Marit
Det er meningen at jeg skal fortelle litt om meg selv.
Jeg skal i alle fall gjøre et forsøk!
Jeg er en helt normal jente, tror jeg.
Selv om noen sier jeg er litt gal.
For å starte med begynnelsen så ble jeg født i det herrens år 1964,
på Nordland Sentralsykehus. Det var en normal høstdag.
Bladløse trær som vaiet i vinden, mens regnet plaska ned.
Som den trollungen jeg er, så ble jeg født med langt mørkt hår.
Og jeg fikk sløyfe i håret allerede på fødestuen!
Jeg trødde min barnesko på Hunstad. Dengang var det langt ute i ødemarken,
men nå er det midt i et stort boligfelt. Vi var mange unger som bodde ganske
nært hverandre så der var mange lekekammerater.
Etterhvert så fikk jeg også to søsken, en søster og en bror. Det gikk forsåvidt
greit å være eldst og ha småsøsken. Men som søsken flest så hendte det at vi
kranglet så ørene flagret!..
De første 5 årene av min skolegang gikk jeg på Alstad Barneskole og deretter
4 år på Alstad ungdomsskole. Dette var noen fine år. I fritiden var jeg innom B&OI
og drev men barneturning, men noen stor turner ble jeg aldri. I 1975 var jeg med
og startet Alstad skolekorps. Det var kjempegøy. Vi var med på korpsstevner hver
år etter avsluttet skoleår. Og så hadde mange lengre turer også, bl.a. til
Janitjarfestival på Hamar, Sjærgårdsfestival på Tjøme og jubileumstur til
Dubrovnic i Jugoslavia i 1980. Jeg var med i skolekorpset til 1983 da jeg forlot
min fødeby.
Etter fullført grunnskole så fulgte jeg med strømmen videre til gymnaset.
Det ble 3 år på Bodin Videregående skole, der jeg tok naturfaglig linje med
matematikk, fysikk og teknisk engelsk. Jeg hadde ikke helt bestemt meg
for hva jeg skulle bli når jeg ble stor, men tiden fikk vise.....
Så var tiden inne for å bestemme seg hva en skulle velge av videre utdannelse.
Siden jeg nærmeste er oppvokst i byggebransjen så valgte jeg å søke på Ingeniørhøyskole,
og valget falt på den i Narvik. Men først så havnet jeg et år på
Folkehøgskole, Vestoppland folkehøgskole på Brandbu.
Bodde hjemmefra for første gang, traff mange nye venner, fikk praktisert engelsk (tror
nesten jeg lærte mere engelsk her enn på tidligere skoler) da det var ganske mange
utlendinger ved skolen. Som fag hadde jeg valgt tekstilforming, siden jeg har holdt på
med handarbeid så lenge jeg kan huske. Det er nok takket være strikkingen at jeg kom
meg gjemmom enkelte trøtte og kjedelige timer på gymnaset.*S*
Etter et år uten de helt store utfordringer så gikk turen nordover igjen, denne gang
til Narvik. Ved Narvik Ingeniørhøgskole så fullførte jeg linjen for bygg og anlegg.
Og så ut i arbeidslivet!!
Dro til Oppdal til min første jobb som Ingeniør. Det er mange koselige trøndere, og jeg fikk mange venner.
Der er en fantastisk natur, og et besøk dit anbefales på det sterkeste. Skisport står høyt i kurs der,
og til og med jeg lærte å kjøre alpint.....*S*
I 1988 gikk turen til Saltdal, og Røkland. Det var en interessant jobb som fikk meg dit. Her traff jeg han som ble
far til mine barn. I 1989 kom første jente, Malin. Ei nydelig tulle som ble fort stor. Ble også gift dette året.
Vi feiret dobbeltbryllup sammen med min søster og hennes tilkommende. I 1992 bygde vi enebolig, selvtegnet selvfølgelig.
I 1993 kom jente nr.2, Frida, og 1994 kom nr.3, Inga. Alle 3 er greie jenter. Krangler som søsken flest, men som også
passer på hverandre. Ekteskapet varte til 1998. Og etter at det havarerte så dro jeg og jentene til Bodø.
I bodø så har jeg funnet meg godt til rette. Jeg har det meste av min familie her, og det er godt av og til.
Jentene trives på skolen, og jeg trives på jobben. Det blir ikke nok tid
til å pleie alle mine hobbier, men vi tar en dag av gangen. Vi tar ting på sparket, og koser oss med livet!
Jentene har sine venner. Jeg har fått endel gode venner, og mange av de har jeg funnet på nettet.
Her har jeg også funnet meg ny kjæreste.... Så nå nyter jeg livet i fulle drag..*S*
Det blir mye tid forran pc-en. Og her trives jeg!
|