Lørdag 14 mai.

Det var ikke spesielt bra vær når vi stod opp, så vi småløp ned til nærmeste cafè for å spise litt frokost. På hotellet skulle de ha 14 euro pr pers for frokost så det ble uaktuelt når man har ett utall koselige spisesteder ett steinkast unna. Etter vår første franske frokost gikk vi tilbake på rommet og så litt på fransk tv (!).
Etter en times tid var det slutt på regnet, så da våget vi oss ut en tur til for å gjøre oss litt kjent i området. Vi bodde nesten på  Boulevard Haussmann så det var ikke lange veien til Gallerie LaFayette med sine utallige butikker og gateselgere.

Etter å ha trasket og shoppet 2 timer der, satte vi kursen tilbake til hotellet for å slappe av litt, før vi tok turen til Eiffeltårnet.
Heisen opp var uaktuelt for Tina sin del, så da var det å ta fatt på de 328 trappetrinnene opp til 1. avsats. Disse ble forøvrig forsert uten en eneste pause, for det hadde nemlig Tina bestemt. Pauser er for pyser !  Og det fikk alle som tok seg en pause i trappa høre. Håper det ikke var noen som skjønte hva hun sa der hun freste forbi med tunga på 2 knappehullet.

Vel oppe var det å bare grave fram hver eneste Euro man hadde i bukseforet, for nå skulle alle utkikkskikkertene testes ut. Her kunne man smugkikke på alle de som lå nede på gresset og slappet av.

Inne i midten av tårnet er det (såklart) både kafè og souvenirsjapper, så her var det bare å investere i minner til å ta med seg hjem. Dagens fangst ble 2 kjærligheter på pinne formet som Eiffeltårnet. En som skulle spise, og en som skulle brukes som minne.
Vel nede på bakken igjen, fant vi ut av vi like gjerne kunne vente til klokka ble elleve for da begynner hele Eiffeltårnet å blinke i ett ganske stilig "lysshow".

Nede på gresset var det full fest, og masse mennesker, så vi tok en runde og glodde litt på alle de "rare"  folkene som spilte sekkepiper og andre rare instrumenter. 

Men det begynte å bli i seneste laget så vi fant oss en drosje og satte kursen tilbake til hotellet og senga.  Dagen etter var satt av til Asterix-parken, så det var nok greit å være litt uthvilt til det. Skjønt uthvilt og uthvilt. Med ett tynt laken og ullpledd som eneste formen for dyne, så det søren ikke lett å få en god natts søvn, spesielt ikke når man er så avhengig av god dyne som det vi er, men alle strabasene og inntrykkene i løpet av dagen gjorde at det gikk forholdsvis greit å sovne.

Her snakker vi berg og dalbane. 5 looper på rad !

Det var ikke spesielt vanskelig å vekke Tina i dag gitt. Når i tillegg sola skinte fra skyfri himmel og det ikke var en sky i mils omkrets, så burde det bli en knalldag i Asterix-parken.
Denne parken er ikke så kjent blant nordmenn som Eurodisney, men etter å ha tilbragt hele dagen der så må jeg ærlig innrømme at Asterixparken er nok hakket bedre enn Eurodisney. Mer å gjøre for alle, ikke så mye folk, men det er nok muligens fordi parken er større så de er mer spredt. Det er mer utvalg i matveien, og det er ikke butikker for hver 10 meter som det er i Eurodisney. Men nok om det. Vi kom oss inn i parken, og det første vi snublet over var en søppelkasse som snakket. Vi fant ut at den sa takk hver gang du kastet noe i den, og hvis den ikke hadde fått noe "mat" på en stund så begynte den å mase om å bli fylt opp. På bildet til venstre ser du den. Etter å ha tømt lommer og sekker for søppel tuslet vi videre og kom til en berg og dalbane som vi bare måtte kjøre, før vi endte opp i en karusell som virkelig sender alt du har i hodet på en skikkelig rundtur i flere minutter etter du er ferdig med å kjøre den.

Etter det var det showtime. Det kjøres 3 eller 4 forskjellige show i parken, og nå var det tid for ett show med kjente Asterixfigurer, noen  hester, en magiker, proffe akrobater og synkronsvømmere (!)

Alt foregikk i en gammel romersk arena, og selv om de snakket bare fransk så gikk det greit å følge med på hva som skjedde. Vi skulle bue og pipe når Cæsar gjorde noe, og klappe og juble når Miraculix klarte å lure Cæsar, og det skjedde ganske ofte. Heftig musikk og dundrende bass gjorde jo ikke stemninga noe dårligere.
Etter å tryllet bort noen damer i løse lufta, og gjort noen tørkler om til blomster, ble det åpnet en luke i gulvet og der kom de 2 damene han hadde tryllet bort tilbake , som synkronsvømmere denne gangen (visste ikke at det fantes på Cæsar's tid). 

Etter dette showet var det å småspurte til neste show som var ett delfinshow. 
Vi kikket litt på de, men benyttet anledningen til å kjøre litt siden det så ut som de fleste var for å se på delfinshowet. 

Litt lenger inn i parken kom vi til gallerlandsbyen, og her var det enda ett show. Masse fektekamper og klatring oppe på muren av borgen gjorde at de fleste satt med hjertet i halsen og lurte på når noen kom til å ramle ned, men det gikk bra denne gangen også.

Etter all denne spenningen matte vi roe ned litt så vi tok en avslappende båttur, og bare kikket på alle figurene som sto langs "løypa"

Vi forsvant inn i en tunnel og der var det jammen en nedoverbakke der også gitt. PLASK ! Mer vann i buksa. Etter noen bølger på størrelse med de man får etter danskebåten, var det bare å håpe at kameraet var vanntett og stålsette seg for den siste nedoverbakken som så litt verre ut når man satt på toppen og skulle ned. Men ned kom vi da, men neppe med verdigheten i behold. Det er da håpløst å unngå å hyle ned en sånn bakke !!!! Vannspruten var enorm, og det som går opp kommer som kjent ned, og da såklart ned i hodet på oss.....! Buksa mi var så våt at den truet med å sige ned over knærne, og den neste halve timen kunne jeg vel karakteriseres som en "sagger" ! Heldigvis hadde vi over 20 graders varme, så det tørket fort da.

Resten av dagen gikk med til å kjøre mye forskjellig, men siden kameraet mitt hadde en midlertidig vannlekkasje, måtte det tørke så jeg fikk ikke brukt det. Men vi holdt ut i parken til det stengte klokka 8, men da var vi slitne, solbrente i fjeset og klare for å komme oss hjem på rommet for å slappe av. Vi kjøpte oss en kortstokk og masse godis og tok det helt piano resten av kvelden. Jeg var så dum at jeg lærte Tina å spille "idiot". Det førte jo da til at jeg ble idiot intet mindre enn 4 ganger den kvelden.
Vi klarte forreste å gjøre dusjkabinettet om til ett badekar med 4 cm vann i så Tina fikk "badet" litt også. 

MANDAG 16 MAI - Eurodisney
Den store dagen for Tina sin del. Selv om Asterixparken var kjempebra, så var det Eurodisney Tina hadde gledet seg mest til å besøke. Endelig skulle drømmen få gå i oppfyllelse. (Glemt var det at hun egentlig ikke hadde så lyst til å reise til Paris i det hele tatt).
Denne dagen gjorde vi så masse så jeg tror ikke jeg gidder skrive så mye annet enn å kommentere under bildene. 

Her er vi oppe i ett stort tre, hvor apene i Løvenes Konge bor.

Her er vi i en labyrint laget av hekker. Hentet fra Alice i eventyrland

Foran Disneyslottet, gnaskende på ett kvalmende kandisert eple som jeg etter hvert måtte overta....

Litt stolt frøken med ny lue !

På rett plass her i livet. I Dronningens stol

På vei inn til "It's a smallworld"

Paraden

Denne dagen var pakke-og-reise-hjem dagen. Vi måtte være ute av hotellet klokka 12, men bussen til flyplassen gikk ikke før halv seks, så vi hadde mange timer å slå i hjel i Paris. Nå er i og for seg ikke det noe problem i denne byen så vi var da heller ikke redde for å kjede oss.

 Vi ruslet først til Gallerie LaFayette nok engang. Der er det nemlig en build a bear butikk, og tradisjonen tro så må vi jo lage en bamse når vi er i en sånn butikk. Tina valgte en kanin denne gangen, og den ble døpt Nusse. Klærne denne gangen ble babyklær, bleie, og babyteppe. Når Nusse var ferdig "dusjet",  påkledd og lagt i boksen sin dro vi tilbake til hotellet og lot Nusse få vente på oss der.

Så satte vi kursen opp til Champs Elyssè , og benket oss på en kafè og spilte kort, spiste litt og bare slappet av. Etter en times tid satte vi kursen for Seinen, og gikk ett stykke langs den og koste oss i solskinnet. At det var 17 mai hjemme var det vel ingen av oss som ofret en tanke hele denne dagen.
Vi gikk sånn at vi hadde Notre Dame i sikte, men vi kom oss aldri så langt som å gå inn der. Det får vi ta neste gang.

Klokka halv seks var det på bussen og ut til flyplassen. Flyet gikk halv ni, så vi var ikke hjemme før ganske seint på kvelden, men hva gjør vel det.......man er da ikke i Paris hver dag ;o)