Leserinnlegg HÅR HAIREXTENSION/PARYKK m.v. Vi har gjort noen undersøkelser vedrørende hårerstatninger. Det er en del av oss med SLE som har håravfall, i perioder eller for lengre tid. Da hadde det vært kjekt å kunne sveise på litt tilleggshår. Det er jo ille å måtte gå med helparykk hvis man selv egentlig har hår, men noen bare flekker..   Så jeg har kontaktet Trygdekontoret vedrørende dette. Det ble opplyst at det godkjennes kr 4250,- pr år til dette. Hårerstatning (hairextension) godkjennes på lik linje med parykk. Det må ved første gangs anskaffelse bekreftes med legeerklæring at hårtapet skyldes sykdom eller behandling for sykdom.   Tlf 69 88 09 80   Alopecia Areata   ALOPECIA AREATA. Alopecia areata er en ikke sjelden sykdom som kjennetegnes ved flekkvis tap av hår på hodet og/eller andre steder på kroppen. Sykdommen starter vanligvis med en eller flere små, runde, glatte, hårløse flekker i hodebunnen. Den fore-kommer både hos menn og kvinner i alle aldre, men oftest hos unge mennesker.   Hår produseres av hårsekker i huden. Ved alopecia areata reduseres de berørte hårsekkenes produksjon drastisk, hårsekkene blir små og produksjonen av hår stopper opp for kortere eller lengre tid. Hårsekkene forblir levende mens de befinner seg i denne «dvaletilstanden» og de kan gjenoppta normal hårproduksjon senere.   De fleste som får alopecia areata, får kun én eller noen få hårløse flekker, og hos de aller fleste vil flekkene vokse til igjen innen ett år uten noen form for behandling. Hodeskallen er den delen av kroppen som vanligst blir berørt, mens skjeggvekst hos menn eller andre hårete områder kan berøres alene eller sammen med tap av hår på hodet. Enkelte personer mister alt håret på hodet. Dette kalles alopecia totalis Noen få mister alt håret på hele kroppen. Dette kalles alopecia universalis. Uansett hvor utbredt sykdommen blir, er muligheten for at håret kommer igjen fortsatt til stede.   HVA ER ÅRSAKEN TIL ALOPECIA AREATA? Dette er i dag ikke helt klart, men det er stadig mer som tyder på at alopecia areata er en såkalt autoimmun forstyrrelse der kroppen danner antistoffer mot hårsekkene (en type «selvallergi»). Hos mennesker med alopecia areata hender det at det finnes antistoffer også mot andre deler av kroppen uten at det er sykdommer eller symptomer som står i forbindelse med disse antistoffene.   ER ALOPECIA AREATA ARVELIG? Noen ganger er det tale om arv. Hos 4 av 5 personer med alopecia areata, har en annen i familien hatt sykdommen. Alopecia areata forekommer oftere i familier hvis medlemmer har hatt astma, høysnue eller atopisk eksem («barneeksem»). Samtidig med alopecia areata sees også noe oftere enn ellers andre auto-immune tilstander som f.eks. vitiligo <pigment-tap), sukkersyke og sykdommer i skjoldbrusk kjertelen.   HVILKE ANDRE DELER AV KROPPEN BERØRES? Hos enkelte forekommer små fordypninger i neglene. Neglen blir seende ut som overflaten på et fingerbøl. Hos noen få er negleforandringene uttalte. Bortsett fra håret, og noen ganger neglene, berøres ingen andre deler av kroppen ved alopecia areata.     HVOR HEMMENDE ER ALOPECIA AREATA? Fysisk sett virker ikke alopecia areata hemmende i det hele tatt. Personer med alopecia areata er vanligvis i en utmerket helsetilstand. Følelsesmessig derimot kan det være en betydelig påkjenning, særlig for dem som mister mye hår.   KOMMER HÅRET NOEN GANG TILBAKE? Ja1 det er absolutt gode sjanser for det, men sjansene avtar med økende utbredelse og med økende varighet av tilstanden. Godt over 50% av personer med alopecia areata får håret tilbake av seg selv innen i år uten noen form for behandling.   SKYLDES. ALOPECIA AREATA NERVER? Nei, alopecia areata er ikke en nervøs lidelse, men psykiske påkjenninger kan forverre den.   ER DET NØDVENDIG Å ENDRE PLANER MED HENSYN TIL SKOLE, SPORT,KARRIERE, KJÆRESTE ELLER EKTESKAP? Nei.   HVILKE TYPER BEHANDLING FINNES DET? Behandling av alopecia areata er en vanskelig oppgave og krever et godt og tillitsfullt forhold mellom lege og pasient. Som ved behandling av alle typer sykdommer må man alltid veie bivirkninger og ulemper opp mot den effekt en kan forvente. Vi vet at alopecia areata i svært mange tilfeller går over av seg selv. Ofte vil det derfor være riktig å ikke behandle alopecia areata i det hele tatt.   Dersom en likevel velger å behandle, er det mange forhold som må vurderes: Hvor utbredt er de hårløse områdene? Hvor lenge har til-standen vart? I hvilken grad kan pasienten medvirke? Kan man forvente behandlings-effekt? Hvilke bivirkninger kan man frykte?   Det finnes flere behandlinger som er vist å kunne ha effekt, og de har alle til felles at de påvirker immunsystemet.   BEHANDLING AV FLEKKVIS ALOPECIA AREATA. Hvis det bare dreier seg om noen få hårløse flekker, kan man i en kort periode behandle med påsmøring av sterk kortisonsalve eller med injeksjon av kortison i og rundt selve flekkene. Injeksjonene kan gjentas med visse mellomrom, men ikke for ofte. De fleste tolererer nålestikkene godt, og har intet ubehag etter at de har forlatt legekontoret. Kortisonet vil kunne stoppe immunangrepet på hårrøttene der behandlingen utføres, men vil ikke hindre nye flekker i å oppstå. Ved for mange behand-linger kan det komme en fortynning av huden i området, og dette er ikke ønskelig.   En relativt ny behandling ved mild, flekkvis alopecia areata er påsmøring med salver som inneholder ditranol (Amitase, ditranolvaselin). Ditranol er et syntetisk, tjærelignende stoff som brukes mye i behandlingen av hud-sykdommen psoriasis. Ved alopecia areata smøres ditranol på flekkene en gang daglig og vaskes av etter kort tid, vanligvis etter en til fire timer. Ditranol kan virke ganske irriterende på. huden og kan forårsake kløe og forbigående misfarging av huden. Dette kan unngås eller begrenses ved å korte ned behandlingstiden. Behandlingen egner seg best for mørkhårede fordi ditranol kan gi en forbigående misfarging av lyst. hår.   I en del tilfeller vil man få ny hårvekst etter 4-6 ukers behandling med anthralin. Selv om vi mangler sikre bevis for at denne behand-lingsformen er effektiv er det mange pasienter som synes de har glede av den. Så lenge den ikke har noen bivirkninger av betydning, kan dette midlet være verd å forsøke.   BEHANDLING VED UTBREDT ALOPEGIA AR~EATA ELLER ALOPECIA TOTALISI UNIVERSALIS. Her er behandlingen mye vanskeligere. Det finnes i dag ingen enkel og sikker behandling. De behandlingsformer som kan ha effekt, vil kunne gi bivirkninger. Derfor må man svært ofte avstå fra behandling.   Noen ganger gis kortison-tabletter ved utbredt hårtap eller når tilstanden spres fort. Kortisonet vil i svært mange tilfeller stoppe sykdommen og gi gjenvekst av hår. Behandlingen må imidlertid gis over en lengre periode, og når en slutter, faller ofte håret av igjen. Friske, voksne personer tåler vanligvis en kort kortison-kur bra uten bivirkninger av betydning. Langvarig behandling gir imidler-tid mange, til dels alvorlige bivirkninger, og kommer derfor ikke på tale.   Det forskes i dag flere steder i verden om alopecia areata. Vi håper at denne forskningen skal gi oss nye og mer effektive behandlings-metoder mot denne tilstanden.   BRUK AV PARYKK. Bruk av parykk vil ofte være det beste alternativet for personer med utbredt alopecia areata eller alopecia totalis/universalis. Utgiftene til anskaffelse av parykk vil helt eller delvis kunne bli dekket av folketrygden på grunnlag av attest fra hudlege. Her finnes det regler som trygdekontoret vil kunne informere nærmere om.   LAA LANDSFORENINGEN ALOPECA AREATA LAA er en forening som er startet for å bistå med råd og støtte til personer med alopecia areata. Ta gjerne kontakt for ytterligere råd og veiledning. Adressen er: Landsforeningen Alopecia Areata Postboks 4402 0402 Torshov TLF. 95 75 49 29     Denne informasjonen er laget på grunnlag av en folder utarbeidet av dr. Vera Price, utgitt av National Alopecia Areata Foundation i USA, og oversatt av Vivian Brown Moen. Det medisinske stoffet er bearbeidet av lege Petter Jensen ved Hudavdelingen, Rikshospitalet.