Fra
Gunnar Inge Lyngroth
I forbindelse med at Landsskytterstevnet
arrangeres i Aust-Agder om et par uker, har jeg
skrevet en petitartikkel som muligens kan være
av interesse - til tross for at den egentlig
handler om noe annet enn snus. Den skal trykkes
24. juli i Agderposten, og må ikke publiseres
eksternt før den tid. Hvis en ser bort fra et
mindre innskudd i Froland Sparebank, diverse på
påskudd for å slippe legemlige anstrengelser og
stadige statlige tilskudd til småbrukets
livsoppholdelse samt diverse hekseskudd, er min
tilværelse ganske skuddfri. Katten er et unntak;
den skyter rygg hvis den lures til utkastelse fra
fars sofa når det er tid for middagslur.
Dessuten skyter ugraset stadig nye skudd og lange
røtter. Men det er ikke ofte det smeller. Min
bedre godt og vel halvdel - kanskje nærmere
trekvart-del når det gjelder familiens sosiale
status og kjøttfylde - er ingen kruttkjerring,
og munnladningene er ikke skarpere enn de stort
sett preller av på en tykkhudet halvgamling. Det
er litt rart, egentlig, at jeg ikke er blitt
skytter. For jeg liker ikke svensker, og
skyttersakens egentlige idé var å skyte
svensker. Det var derfor skytterlagene både i
Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser
og Vaabenbrug og i Folkevæbningen skjøt fart og
knopper og la seg i skyttersamlag, og dessuten
for å hjelpe Venstre og Johan Sverdrup til å få
makt over synden og svenskene. Uten svenskene
hadde vi antakelig ikke hatt verken
Landsskytterstevne eller Lars Sponheim - og Krag-Jørgensen
ville ha vært Krag og Jørgensen, og bare navn på
en dikter fra Kristiansand og en baker fra
Arendal, eller noe sånn - ikke et gevær. Takket
være iveren etter å skyte svensker - etter 1905
kamuflert som for eksempel pappfigurer, elg og
pianister - har vi beholdt både tusenvis av
medlemmer i Det frivillige Skyttervesen og
enkelte frivillige Venstre-politikere. Det er jo
noe. Men det mest sympatiske svenske bidraget til
de gode, norske liv er nok - skyttere,
Venstrefolk, Volvo-kjørere og Vikingarna-fans
for ha meg unnskyldt - snusen. General. Ettan. Röda
Lacket. Karlskrona. Så det var godt at ikke
skytterlagene fikk has på alle svenskene. Men
litt flere kunne de vel ha tatt?
McSnus m/vann - 27. april
fra ABK
Jeg satt en dag på McDonalds i München. Dama
var med og vi spiste oss mette. Jeg heiv inn en
pris, tror det var General, men hadde nok
foretrukket Ettan. Dama foreslo is til dessert,
og jeg var med. Isen kom og jeg tenkte: Prisen får
vente til etter isen... Lett synlig tok jeg den
ut og la den oppi det tomme drikkebegeret. For at
det ikke skulle forstyrre min vakre mø satte jeg
lokket godt på begerets lokk godt på plass.
Etter isen var dama tørst gitt, og begynte å
riste på begeret for å se om det var is i det.
Og det var det, og snus også. Men det hadde hun
glemt, og jeg også, uten at det var så farlig.
Er begeret tomt så er det tomt. Men ikke for
jenter, vet du... En stor sup fra sugerøret,
rett i halsen, store øyne. Da vi åpna
colageberet var det ingen pris å se, bare noen
svarte korn som svømte rundt i isvannet... Ei
lita tjei løp ned på dass, kom fort opp igjen
og spurte, "e` det farlig å svella snus?"
jeg kremtet å svarte medisinsk; "vel, det
kommer jo litt an på. Spydde du?" "Nei."
" Kanskje du ikke svelgte så mye", prøvde
jeg meg. Da blei hun grønn i trynet og sprang
ned igjen... Et kvarter etter kom hun opp igjen...
Slik holder man dama si tynn og unna snusen sin!!
|
Leserbrev
1 2
3
|