Formannen taler

Heisann – endelig et liftstegn fra Frisk sprut igjen!!!!! Klubbavisen er dessverre ikke blitt prioritert det siste året, men nå ønsker vi å prøve å få litt liv i den igjen. For å spare arbeid og penger vil den ikke bli sendt ut til alle medlemmer, kun til de som ikke har e-mail. Det er derfor viktig at de som ikke har tilgang til e-mail gir beskjed til sekretær Ketil Olsen tlf 22296074.

Dere andre som mottar denne på mail kan jo bare skrive den ut på deres egen printer, så har dere en klubbavis å lese på do allikevel!!!

Sesongen har vært aktiv og fin på forsommeren og under sommeren, høsten derimot har vært heller dårlig, tørke i så å si alt som er av elver. Randselva har vært nede i 17 kubikk, så lite har vi vel aldri hatt der før?

Selv kan jeg igjen notere en lite aktiv sesong, men jeg vet at mange har padlet masse i år. Juniorene våre, spesielt Erlend og Mathias har imponert med å bli tatt ut til å delta for Norge på Junior EM i rodeo, suuupert!!!  Deltagerne fra årets nybegynnerkurs har flittig brukt Randselva på onsdagene , så selv om det ikke har vært så mange på treningene i høst har det vært en fin gjeng der hver onsdag.
Med litt våtere dager nå så kan vi fortsatt få noen fine padledager før skiene skal frem.

Lars Fossum

Ny nøkkel til klubbhuset på Lysejordet . Etter at en nøkkel er blitt bort til klubbhuset på Lysejordet, er sylinderen nå byttet. De som ønsker ny nøkkel må kontakte Johnny på tlf 90649285.

Kontingenten 2002

PGA problemer med data og medlemsprogrammet har Ketil hatt problemer med utsendelse av kontingent for 2002. Dette er nå rettet og kontingenten vil bli sendt ut straks!!!
Dere som ikke er avhengig av giroblanket – og det er det vel ikke så mange som er lenger – så kan dere betale inn kontingenten til konto: 5036 20 04184
Prisene er fortsatt:
100,- for juniorer – under 18 år
300,- for enkelt medlemskap
400,- for familie/husstand
husk å merk hva det gjelder.

25.1 blir årets første happening – OEK’s vinterfest. Gå ikke glipp av denne kalas festen. Foruten god mat, blide oek’ere blir det lysbilder og video. Og selvfølgelig – dans.
Sted , klokkeslett, pris , m.m. kommer i nærmere informasjon.

X av datoen!!!!

Høst møte Fredag 1.11

Siden padleaktivitet på kveldene begynner å bli mørkt og kaldt trekker vi inn i varmen for å ljuge å skryte litt av årets padlebegivenheter. Da møtes vi på røde mølle – brugt 9 lilletorget – kl 19.00.
Her blir det gratis pizza, men drikke må du betale selv. Det vil bli vist lysbilder fra Canada og årets sesong. Kanskje blir det litt video.
 

 Siste trening Randselva

30 oktober blir siste utetrening på Randselva. Etter det er det definitivt for mørkt til å padle der på kvelden.

Dugnad randselva

Søndag 3. 11 kl 12.00 blir det dugnad på Randselva, da rydder vi opp i lageret å kjører utstyret til Klubbhuset på Lysejordet. Det blir selvfølgelig mulig å padle etterpå.
 

Bassengtrening
Søndag 1.12 starter årets bassengtrening på Furuset bad – Furuset senter.
Vi har også i år tiden 17.00 – 19.00.
Fra 17.00 til 17.45 blir det kajakkpolo, et ballspill med kajakker. Dette er en glimrende treningsform på vinteren. Det gir både båtkontroll , styrke og padle kondisjon. Husk vest.

Fra 17.45 –19.00 blir det vanlig trening med mulighet for opplæring i eskimorulle, støttetak, rodeo trix m.m.
Bassengtreningen koster dessverre penger, bassenget er dyrt å leie.
Avgiften er kr 100,- for vanlig trening fra 17.45 – 19.00, og kr 200,- for kajakkpolo fra 17.00 – 17.45.
Begge deler er da kr 300,-. Er du under 18 år er det ½ pris.
Avgiften må betales før første trening til konto: 5036 20 04184 og merkes bassengtrening!!!!

Det er også et eget barnebasseng der , så barn kan med fordel tas med, men de som bader i det store bassenget med kajakkene er der på egen risiko.

Vi har begynt å planlegge vinterens skitur.  Sted er ikke bestemt enda, men det blir et sted med slalåm bakke i nærheten og masse dyp snø. Slik at vi får trent på rodeo – spin – 360- chartwheels- m.m. Vi satser på å leie en hytte, men hvor stor skal vi leie? Turen blir i helgen 7-9 februar og prisen tipper jeg blir et sted mellom 500,- og 800,- pr pers for overnatting.

De som er interessert bes om å melde sin interesse til Lars Fossum så snart som mulig

Og her har dere styret, for dem som lurer på noe, vil ha noen å kjefte på, har forslag til turer, forbedringer etc…

Tittel/ Ansvar	Navn	Tlf	e-mail
Leder	Lars Fossum	92 26 18 44	lfossum@c2i.net
Nestleder / Rafting	Toril Andresen	92 43 21 46
Kasserer	Thomas Mathisen	41 22 35 00	tkm@norconsult.no
Sekretær	Ketil Olsen	22 29 60 74	ketols@online.no
Medlem / Frisk Sprut	Mathias Fossum	99 74 51 40	ketols@online.no
Medlem / Klubbhus	Johnny Sortåsløkken	90 61 89 16	johnnsort@hotmail.com
Medlem	Stuart Taylor		Stuart.Taylor@hafslund-si kkerhet.no
Nettsiden til OEK	Vidar Rybråten	90 08 37 12	vidarry@frisurf.no

TEVA RODEO/EM THUN SVEITS 2002

Med på turen: Lars Chr. Brandstad, Jon Kristen Garmo, Kay Arne Randen, Pål Kr. Lindseth, Erlend Narum, Erik Martinsen , Mariann Sæther og undertegnede.

EM var noe som lenge var usikkert for Erlend og meg. Som vanlig går det uhyre tregt med forbundet. Lenge trodde vi at vi ikke skulle få være, men plutselig fikk vi beskjed om vi skulle få være med. Noen sa også at forbundet skulle dekke alt. Så fikk vi igjen høre at de ikke sendte oss allikevel. Men til slutt, ca 15 dager før EM startet fikk jeg beskjed om at jeg skulle være, dersom jeg betalte alle utgifter selv, bortsett fra deltageravgift og startkontigent. Det virket lenge håpløst og skaffe så mange penger så fort, men takket være en veldig hyggelig padleklubb fikk Erlend og jeg en tur til Sveits allikevel.

Tidlig en mandagmorgen møtte vi opp på Gardermoen, syv padlere med syv kajakker. Selv syntes jeg at jeg hadde det ille nok med å stå opp før kl fem om morgenen. Men gutta fra Sjoa hadde det langt verre, de hadde ikke sovet i det hele tatt. Og bilen deres hadde streika ved Minnesund, så derfra måtte de haike med kajakker alle mann.


Bildet er fra Bradsetelva Voss

Etter å ha landet i Zurich, var det bare å skynde seg til togstasjonen. Reisen gikk videre med tog til Thun, med kajakker. Vi snakket veldig pent med konduktøren og fikk ta med kajakkene uten ekstra kostnader.
Nybegynnere i utenlandscamping som Erlend og jeg var, hadde vi pakket med oss altfor mye. Fra togstasjonen var det maks 200 m til bølgen. Den lå midt i byen, pulserte mye og var temmelig stor. Det var mulig å gjøre det meste der.

Vi fikk erfare at vi nordmenn er utrolig bortskjemte med lekestedene våre. I utlandet var det helt vanlig å sitte 20-30 i bakevja å vente på tur.
Å nettopp kø var nøkkelord for den lille padlingen som var. Man kunne fett rukket en tur på McDonalds mellom hver surf. Det var ikke uvanlig å vente en tjue-tretti minutter mellom hver gang. Ikke nok med at det var kø, så var det mye sniking. Spesielt fra sleipe Italienere. Etter hvert som jeg så at flere begynte å snike, så startet jeg å snike selv. Jeg ble en av de verste, og hadde flere ganger fått to surf før andre hadde fått ett eneste ett.

Sveitsturen gikk det mye penger. Når en spiser frokost, lunsj og middag ute går penga fort. Det vet hvertfall Erlend, som i tillegg til nevnte kjøpte klær, sandaler og kajakk! Han levde dager uten penger til mat.

Konkuransedagen var en spennende dag. Den dagen var Erlend oppe allerede halv seks, fordi det var fri trening fra seks til åtte. Og det var siste mulighet før konkurransen til å finpusse teknikken. Men den gang ei. Erlend mislyktes i konkurransen og var utrolig skuffet. Senere på dagen var det min tur. Jeg har sjelden vært så nervøs, og var sikkert innom doen seks-syv ganger på en time eller to.
I konkurransen hadde du 3x30 sek på deg. De to beste omgangene telte. Utrolig stressende. Jeg fikk uansett en god start, men de to siste omgangene var bare surr.
Slik så omgangene våre ut:

Plass - start nr. - navn - nat. - omgang - poengsum

41 - 173 - Erlend Narum    - NOR - 1 - 1.05
                                                       - 2 - 8.80
                                                       - 3 - 4.95
                                                             13.75

21 - 204 - Mathias Fossum - NOR - 1 - 32.78
                                                       - 2 -14.45
                                                       - 3 -  4.20
                                                               47.23  

Vi hadde gjort det greit. Vi hadde ikke noe press eller noen forventninger på oss. Men det hadde de andre. Men alle skuffet. Etter sterke kvalifiserigsrunder, der vi var helt oppe på femte-og tredje-plasser, ble beste norske herre Kay-Arne på 22. og storfavoritten på dame siden, Mariann, var uendelig skuffet over å ikke ha kvalifisert seg til finalen med sin 7.plass.
Siste kveld var det stor fest på ’mocca-baren’. Byens store utested. Der fikk padlere gratis øl, og da ble vi værende lenge. Lars Chr klarte å rote seg borti i slåsskamp med noen lokale gangstere, men da Lars Chr søkte hjelp hos 204 cm høye Simon fra Sveits, stakk slåsskjempene straks.

Det var først og fremst en bra tur og jeg vil takke OEK for støtten.
 

Mathias i Setninga

SKJØLI 8.juli 2002
  sideelv til Otta ved Skjåk, grad V.

Turdeltagere: Erik Martinsen, Kay Arne Randen, Jon Larsson, Erlend Narum og Mathias
Skrevet av Mathias Fossum

Skjøli omtales ofte som en av de vanskeligste elvene og samtidig mest risikofylte. Og den kan den kalles med all grunn; 9 km sammenhengende, absolutt uten ett flatt parti, grad V. Med en gradient på 5-6%. –her vil du ikke svømme!

Erik og Kay lurte på vi hadde lyst til å være med å padle Skjøli, og etter det en rodeo økt på Skjåk. Dette var en sjanse Erlend og jeg ikke kunne gå glipp av. Skjøli hadde stått på toppen av min padleønskeliste hele den sommeren.

Jon Larsson, en bra Svenske, som er litt bedre enn Erlend og meg, men samtidig vesentlig dårligere enn Erik og Kay, fortalte historier om elva i bilen. Bla fortalte han at de planla en lik dag i fjor med Skjøli så Skjåk, men han var vettskremt etter Skjøli turen og orket ikke Skjåk. Men i år skulle han prøve igjen.
Da vi kom frem til måleren viste den litt over 1.40. Enhver ’normal’ padler ville sagt at dette var for mye til Skjøli, men Erik mente dette var perfekt vannstand.
Det var mer vann en Jon hadde padlet den på i fjor, selv om han sverget på at han ikke skulle padle den på så mye vann en gang til.
 

Erik hadde gjentatte ganger prøvd å skremme oss med hvor tøft det var og at vi ikke måtte drite oss ut nå. Allikevel prøvde vi.
Planen var at jeg skulle henge på Erik hele veien, aldri mer enn tjuefem meter bak.

Førsteinntrykket av elva var massivt. Det var et voldsom trykk i vannet. Etter en knapp kilometer ga Erlend seg.

Det var like greit. Han hadde ikke dagen og bommet en del. Kilometeren suste av gårde. Det var ikke en eneste pause mellom strykene. Men allikevel fikk de andre en pustepause da jeg havnet oppe i en av elva’s største valser. Det beryktede ”per-hølet”. Der to Per’er hadde havnet før, begge hadde fått veldig juling. Men jeg var utrolig heldig og slapp lett fra det uten svømming eller særlig sentrifugering.
9 km gikk vanvittig fort og i løpet av en og halv time var elva unnagjort.

Etterpå var det klar for en kjapp økt på den fantastiske Skjåk-bølgen. Der Kay-Arne viste oss fantastiske triks. Helix, Flip turn, Pan AM, aerial Blunt osv….

Til slutt var det klart for en heit ostepølse-med bacon på bensinstasjonen. For alle. Unntatt Erlend og jeg. Erlend hadde mistet sin lommebok, og lånte penger av meg. Men selv hadde jeg klart å glemme igjen lommeboka i bilen til Karoline som var i Oslo. En meget sulten uke uten penger var slitsomt.
 

8. Juli 2002   var dagen kommet. Vi skulle endelig i vei mot Kanada, og Kazan River. Den neste måneden skulle Are, Hermund, Ingar og ego tilbringe på en av de lengste tundraelvene i Nunavutregionen. Glade som små guttunger sjekket vi inn de to hundre kiloene med pargas på Gardermoen. Alt gikk glatt i innsjekkingen – så glatt at vi til og med rakk en morrapils før flyet tok av kl 07.55.

Atten timer senere ankom vi Winnipeg. Her var det satt av en dag til innkjøp av utstyr og mat. Winnipeg var ikke vakker, men byen var trivelig. Likeså innbyggerne. Shoppingen gikk svært greit. Prisnivået var sympatisk og utvalget upåklagelig.

10. Juli ble vi sammen med et tredvetalls fiskere flydd ut til Kasba Lake i en gammel haug av et fly. Flyet klarte turen, og etter nær tre timer landet vi på en slags flystripe ved bredden av Kasba Lake. Under innflygingen fikk vi et overblikk over sjøen. Den framsto som enorm.

Vel nede på bakken ble vi straks ønsket velkommen av mengder med Sand Flies og Black Flies. Vi gikk straks i gang med å rigge utstyret da det var ønskelig å komme seg av gårde så snart som mulig.

 Været var bra og det måtte utnyttes. Utpå ettermiddagen var alt klart . Det hadde blåst opp en del, men vindretningen var grei. Vi tok farvel med Val, en fyr fra New Jersey som jobbet på fiskecampen, og la i vei. 

Vi padlet 16 km i ganske grov sjø før vi slo vår første leir. I løpet av dagen hadde tykk røyk drevet inn over Kasba Lake. Det var åpenbart noen store skogbranner i området. Røyken var så tykk at solen ble borte – og det reiv i nesa. I kveldingen slo vi vår første leir, og fikk fram fiskeutstyret. Alt var som forventet. Både fisken og knotten beit som bare fa…..! I løpet av kvelden fikk vi rikelig med harr, lake trout og gjedde. Da vi la oss var været nydelig, og vi bestemte oss for å starte tidlig neste morgen for å utnytte dette. Vi skulle foreta en krysning av Kasba Lake. Distansen var ca 5 km, og en forutsetning for suksess var at været var brukbart.

Vi stod opp kl 05.00. Værgudene var med oss. Krysningen gikk som en drøm. Likeledes de to siste milene av Kasba Lake. Vi nådde utoset av sjøen kl 19.00, og fant oss en camp hvor det var rikelig med fisk - og insekter.

 

En av svært mange Lake Trout      

Våt og kald på Forde Lake

Kveld ved Kazan Falls

           Nysgjerrig og litt sint

Neste dag var like flott. Skyfri himmel, og lite vind. Dagen startet kl 06.30 Vi padlet mellom Kasba Lake, og Ennadai Lake. Det var tre – fire stryk på distansen. I flere av elvebeskrivelsene vi hadde lest på forhånd stod det at disse strykene måtte bæres eller låres. Det var ikke tilfelle på den svært høye vannstanden vi hadde. Det gikk som på skinner. På veien ned til Ennadai Lake traff vi også på turens eneste bjørn. En flott svartbjørn som vi kunne følge langs bredden i flere minutter. Dessverre for langt unna for vårt fotoutstyr.

Den fjerde dagen snudde været. Det blåste fra nordøstlig retning, og regnet pøste ned. Planen var at mesteparten av Ennadai Lake skulle tilbakelegges denne dagen. Det ble ikke noe av. I stedet lå vi værfast på en liten øy. Dagen ble brukt til å drikke akevitt, og spille kort. Værmessig var denne dagen et vendepunkt

Dagen etter fulgte opp med nesten like jævlig vær, men vi valgte å prøve. Vi lå bak skjemaet allerede etter fire dager.  Med tanke på at Kazan river har mange svært store sjøer langs sin vei valgte vi  å padle selv om været var ille. Det ble en fæl dag. Vi padlet i tolv timer, og blåste inn i hver eneste bukt det var mulig å blåse inn i. Som om dagen ikke hadde vært lang nok  bestemte vi oss for å koke et par ryper til kvelds. I to timer stod vi ute i øsende regn og kokte ryper. Dritlurt! Men kokt rype i ris smakte fortreffelig da den omsider kom på tallerken  kl 22.30. Klokken 22.33 var middagen historie, og vi krøp i soveposen.

Av de nest tjuefire dagene hadde vi motvind i 18 –20 dager. Til dels svært sterk. Mye nedbør var det også. Den lengste perioden med regn og vind varte i syv dager. Dette var mellom Yathkyed Lake og Thirty Mile Lake. Vi hadde enkelte fine dager inne i mellom, men ble aldri bortskjemte. Dette gjorde at det ble lange dager i kanoen. I gjennomsnitt mer enn ti timer. Kombinert med begrenset matinntak førte dette etter hvert til at bukselinningen ble veldig romslig.

I løpet av alle de lange padleøktene hadde vi mange uforglemmelige opplevelser.
Mange kunne vært nevnt, men jeg nøyer meg med to i denne omgang: Vi avsluttet Ennadai Lake med nattpadling. Det var mørkt som i en sekk, og vi padlet på kompasskurs. Plutselig dukket et dyr opp i vannet foran oss. Vi padlet borttil, og så til vår

store overraskelse at det var en jerv. Lettere sjokkerte padlet vi etter den på ca fem meters avstand helt til den gikk i land på en øy. Ingen av oss hadde forventet å se jerv på turen, og særlig ikke på kloss hold. Dette var en opplevelse som ga fornyede krefter til å fortsette padlingen gjennom natten.
 

Den andre episoden jeg vil trekke fram var av en litt annen karakter. Etter ca ti dager skulle Hermund teste en slug i hagla. Løpet på børsa sprang, og Hermund fikk revet opp en svært stygg flenge i venstre hånd. Det kunne gått riktig ille, men heldigvis hadde vi den nødvendige flaksen når uhellet først var ute. Vi trodde først det hadde gått riktig dårlig, men da vi fikk oversikt over situasjonen viste det seg at de fleste delene fortsatt var på plass. Etter at hånden var forbundet ble Hermund dyttet i soveposen med et par kjeks, og en kopp te. Vi andre måtte ha et par drammer for å roe ned. Hermund fikk han også - etter en grundig vurdering av fastlegen. Episoden ga oss en kraftig påminnelse om hvor kort veien er mellom idyll og krise, og hvor alene man er på en slik tur.

Dagen derpå var vi svært spente på om Hermund kunne padle. Det viste seg heldigvis at han kunne bruke den skadde lanken. Han fikk riktignok en litt femi padlestil, men det anså vi for å være av underordnet betydning.
For hver dag med drittvær var trøsten at det måtte være en dag næmere fint vær. Og det stemte selvfølgelig. Den siste dagen kom godværet. Da hadde vi leir ved utgangen av canyonen ved Kazan Falls – et parti hvor elva går ut i et vannfall inne i en canyon. Dette var for øvrig en super leir. Ekstra flott ble det fordi vi hadde en stor flokk Caribou stående 10 – 15 meter fra teltet vårt hele kvelden. Slikt skaper eventyrstemning.

Siste etappen fra  Kazan Falls til Baker Lake var en strekning på fem - seks mil. Turen var en ren fornøyelse. Været var strøkent, elva gikk fort, det var flere fine stryk og mengder av moskus langs bredden. En optimal avslutning. Da vi nådde Baker Lake i solnedgangen var vi svært tilfredse. Både på grunn av den flotte avslutningen på turen, men like mye fordi vi hadde klart å gjennomføre i henhold til tidsskjemaet på tross av et formidabelt kladdeføre.

Kazan River er en mektig opplevelse. Turen er på ca 900 km, og det er absolutt ødemark. Tundralandskapet framstår som svært mektig, og til tider som svært ugjestmildt. Men opplevelsene dette landet har å by på er helt spesielle. Værgudene er mektige, fisket er et eventyr, det er mengder med dyr og fugl langs elva, og det er svært få padlere å treffe. Kun et lag hadde padlet elva før oss i sommer.

Skal man padle en lang tundraelv med store sjøer er det neppe mange som overgår  Kazan river. Før man legger ut på denne turen kan det imidlertid anbefales å varme opp med noe litt kortere og enklere.

Jørn