Trafikkulykker med ambulanser.

Vi vil her ta opp saker om uhell med ambulanse. 

Har du en sak å publisere så send en mail:

   

 

06.11.00 Dom i Rogalandsaken.

Ambulansesjåføren frifunnet
Stavanger Aftenblad, 4. november 2000.

Ambulansesjåføren som kolliderte under en utrykning høsten 1997, kan ikke straffes for uaktsomhet, fastslår Jæren herredsrett.

Den seks år gamle pasienten ble ikke skadet i utforkjøringen 4. september 1997. Foto: Geir Sveen

Petter Olsen

BRYNE: Helt enestående, var den umiddelbare kommentaren fra brynemannen da Aftenbladet i går formiddag ga ham nyheten om frifinnelsesdommen.

Jæren herredsrett konkluderer med at ambulansesjåføren «ikke har overtrådt den aktsomhetsnormen» som loven trekker opp for utrykningskjøretøy.

36-åringen, som ønsker å være anonym, er ansatt i deltidsstilling som ambulansesjåfør i Røde Kors på Jæren. I tillegg er han vikar i ambulansetjenesten ved Sentralsjukehuset i Rogaland (SiR).

4. september 1997 skulle han og en sjåførkollega transportere en seks år gammel gutt med antatt hjernerystelse fra Vigrestad til SiR. Gutten fikk fallende bevissthet underveis, og var i potensiell livsfare.

Kollisjonen skjedde da 36-åringen skulle kjøre forbi tre-fire biler i 60-sonen på riksveg 44 på Njærheim, like før krysset ned mot Nærland. Farten var, ifølge retten, 80-90 kilometer i timen.

Ambulansen kolliderte da med en personbil som tok av til Nærland. Jeg mener at jeg ikke gjorde noe uaktsomt, sier 36-åringen over tre år etter uhellet.

Han forteller at han tenkte mye på saken den første tiden, men at han etter hvert har fått den litt på avstand.

Jeg har fått god støtte fra arbeidsgiveren min og kollegene mine, understreker brynemannen.

36-åringen har hele tiden fortsatt å kjøre ambulanse, og har ingen planer om å slutte.

Behovet for at ambulansen skulle komme hurtig fram, må, mener retten, vurderes oppimot hensynet til trafikksikkerheten.

Retten viser til at 36-åringen hadde oversikt over at det verken kom motgående trafikk eller trafikk fra Nærland. I tillegg registrerte han bremselysene til også den fremste bilen, og retten støtter hans tolkning av at ambulansen dermed var observert. Selv om den fremste bilen ikke la seg til høyre i veibanen som de andre, påpeker retten at veiskulderen uansett er forholdsvis smal.

Retten legger videre til grunn at det var svært viktig at ambulansen kom hurtig fram til SiR.

Sjåføren var dermed under press, som også må tillegges vekt, mener retten. Retten legger til grunn at bilen som svingte av veien, verken brukte blinklys eller la seg mot midten av veibanen, og at den kvinnelige sjåføren heller ikke sjekket blindsonen.

Bilens manøver var dermed så upåregnelig at ambulansesjåføren ikke kan straffes for uaktsomhet, anfører retten. Og bruk av ambulansens blålys og lyshorn var tilstrekkelig varsling i situasjonen. Aktor i saken, politiadjutant Øystein Paulsen, sier at domspremissene må studeres nærmere før det blir avgjort om dommen skal ankes. Dommerfullmektig Asbjørn Eritsland var rettens formann. Åsne Gro Sandvik og Kjetil Sande var meddommere. Høyesterettsadvokat Håkon Helle forsvarte ambulansesjåføren.

petter.olsen@
stavanger-aftenblad.no

 

19.10.00 Stig Evjen kommer med ny sak.

 

Politimesteren i Rogaland ønsker og straffe en ambulansefører.

 

Den 4.9.97 kolliderer en ambulanse på utrykning, ambulansen er på veg til sykehus med pasient. Ambulansen tar igjen en kø og reduserer farten, møtene biler legger seg til siden for og slippe ambulansen frem, men bilen som ligger først i køen, bremser ned og da ambulansen er i ferd med og passere denne bilen, legger den seg ut til venstre for og svinge av vegen, er ulykken et faktum, politiet konkluderer med at fører av ambulansen har opptråd uaktsomt, og de ilegger fører en bot på kroner 2500.- fører av ambulansen godtar ikke boten og saken havner i retten, hvor ambulansefører frifinnes mot 1 stemme. Påtalemyndighetene anker saken.

 

I det samme politidistrikt blir en politimann tatt i 104 km/t saken henlegges. Brannmann på veg til og slukke brann, blir i samme politidistrikt tatt i 95 km/t i 50 sone, han får 3000.- i bot. Politimester Kjell Eide ønsker ikke og kommentere stadsadvokatens avgjørelse, men hevder at saken til ambulansefører og brannmann ikke kan sammenlignes med saken til hans underordene.

 

Som jeg har skrevet tidligere er jeg ikke tilhenger av at førere av ambulanser skal opptre som gale, dersom blålysene er tent, men det må være lik straff enten det gjelder Politi, Brann eller ambulanse. Saken skal på nytt opp i retten nå i Oktober, jeg kommer til og følge med hva som skjer i denne saken, og legger ut resultatet av dette her. Har du kommentarer til dette, kan du skrive det på: diskusjoner.

Når en Ambulanse på utrykning kolliderer vil Politiet ofte straffe fører, mens politiet selv går fri.

Statistikken viser at politiet så godt som alltid går fri etter å ha blitt etterforsket av SEFO.

Bare to av i alt 50 ferdig etterforskede SEFO-saker på Agder i fjor endte med forslag til straffereaksjon, men polititjenestemennene gikk til slutt fri etter at Statsadvokaten eller Riksadvokaten kom med sine endelige avgjørelser. Den ene saken SEFO innstilte på bøtleggelse i, gjaldt fire polititjenestemenn ved Mandal politistasjon. SEFO innstilte på å bøtelegge en av disse, etter at 50 gram amfetamin angivelig skulle ha forsvunnet fra politistasjonen. Dette førte til at en 26 år gammel mandalsmann i fjor ble dømt i retten på feil grunnlag. Likevel fant ikke Statsadvokaten i Agder grunnlag for å straffe noen for grov uforstand i tjenesten, skriver Fædrelandsvennen.

Biljakt

Også etter den mye omtalte biljakten på E 39 ved Tangvall i Søgne i desember i fjor ble det igangsatt etterforskning av fire polititjenestemenn. Bakgrunnen for dette var at sju personer ble skadet etter at bilen som ble forfulgt braste inn i køen av biler som hadde samlet seg bak politiets sperringer. SEFO innstilte på å bøtelegge to av tjenestefolkene for uaktsom opptreden i tjenesten. Dette sluttet verken Statsadvokaten eller Riksadvokaten seg til, og polititjenestemennene gikk fri.

 

Med Hilsen Stig Evjen


Denne saken er av sluttet.

09. 09. 00

Trafikkulykker med ambulanse (avsluttes)

Ta gjerne kontakt med Stig Evjen om du har vært i samme situasjon:  stig-evjen@sensewave.com 

At denne saken skulle resultere i mange E mail og telefoner, hadde jeg ikke ventet, jeg hadde heler ikke ventet at Herr Plogvoll fra Gjensidige hadde sendt svaret til Larvik Ambulanse sin hjemmeside, som han lovet i telefonen med meg den 9. september.

De fleste som har sendt meg meldinger, har jeg bedt legge ut deres meninger på nettet, men om de gjør det, ja det gjenstår jo og se.

Det vil komme en ny sak som omhandler ambulanse og trafikkulykker senere, saken er fortsatt under behandling, men jeg kan røpe så mye at dette også dreier seg om bøter og straff etter en slik ulykke.

Nei jeg er ikke for at vi skal kunne kjøre som noen gærninger i trafikken bare for at blålysene er tent, men det må være lik behandling enten det er ambulanse, politi, eller brann som forsaker ulykken, slik er det ikke i dag.

Dette skal ikke bli til en sak hvor politiet bare blir uthengt, for som tidligere nevnt, avhenger dette fra hvor ulykken skjer i landet, og de tjeneste menn eller kvinner som kommer til ulykkestedet, gjør bare den jobben de er satt til.

En annen faktor som må gjelde, er om fører har den kompetansen han eller hun skal ha for å kunne føre et utrykningskjøretøy, dette får man kun ved og gå et utrykningskurs som er godkjent av vegedirektoratet, og har man ikke det, skal man ikke kjøre utrykning etter min mening.

Nå fikk ambulanseføreren slippe regress denne gangen, men vi plikter likevel og kjøre så sakte på rødt lys at vi skal kunne stanse for en vær hindring.

 Med Hilsen

 Stig Evjen   

 stig-evjen@sensewave.com  

 


07. 09. 00

Til Stig Evjen:

Fra Stein Plogvoll, Gjensidige.

Vedr. Trafikkulykke med ambulanse i Trondheim og vårt regresskrav mot sjåføren

 

Under henvisning til hyggelig telefonsamtale fredag den 01.09.00 kan jeg belyse saken med følgende:

 

Etter telefonsamtale med sjåføren har jeg fått oppgitt vårt skadenummer, og har følgelig hatt mulighet til å gjennomgå saken.  Den ble videre tatt opp med den fagansvarslige på vårt skadekontor i Trondheim på et møte i går. Det er umiddelbart klart at våre rutiner ikke er fulgt.  Saker av denne type er sjeldne og av prinsipiell betydning, og skal behandles sentralt.

 

Standpunktet som er presentert i den aktuelle sak er også feil. En totalvurdering tilsier at det ikke er grunnlag for å karakterisere sjåførens handling som grovt uaktsom i dette tilfellet. Dette er faktisk også meddelt sjåføren tidligere i sommer, etter at han har sendt oss en tilleggsforklaring med en del momenter som ikke var fremkommet i saken tidligere.  Dette blir nå bekreftet skriftlig og muntlig.

 

Prinsipielt sett vil kjøring mot rødt lys innta en annen stilling m.h.t. vurdering av uaktsomheten ved uttrykningskjøring enn ved ordinær kjøring. I sistnevnte tilfelle vil man så og si uten unntak konstatere grov uaktsomhet, mens terskelen vil av åpenbare årsaker være en annen ved utrykningskjøring. Nå er det ikke dermed gitt en automatisk immunitet mot reaksjoner fra selskapenes side ved eventuell grov uaktsomhet under utrykningskjøring. 

Hvis en sjåfør markert tilsidesetter de aktsomhetskrav som gjelder for slik kjøring i henhold til instruks, opplæring m.v., vil man selvfølgelig vurdere regress.

Dog er vår klare erfaring at så ytterst sjelden gjør seg gjeldende, og det er sannsynligvis symptomatisk at Gjensidige såvidt vites ikke har hatt slike saker med ambulanser innblandet (undertegnede har arbeidet med bilskader i 23 år i selskapet...).  Jeg er heller ikke kjent med at andre selskaper har hatt noe antall på dette feltet.

 

Jeg vil for ordens skyld understreke at ovennevnte vurdering kun refererer seg til de erstatningsrettlige sider ved slike kjøreuhell.  De vil være forskjellig fra de strafferettslige, der andre kriterier ligger til grunn.

 

Saken skulle derved være vel i orden.  Skulle det dukke opp spørsmål av prinsipiell art, bistår vi gjerne med å belyse dem så langt det er mulig.

 

Med vennlig hilsen

Gjensidige Forsikring

 

Stein Plogvoll

Fagsjef Motorvogn

   


06. 09. 00

Fortsettelse av saken

 

Vil med dette fortelle hva som har skjedd i denne saken til nå.

 

Jeg har vert i kontakt med forsikringsklagenemnda, de kunne fortelle at man ikke hadde hørt om at en ambulanse hadde mottatt regress etter trafikkulykker, dette førte til at jeg også tok kontakt med Gjensidige ved Herr Plogvoll, som også var noe forundret over at det ble gitt regress i denne saken.

 

Det siste som har skjedd, Plogvoll har selv tatt kontakt med fører av ambulansen og bedt om at kravet ikke skal betales før Gjensidige har sett på saken på nytt.

 

Jeg kommer selvsagt til og skrive om utfallet av denne saken, da den helt klart vil være avgjørende for mange om de skal kjøre utrykning eller ikke, for blir kravet stående har ikke jeg råd til og sette på blålysene, har du?

 

Med Vennlig Hilsen

 

Stig Evjen


 

28. 08. 00.

Av Stig Evjen

 

Trafikkulykker med ambulanser.

 

Ambulansepersonell har som alle andre utrykningssjåfører det hele og fulle ansvar når de kjører utrykning, den saken er helt klar.

Men hva er rutinene ved de forskjellige politikammere? Noen velger og ta førerkortet til sjåføren, mens andre ikke gjør det, noen gir bøter, mens andre ikke gjør det.

 

Man kan sannelig spørre seg om det i det hele tatt er nødvendig med førerkortbeslag, dersom man er så uheldig og kolliderer, for ingen av oss gjør det med vilje.

 

For noen mnd siden kolliderte en ambulanse i Trondheim på rødt lys, sjåføren ble fratatt førerkortet av den første politipatruljen som kom til stedet, dagen etter kunne sjåføren hente førerkortet sitt.

 

Den samme sjåføren fikk en bot på 2000.- for og ha kjørt på rødt lys, når man ser på politiet godtar ikke de og få bøter etter trafikkulykker, men vi som ambulansepersonell, ja vi har bare og godta dette, og her om dagen kom det et regress krav fra gjensidige på 5000.-

Spørsmålet er om man skal godta både bot og regress fra forsikringen? Jeg mener Nei det skal vi ikke, vi skal heller ikke godta at politiet tar fra oss førerkortet når vi er så uheldige og kolliderer, mange vil sikkert si at dette kunne vært forhindret dersom at……………..

Jo alle ulykker kunne vært forhindret dersom at…….. Men dersom at ikke skjedde, og man kolliderte hva da? Bøter og regress kan føre til at man ikke kjører utrykning i byer dersom man skal miste jobben og få bøter dersom man er så uheldig og kolliderer.

 

Det må også legges til at sjåføren i dette tilfellet også har utrykningskurs.

 

Dette mener jeg er en sak for UF og at den bør taes opp på et plan der dette hører hjemme, det må i hevertfall være de samme rutiner for politiet i hele landet, for så vidt jeg har brakt på det rene, skjer ikke dette i Oslo at fører får bot eller beslaglagt førerkortet, dersom uhellet er ute.

Og dersom dette stemmer, tyder det på et oppegående politi spør dere meg.

 

Det skulle vært inntresant og høre hva andre mener om denne saken, Førerkortbeslag og bøter dersom man kollidere.

 

 

Med Hilsen

 

Stig Evjen