	Planering	Sidespor, sporveksel	Stasjons- bebyggelse	Veianlegg bryggeanl. m.v.	Ramper plattformer m.v.	Diverse og restarbeid	Sum

Voss st., utvidelse	181 101	111 905	27 244¹⁾	45 753	10 026	1 067	325 096²⁾
Palmafoss stoppested	30 085	7 572	10 394	1 403	2 599	7 714	59 767
Mønshaug stoppested	28 155	14 913	11 017	5 053	2911	8 931	70 980
Flatlandsmo stoppested	12 993	12 865	10 041	239	3 117	7 324	46 579
Skjervet stoppested	16 252	5 814	9 000	966	1 620	6 664	40 316
Nesheim stasjon	52 928	14 035	6 796	8 494	3 938	10 346	96 537
Granvin stasjon	119 007	26 116	15 016	4 342³⁾	3 388	12 245	180 114
6 stk plattformholdeplasser							1 219

Tilsammen .......							820 608

1) Flytting godshus.
2) Fratrukket Bergen distrikst andel kr. 52 000.
3) Heri kr. 2 884 til bryggeanlegg (foreløpelig).

Stasjonenes og stoppestedenes utforming vil fremgå av Fig. 12 og 13.
De største arbeider på denne konto var:

1. Utvidelse av Voss stasjon med nytt sporarrangement, flytting av godshus og lasteramper, ombygging av undergang, bygging av skinnefri passasje (trappeovergang) i vestre ende av den gamle stasjon, istedenfor planovergang m.v.

Fig. 12. Fig. 13.

2. Flytting av Granvinelvens utløp østover for å skaffe plass til Granvin stasjon nær bebyggelsen og hovedveien, samt oppfylling for stasjonen i det gamle elveleie. Til dette hadde man et godt fylltak med grusmasser like i nærheten.
Eksempler på stasjonsbebyggelsen er vist på figurene 14, 15, 16 og 17. Husene er oppført etter tegninger utarbeidet ved Statsbanenes arkitektkontor, og anleggets regi. Til hjelp i den andledning fikk anlegget utlånt bygningskontuktøren ved Sørlandsbanen ø (A. Andressen).

Fig. 14. Palmafoss st. Fig. 15. Nesheim st. Fig. 16. Granvin st Fig. 17. Granvin st

Konto H. Telegraf, telefon

Langs banen hadde Rikstelegrafen sine linjer, og disse måtte da flyttes. Telegrafverket og Statsbanene ble enige om å benytte en felles jordkabel, lagt i banelegemet.
Kontoen er oppgjort med en utgift for anlegget av kr. 208 000.

Konto L. Veikryssinger og veiomlegginger

Da linjen som før nevnt i stor utstrekning går parallelt med hovedveien, har det vært nødvendig med en rekke større eller mindre veiomlegninger.

Fig. 18. Undergang ved Voss.

Nedenstående tabell 8 viser de medgåtte beløp fordelt på hovedpostene.

Tabell 8.

Medgått
kr.

Graving, sprenging, pukk....... 29 148

Underganger.......... 193 857

Bruoverganger....... 7 887

Veiomlegginger.........

Hoved- og bygdeveier.... 341 381

Gård- og markveier 75 364

Planoverganger........ 30 442

Veibru ved Rusåen..... 7 115

Steinbrudd, diverse..... 5 220

Tilsammen ....... 690 414

Restoverslaget pr. 30.juni 1935 lød som anørt foran på kr. 693 000.

Konto I. og K. Grunnervervelse og gjerder.

De virkelige utgifter til grunnervervelser beløper seg pr. 30.6.48 til i alt kr. 970 828, et beløp som i sin helhet er refundert av de bidragsytende distrikter.

For konto K. gjerder er de samlede utgifter tilsvarende kr. 138 445, hvorav kr. 114 300 er refundert fra distriktene. Anleggets utgift blir således kr. 24 145, sålede som oppført i oversikten foran på side 12.

Ovenstående beløp, kr. 970 828 + kr. 114 300 = kr. 1 085 128, kommer således i tillegg til oversiktens beløp kr. 11 642 281.

Senere arbeider.

Etter at anlegget var åpnet for drift ble det spørsmål om å utføre enkelte arbeider som ikke hadde vært medtatt i de opprinnelige planer.

Disse var:

Kai i Granvin. Fig. 19 og 20.

Denne ble bygget i årene 1939-40 av firmaet A/S høyer-Ellefsen. Kontraktsummen var kr. 158 400 for en kombinert pillar- og steinkai med fenderverk og pullere, men uten dekke. Da grunnforholdene viste seg å være noe avvikende fra det som hadde vært lagt til grunn i kontrakten ble det en overskridelse på kontraksummen.

Firmaets regning lød således på kr. 220 350. Samme firma la også brustensdekket etter enhetspriser for tilsammen kr. 17 076,30. Med de utgifter som jernbanen selv hadde til grunnervervelse m.v. kom kaien på kr. 257 000, mens overslaget av 1937 lød på kr. 174 000.

Fig. 19. Granvin stasjon med ny kai.

Fig. 19. Kai i Granvin.
Linjeomlegning i Skjervet. Fig. 21 og 22.
På grunn av stadige småras og steinsprang i Skjervet, ble det - som foran nevnt - i 1939 besluttet å legge i en 545 m lang ny tunnel forbi det mest utsatte parti mellom km 401 og km 402 fra Oslo.

Arbeidet ble utført av Bergen distrikt i årene 1939-46 og kostet kr. 750 000. Lengden av det omlagte linjeparti var 685 m.

Det opprinnelige overslag lød på kr. 485 000. Fordyrelsen skyldes vesentlig krigsforholdene.

Fig. 22 Linjeomlegning i Skjervet.

Elektrisk linjeutstyr.

Linjens utstyr for elektrisk motorvogndrift er beskrevet i "Meddelelser fra Norges Statsbaner", 1935, side 45-51.

Det er anvendt det vanlige strømsystem i Norge, enfase vekselstrøm, 16 000 volt, 16 2/3 periode pr. sek.

Energileveringen skjer i samarbeid mellom Herlandsfoss kommulnale kraftverk og Bergenshalvøens kommunale kraftselskap, med omformerstasjon i kraftstasjonen i Rognfossen, den siste tilhørende Vossevangen bygnings kommune.

Kontaktledningsanlegget er det vanlige, dog ble her for første gang ved jernbaneelektrifrisering anvendt armerte betongmaster, utført av A/S Betongmast.

Konto F. Rullende matriell.

For strekningen er for persontrafikken anskaffet 3 motorvogner og 4 tilhengervogner. Det er tatt hensyn til at vognene også skal kunne brukes ved Flåmsbanen, som har stigninger opp til 55 o/oo, og matriellet er derfor spesialkonstrurert.

Til rullende matriell er bevilget 1 mill. kroner.


Fig. 14. Palmafoss st.	Fig. 15. Nesheim st.	Fig. 16. Granvin st	Fig. 17. Granvin st

Tabell 8.

	Medgått kr.

Graving, sprenging, pukk.......	29 148
Underganger..........	193 857
Bruoverganger.......	7 887
Veiomlegginger.........
Hoved- og bygdeveier....	341 381
Gård- og markveier	75 364
Planoverganger........	30 442
Veibru ved Rusåen.....	7 115
Steinbrudd, diverse.....	5 220

Tilsammen .......	690 414