Kennel Yoi-Inu
Til Alpha gruppen
Oppdrett av Akita-Inu og Saarloos wolfhound
In English ![[Engelsk flagg]](engelsk.gif)
Presentasjon av rasen
SAARLOOS WOLFHOUND
Å leve sammen med en Saarloos Wolfhund
Til tross for ulveblod - Ingen Ulv!
Å arbeide med en Saarloos Wolfhund
Hvem kan ha en Saarloos Wolfhund
Rasens opprinnelse
Etter å ha forsket mye med oppdrett og kryssing av mange dyrearter, innledet Leendert Saarloos på 20-tallet,
forsøk med å oppdrette en hunderase, som skulle være sunnere enn de eksisterende. Han anskaffet en ung ulvinne
(Fleur) fra en Zoo.
Dessverre døde Fleur av valpesyke. Ulvinne nr 2 (Fleur II) ble parret med schæferen Gerard van der Fransenum.
Tilsammen ble disse foreldre til 28 halvulver. Leendert Saarloos valgte fra disse ut 3 avlsdyr i samarbeid med
genetikere og zoologer.
I 1962 ble det påny benyttet en ulvinne og på slutten av 60-tallet hadde Saarloos enekontroll over rasen. Han drev
avlsutvalg etter strenge mentale og fysiske sunnhetskriterier.
Nederland godkjente på den tiden kun nye raser om de var tjenestehunder. Derfor forsøkte Saarloos å utdanne
forsvarshunder av raseindivider. Men med få unntak mislykkedes han. Ulvens sterke fluktlyst overskygget
totaltangrepslysten.På en annen side er hundene svært dyktige og forsiktige,slik at de egner seg som redningshunder
og førerhunder for blinde.
Etter Saarloos’ død fulgte dessverre noen år med tilfeldig avl. I 1975 ble rasen godkjent som nasjonal rase og
internasjonalt av FCI i 1981.
Å Leve sammen med en Saarloos Wolfhund.
Pelsen er vedlikeholdsfri og har liten egenlukt. Vanligvis holder det å børste hunden en gang i uken. Rasetypiske
sykdommer er ikke kjent. Hunder med mer enn HD-1, (tysk avlesning- overgangsform), avles det ikke på.
Saarloos Wolfhund er ikke en storbyhund. Den trives best i roligere miljøer. I skog og mark er den lykkelig; her kan
den få være hund. Saarloosen kan ha et sterkt jaktinstinkt og jakter gjerne på hare og mus.
Voksne hunder trenger mye fysisk og mental trening.
Rasen er seint utviklet takket være sine ulveforeldre. Tispene får sjelden løpetid før ved 12-15 mnd. alder, og løpetiden
varer opp til 6 uker.Det varer normalt 10-13 mnd. mellom to løpetider.
Hannene er også sent utviklet, ofte løfter de ikke på beinet før ved 13 mnd. alder. Er hannen ranglav, kan det hende at
den ikke løfter beinet i det hele tatt.
Til tross for ulveblod - Ingen Ulv!
I denne rasen spiller karaktertrekkene en viktig rolle. Med riktig oppdragelse vil en Saarloos Wolfhund betingelsesløst
erkjenne menneskets lederskap og det blir sjelden dominans-problemer. Hundene er sosialt selvsikre, og har ingen
angrepslyst overfor mennesker. Hundene er som regel mistroiske, evt. sky, i møte med nye situasjoner, miljøer og
mennesker. Den elsker sin familie over alt annet og vil alltid være med, og trives ikke alene. Den sterke
flokktilhørigheten medfører en sterk adskillelsesangst. Dette kan føre til stor ødeleggelse av inventar i hus og
hundegård. Men dersom den vennes til å være alene fra den er 8 uker, kan den klare seg alene en periode uten å protestere.
Saarloos Wolfhunden går godt sammen med fremmede hunder, den elsker å leke og er lite kranglete. Voksne tisper som
har hatt valper, blir mer dominante overfor andre tisper. Dette «å ha fått lov til å ha valper» betyr for tisper av
denne rasen et sprang oppover på rangstigen, og derved aksepteres ingen likerangverdig tispe mer. Det er omtrent umulig
å trene tispene til å gå sammen igjen.
Hundene unngår kritiske situasjoner med mennesker. Derfor kan man ikke regne med at hunden forsvarer sin herre i truende
situasjoner. Saarloos er ingen forsvarshund. En kan derfor være sikker på at den ikke angriper noe menneske. En
Saarloos biter ikke; om den da ikke er alvorlig presset til å forsvare sitt liv. Selv om mange mennesker ikke vil tro det,
eller kanskje ikke kan forstå det: En Saarloos er ingen angstbiter!
Reaksjonen på fremmede mennesker er som regel følgende: En fremmed som kommer inn, vil på trygg avstand møtes med
bjeffing (noe som for Saarloos ofte lyder mer som en hoste). Om den fremmede ikke går, trekker hunden seg vekk.
Men etter en tid vil den gå forsiktig frem og snuse.
På tur vil hunden gå i en stor bue rundt fremmede mennesker. For så å nærme seg forsiktig for å snuse.
Den er godt egnet som familiehund. Men man må være klar over hundens størrelse (hanner opptil 75cm.) og krefter.
Den eksploderer av energi ved lek og i hengiven glede ved å møte kjente mennesker. Likevel er denne storvokste hunden
svært forsiktig med små barn. De aksepterer barns kjærlige herjing, (selv om de ikke er vant til barn), uten å bli
irriterte. Blir det for mye, går den sin veg, eller søker beskyttelse hos sin eier.
Når det gjelder å lære nye mennesker å kjenne, vil Saarloosen ta det første skritt selv. Er mennesket ivrig og tar
initiativet virker det mot sin hensikt. Det beste en kan gjøre er å overse hunden. Nysgjerrigheten dens vil da ta
overhånd og den vil komme for å snuse. For tiltross for tilbakeholdningen er Saarloos Wolfhund forferdelig nysgjerrig!
Å arbeide med en Saarloos Wolfhund.
Dessverre benyttes hundene nå sjelden i tjeneste som førerhund for blinde eller redningshund. Idag er de holdt kun for
gleden av å ha en slik hund, som man kan ha mye glede av, når man vet hvordan den skal håndteres. Man kan absolutt ikke
forvente seg blind lydighet. Dette er heller ikke ønskelig. Hunden skal være selvstendig! Men det bringer selvfølgelig
også med seg vanskelige situasjoner. (Man må tåle at hunden under en konkurranse - hvor den ligger i felles dekk -
plutselig finner ut at det er nok for i dag og forlater ringen.)
I tillegg er de temmelig sta, så den som skal overliste hunden må være enda staere. Benytter man de riktige metodene,
vil Saarloosen lære fort. Riktignok kjeder den seg raskt om de samme øvelsene/tingene terpes på om og om igjen, slik
at avveksling og lekepauser er svært viktig. Konsekvent og tålmodig oppdragelse fra første dag er påkrevet.
Oppdragelsen bør bunne i positive forsterkningsteorier. Harde tak og skriking medfører kun at hunden kobler ut og ikke
lyder mer.
Saarloosen trives godt på hundetrening. Når de først har blitt kjent med miljøet, viser de stor arbeidsiver. Hundene
er ivrige i alle grener; f.eks. bruks, lydighet og agility.
Hinderløype etc. har hundene stor glede av, og de er som et fyrverkeri over hindrene.
VIKTIG! Treningsplassen og hundesport hjelper til med å minimere skyheten hos hundene.
Det er viktig å velge treningsplass/hundeklubb med omhu. Pass på at de andre besøkende og i særdeleshet hundetrenerne
har grundig kjenskap til hund (ulv) og adferd. Du bør føle deg velkommen. Føler du at man er redd for eller misliker
hundens lynne, bør du finne en annen klubb! Praktiserer ikke klubben innlæring ved positive forsterkninger og milde
metoder, vil du og din Saarloos mistrives der.
Hvem kan ha en Saarloos Wolfhund.
En ting er sikkert: Det er ikke alltid enkelt å ha hunder av denne rasen. Nybegynneren må søke råd hos erfarne
oppdrettere/ eiere av rasen, før man bestemmer seg for å kjøpe Saarloos Wolfhund.
Rådene bør memoreres og bli trodd. Det er viktig at man ikke skaffer seg en slik hund kun for å imponere/ utseende.
Man må være bevisst mulige problemer som kan oppstå.
Øv deg i å forstå hundeadferd. Saarloosen har alt som en hund trenger for å uttrykke seg godt: strihårig pels,
stående ører og lang hale. Kroppsspråket er tydelig og svært uttrykksfullt. Den som omgås en Saarloos kan raskt lese
den som en åpen bok.
Et nervøst menneske skal ikke forundre seg over at også hunden blir nervøs og engstelig. Eierens sinnsstemning påvirker
i stor grad hunden. Man bør derfor søke å overføre selvsikkerhet og ro til hunden.
Som eier skal man ikke utsette hunden for situasjoner der hunden utsettes for fare eller trenges opp i et hjørne.
Når hunden stoler på at eieren ikke bringer den opp i slike situasjoner, vil den fortrolig følge han, selv i et fullt
fotgjengerfelt.
Dessverre finnes det ting som gjør at hunde-eierforholdet blir feil, ofte grunnet feil oppdragelse og holdninger.
Og det forekommer avlivninger og omplasseringer. Men for de rette personer er Saarloosen en super-kompanjong!
Du må overveie nøye om du er rett person, før du velger rasen. En Saarloos vil elske deg i 15 år. Du kan ikke kaste
den fra deg om den ikke oppfyller dine overbeviste forventninger!
Tilrettelagt til Norsk av Torine Sørensen
Til Kennel
Oppdrett av Rottweiler
Siste nytt fra Kennel PelsTryne
Copyright © 1999 Kennel Yoi-Inu
Denne hjemmeside er laget av Freddy Rune Lund
Siste oppdatering 12. Mars 1999