|
Trafikkulykker med ambulanser. |
|
|
Vi vil her ta opp saker om uhell med ambulanse. |
|
|
Har du en sak å publisere så send en mail: |
|
Ambulansesjåføren
frifunnet
Stavanger Aftenblad, 4. november 2000.
Ambulansesjåføren
som kolliderte under en utrykning høsten 1997, kan ikke straffes for
uaktsomhet, fastslår Jæren herredsrett.

Den
seks år gamle pasienten ble ikke skadet i utforkjøringen 4. september
1997. Foto:
Geir Sveen
BRYNE: Helt enestående,
var den umiddelbare kommentaren fra brynemannen da Aftenbladet i går
formiddag ga ham nyheten om frifinnelsesdommen.
Jæren herredsrett
konkluderer med at ambulansesjåføren «ikke har overtrådt den
aktsomhetsnormen» som loven trekker opp for utrykningskjøretøy.
36-åringen, som ønsker
å være anonym, er ansatt i deltidsstilling som ambulansesjåfør i Røde
Kors på Jæren. I tillegg er han vikar i ambulansetjenesten ved
Sentralsjukehuset i Rogaland (SiR).
4. september 1997
skulle han og en sjåførkollega transportere en seks år gammel gutt med
antatt hjernerystelse fra Vigrestad til SiR. Gutten fikk fallende
bevissthet underveis, og var i potensiell livsfare.
Kollisjonen skjedde da
36-åringen skulle kjøre forbi tre-fire biler i 60-sonen på riksveg 44 på
Njærheim, like før krysset ned mot Nærland. Farten var, ifølge retten,
80-90 kilometer i timen.
Ambulansen kolliderte
da med en personbil som tok av til Nærland. Jeg mener at jeg ikke gjorde
noe uaktsomt, sier 36-åringen over tre år etter uhellet.
Han forteller at han
tenkte mye på saken den første tiden, men at han etter hvert har fått
den litt på avstand.
Jeg har fått god støtte
fra arbeidsgiveren min og kollegene mine, understreker brynemannen.
36-åringen har hele
tiden fortsatt å kjøre ambulanse, og har ingen planer om å slutte.
Behovet for at
ambulansen skulle komme hurtig fram, må, mener retten, vurderes oppimot
hensynet til trafikksikkerheten.
Retten viser til at
36-åringen hadde oversikt over at det verken kom motgående trafikk eller
trafikk fra Nærland. I tillegg registrerte han bremselysene til også den
fremste bilen, og retten støtter hans tolkning av at ambulansen dermed
var observert. Selv om den fremste bilen ikke la seg til høyre i veibanen
som de andre, påpeker retten at veiskulderen uansett er forholdsvis smal.
Retten legger videre
til grunn at det var svært viktig at ambulansen kom hurtig fram til SiR.
Sjåføren var dermed
under press, som også må tillegges vekt, mener retten. Retten legger til
grunn at bilen som svingte av veien, verken brukte blinklys eller la seg
mot midten av veibanen, og at den kvinnelige sjåføren heller ikke
sjekket blindsonen.
Bilens manøver var
dermed så upåregnelig at ambulansesjåføren ikke kan straffes for
uaktsomhet, anfører retten. Og bruk av ambulansens blålys og lyshorn var
tilstrekkelig varsling i situasjonen. Aktor i saken, politiadjutant Øystein
Paulsen, sier at domspremissene må studeres nærmere før det blir
avgjort om dommen skal ankes. Dommerfullmektig Asbjørn Eritsland var
rettens formann. Åsne Gro Sandvik og Kjetil Sande var meddommere. Høyesterettsadvokat
Håkon Helle forsvarte ambulansesjåføren.
petter.olsen@
stavanger-aftenblad.no
19.10.00 Stig Evjen kommer med ny sak.
Politimesteren i Rogaland ønsker og straffe en ambulansefører.
Den 4.9.97 kolliderer en ambulanse på utrykning, ambulansen er på veg til sykehus med pasient. Ambulansen tar igjen en kø og reduserer farten, møtene biler legger seg til siden for og slippe ambulansen frem, men bilen som ligger først i køen, bremser ned og da ambulansen er i ferd med og passere denne bilen, legger den seg ut til venstre for og svinge av vegen, er ulykken et faktum, politiet konkluderer med at fører av ambulansen har opptråd uaktsomt, og de ilegger fører en bot på kroner 2500.- fører av ambulansen godtar ikke boten og saken havner i retten, hvor ambulansefører frifinnes mot 1 stemme. Påtalemyndighetene anker saken.
I det samme politidistrikt blir en politimann tatt i 104 km/t saken henlegges. Brannmann på veg til og slukke brann, blir i samme politidistrikt tatt i 95 km/t i 50 sone, han får 3000.- i bot. Politimester Kjell Eide ønsker ikke og kommentere stadsadvokatens avgjørelse, men hevder at saken til ambulansefører og brannmann ikke kan sammenlignes med saken til hans underordene.
Som jeg har skrevet tidligere er jeg ikke tilhenger av at førere av ambulanser skal opptre som gale, dersom blålysene er tent, men det må være lik straff enten det gjelder Politi, Brann eller ambulanse. Saken skal på nytt opp i retten nå i Oktober, jeg kommer til og følge med hva som skjer i denne saken, og legger ut resultatet av dette her. Har du kommentarer til dette, kan du skrive det på: diskusjoner.
Statistikken viser at politiet så godt som alltid går fri etter å ha blitt etterforsket av SEFO.
Bare to av i alt 50 ferdig etterforskede SEFO-saker på Agder i fjor endte med forslag til straffereaksjon, men polititjenestemennene gikk til slutt fri etter at Statsadvokaten eller Riksadvokaten kom med sine endelige avgjørelser. Den ene saken SEFO innstilte på bøtleggelse i, gjaldt fire polititjenestemenn ved Mandal politistasjon. SEFO innstilte på å bøtelegge en av disse, etter at 50 gram amfetamin angivelig skulle ha forsvunnet fra politistasjonen. Dette førte til at en 26 år gammel mandalsmann i fjor ble dømt i retten på feil grunnlag. Likevel fant ikke Statsadvokaten i Agder grunnlag for å straffe noen for grov uforstand i tjenesten, skriver Fædrelandsvennen.
Med Hilsen Stig Evjen
Denne saken er av sluttet.
At
denne saken skulle resultere i mange E mail og telefoner, hadde jeg ikke
ventet, jeg hadde heler ikke ventet at Herr Plogvoll fra Gjensidige hadde
sendt svaret til Larvik Ambulanse sin hjemmeside, som han lovet i
telefonen med meg den 9. september.
De
fleste som har sendt meg meldinger, har jeg bedt legge ut deres meninger på
nettet, men om de gjør det, ja det gjenstår jo og se.
Det
vil komme en ny sak som omhandler ambulanse og trafikkulykker senere,
saken er fortsatt under behandling, men jeg kan røpe så mye at dette også
dreier seg om bøter og straff etter en slik ulykke.
Nei
jeg er ikke for at vi skal kunne kjøre som noen gærninger i trafikken
bare for at blålysene er tent, men det må være lik behandling enten det
er ambulanse, politi, eller brann som forsaker ulykken, slik er det ikke i
dag.
Dette
skal ikke bli til en sak hvor politiet bare blir uthengt, for som
tidligere nevnt, avhenger dette fra hvor ulykken skjer i landet, og de
tjeneste menn eller kvinner som kommer til ulykkestedet, gjør bare den
jobben de er satt til.
En
annen faktor som må gjelde, er om fører har den kompetansen han eller
hun skal ha for å kunne føre et utrykningskjøretøy, dette får man kun
ved og gå et utrykningskurs som er godkjent av vegedirektoratet, og har
man ikke det, skal man ikke kjøre utrykning etter min mening.
Nå
fikk ambulanseføreren slippe regress denne gangen, men vi plikter likevel
og kjøre så sakte på rødt lys at vi skal kunne stanse for en vær
hindring.
Med
Hilsen
Stig
Evjen
Til
Stig Evjen:
Fra Stein Plogvoll, Gjensidige.
Vedr.
Trafikkulykke med ambulanse i Trondheim og vårt regresskrav mot sjåføren
Under
henvisning til hyggelig telefonsamtale fredag den 01.09.00 kan jeg belyse
saken med følgende:
Etter
telefonsamtale med sjåføren har jeg fått oppgitt vårt skadenummer, og
har følgelig hatt mulighet til å gjennomgå saken.
Den ble videre tatt opp med den fagansvarslige på vårt
skadekontor i Trondheim på et møte i går. Det er umiddelbart klart at våre
rutiner ikke er fulgt. Saker
av denne type er sjeldne og av prinsipiell betydning, og skal behandles
sentralt.
Standpunktet
som er presentert i den aktuelle sak er også feil. En totalvurdering
tilsier at det ikke er grunnlag for å karakterisere sjåførens handling
som grovt uaktsom i dette tilfellet. Dette er faktisk også meddelt sjåføren
tidligere i sommer, etter at han har sendt oss en tilleggsforklaring med
en del momenter som ikke var fremkommet i saken tidligere.
Dette blir nå bekreftet skriftlig og muntlig.
Prinsipielt
sett vil kjøring mot rødt lys innta en annen stilling m.h.t. vurdering
av uaktsomheten ved uttrykningskjøring enn ved ordinær kjøring. I
sistnevnte tilfelle vil man så og si uten unntak konstatere grov
uaktsomhet, mens terskelen vil av åpenbare årsaker være en annen ved
utrykningskjøring. Nå er det ikke dermed gitt en automatisk immunitet
mot reaksjoner fra selskapenes side ved eventuell grov uaktsomhet under
utrykningskjøring.
Hvis
en sjåfør markert tilsidesetter de aktsomhetskrav som gjelder for slik
kjøring i henhold til instruks, opplæring m.v., vil man selvfølgelig
vurdere regress.
Dog
er vår klare erfaring at så ytterst sjelden gjør seg gjeldende, og det
er sannsynligvis symptomatisk at Gjensidige såvidt vites ikke har hatt
slike saker med ambulanser innblandet (undertegnede har arbeidet med
bilskader i 23 år i selskapet...). Jeg
er heller ikke kjent med at andre selskaper har hatt noe antall på dette
feltet.
Jeg
vil for ordens skyld understreke at ovennevnte vurdering kun refererer seg
til de erstatningsrettlige sider ved slike kjøreuhell. De vil være forskjellig fra de strafferettslige, der andre
kriterier ligger til grunn.
Saken
skulle derved være vel i orden. Skulle
det dukke opp spørsmål av prinsipiell art, bistår vi gjerne med å
belyse dem så langt det er mulig.
Med
vennlig hilsen
Gjensidige
Forsikring
Stein
Plogvoll
Fagsjef
Motorvogn
Fortsettelse av saken
Vil med dette fortelle hva som har skjedd i denne saken til nå.
Jeg har vert i kontakt med forsikringsklagenemnda, de kunne fortelle at man ikke hadde hørt om at en ambulanse hadde mottatt regress etter trafikkulykker, dette førte til at jeg også tok kontakt med Gjensidige ved Herr Plogvoll, som også var noe forundret over at det ble gitt regress i denne saken.
Det siste som har skjedd, Plogvoll har selv tatt kontakt med fører av ambulansen og bedt om at kravet ikke skal betales før Gjensidige har sett på saken på nytt.
Jeg kommer selvsagt til og skrive om utfallet av denne saken, da den helt klart vil være avgjørende for mange om de skal kjøre utrykning eller ikke, for blir kravet stående har ikke jeg råd til og sette på blålysene, har du?
Med Vennlig Hilsen
Stig Evjen
Av Stig Evjen
Trafikkulykker med ambulanser.
Ambulansepersonell har som alle andre utrykningssjåfører det hele og fulle ansvar når de kjører utrykning, den saken er helt klar.
Men hva er rutinene ved de forskjellige politikammere? Noen velger og ta førerkortet til sjåføren, mens andre ikke gjør det, noen gir bøter, mens andre ikke gjør det.
Man kan sannelig spørre seg om det i det hele tatt er nødvendig med førerkortbeslag, dersom man er så uheldig og kolliderer, for ingen av oss gjør det med vilje.
For noen mnd siden kolliderte en ambulanse i Trondheim på rødt lys, sjåføren ble fratatt førerkortet av den første politipatruljen som kom til stedet, dagen etter kunne sjåføren hente førerkortet sitt.
Den samme sjåføren fikk en bot på 2000.- for og ha kjørt på rødt lys, når man ser på politiet godtar ikke de og få bøter etter trafikkulykker, men vi som ambulansepersonell, ja vi har bare og godta dette, og her om dagen kom det et regress krav fra gjensidige på 5000.-
Spørsmålet er om man skal godta både bot og regress fra forsikringen? Jeg mener Nei det skal vi ikke, vi skal heller ikke godta at politiet tar fra oss førerkortet når vi er så uheldige og kolliderer, mange vil sikkert si at dette kunne vært forhindret dersom at……………..
Jo alle ulykker kunne vært forhindret dersom at…….. Men dersom at ikke skjedde, og man kolliderte hva da? Bøter og regress kan føre til at man ikke kjører utrykning i byer dersom man skal miste jobben og få bøter dersom man er så uheldig og kolliderer.
Det må også legges til at sjåføren i dette tilfellet også har utrykningskurs.
Dette mener jeg er en sak for UF og at den bør taes opp på et plan der dette hører hjemme, det må i hevertfall være de samme rutiner for politiet i hele landet, for så vidt jeg har brakt på det rene, skjer ikke dette i Oslo at fører får bot eller beslaglagt førerkortet, dersom uhellet er ute.
Og dersom dette stemmer, tyder det på et oppegående politi spør dere meg.
Det skulle vært inntresant og høre hva andre mener om denne saken, Førerkortbeslag og bøter dersom man kollidere.
Med Hilsen
Stig Evjen