Maana Forlag ANS
Sammen med vannveien Notodden-Skien, dannet Rjukanbanen fra åpningen i 1909 en sammenhengende transportlinje på 130 kilometer. Se kart.
1. Jernbane Saaheim (Rjukan)-Rollag (Mæl). 16 km.
2. Jernbaneferge Rollag-Tinnoset. 30 km.
3. Jernbane Tinnoset-Notodden. 30 km.
4. Lektertrafikk Notodden-Skien. 54 km.
Lektertrafikken ble erstattet av en ny jernbanestrekning (Bratsbergbanen) fra 1916.
Rjukanbanen, fergene på Tinnsjøen og Tinnosbanen var livsnerven som gjorde Norsk Hydros inudstrietabl ering på Rjukan mulig. Tinnosbanen ble drevet privat fram til 1955. Da ble den overtatt av NSB. Rjukanbanen med Tinnsjø-fergene var drevet av Hydro fram til nedleggelsen i 1991. I dag er det Jernbaneverket Region Sør som eier og drifter Tinnosbanen. Rjukanbanen ble overtatt av Stiftelsen Rjukanbanen i 1997 og er drevet som museumsbane fra 1999.
Den største industrisatsingen Norge noensinne hadde sett startet i 1905 med etableringen av Norsk Hydro-elektrisk kvælstofaktieselskab. Satsingen ble ledet av ingeniøren Sam Eyde og var tuftet på vannkraft fra Telemark, kapital fra utlandet og en ny teknologi som bandt nitrogenet i lufta og gjorde det mulig å lage syntetisk kunstgjødsel. På Notodden ble det i 1907 etablert kunstgjødselproduksjon med kraft fra Svælgfos I, den gang Europas største kraftstasjon. I Vestfjorddalen (Rjukan) skulle enda større krefter temmes og settes i arbeid. Jernbanen til det nye industristedet ble åpnet i 1909, og i 1911 gikk den første transporten med kunstgjødsel fra Rjukan Salpeterfabriker.
Produktene fra Rjukan og Notodden gikk med lektertrafikk fra Heddalsvannet på Notodden til utskipningshavn på Menstad ved Skienselva fram til 1916. D a åpnet Bratsbergbanen for Hydros transport og fra 1919 for normal trafikk.
I 1929 etablerte Hydro seg på Herøya i Porsgrunn (den gang Eidanger), som etterhvert overtok rollen som selskapets ledende produksjonssted i Telemark. Da Norsk Hydro la ned siste rest av sin tradisjonelle, kjemiske produksjon på Rjukan i 1991, forsvant transportgrunnlaget på Rjukanbanen og Tinnosbanen. Persontrafikken på Rjukanbanen ble lagt ned allerede i 1970. På Tinnosbanen la NSB ned persontrafikken nyttårsaften 1990. I 2000 la NSB ned persontrafikken på Bratsbergbanen, jernbanestrekningen mellom Notodden og Skien/Porsgrunn.
Rjukanbanen vil for alltid være knyttet til den moderne industriens inntog i Norge, men også til norsk krigshistorie. Kampen om tungtvannet under den annen verdenskrig ble avsluttet da norske sabotører senket dampferga "Hydro" på 430 meters dyp på Tinnsjøen i 1944.