Tiltak mot innemiljøbelastninger

Det er mulig å beskytte seg mot en rekke miljøfaktorer i dagens boliger. Beskyttelsestiltakene avhenger av hvilke belastninger boligen har og tildels hvilke plager beboerne opplever. Det kan ikke garanteres at beskyttelsestiltak vil gi merkbare bedringer. Prøving og feiling er nødvendig.

Mennesker reagerer individuelt på en belastning. For eksempel kan noen røyke til de er 90 år uten en eneste plage. Andre tåler ikke å være i samme rom som en røyker. En handlingsplan for bedre miljø må utarbeides sammen med dem som bor i boligen og på bakgrunn av de plagene som oppleves. I tillegg bør betydelige miljøbelastninger som ennå ikke har gitt definerte plager reduseres som forebyggende tiltak.

I mange tilfeller hvor stress, redusert livskvalitet, og helseplager er et problem, er det kombinerte årsaker. Forskjellige påvirkninger kan skape kombinerte belastninger, såkalte synergier. Et påstått eksempel gjelder radongass og tobakksrøyking. Røykingen ødelegger flimmerhårene i luftveiene. Herved greier ikke kroppen å beskytte lungene mot de radioaktive partiklene fra radondøtrene i luften. Slike synergieffekter er er lite kjent.

Enhver miljøbelastning som fjernes kan være nok til at kroppen greier å håndtere andre belastninger. I mange tilfeller opplever en at overskudd, humør, og trivsel øker. Ofte gjenoppleves sider ved en selv som langsomt og umerkelig er gått tapt på grunn av stress.

Enkelte plager blir klassifisert som psykiske. Alle har opplevelser bak seg som kan gi psykiske vansker. Det er i stor grad miljøfaktorene rundt oss som avgjør om vi greier å takle belastningen. I tillegg vil enkelte miljøbelastninger ofte feilaktig bli klassifisert som psykiske problemer. Den økte mengden depresjoner rundt høyspentanlegg er et eksempel.

Ved miljøforbedringer kan bedringer komme umiddelbart eller etter lang tid. For eksempel virker reduksjon av formaldehydgass umiddelbart på luftveiene. Skader på immun- og nervesystem fra tungmetaller i luft eller drikkevann derimot ser ut til å kunne ta år å rette opp. Enkelte tiltak vil kun stoppe eller bremse videreutviklingen av et problem, f.eks., hørselskader på grunn av støy.

Når det gjelder beskyttelsestiltak er soveplassen viktig. Under søvn skal kroppen regenerere. Regenereringen bør foregå i et miljø uten belastninger. Kroppen er i stand til å tåle store påkjenninger hvis den får regenerere i løpet av natten. Dette gjelder både forurensning og stråling i innemiljøet.

Så lenge kunnskapene om mennesker og miljøbelastninger er så begrenset som idag anbefales det generelt å gjenskape et mest mulig naturlig miljø. Grønne planter, naturlig lys og luft, rennende vann, dyr, og menneskelig kontakt er livgivende. På den annen side kan det argumenteres med at gjennomsnittlig levealder i menneskets naturlige miljø ligger på 45 år.

En bør også vurdere å stole mer på sin egen intuisjon. Ofte gir kroppen viktige signaler om påvirkninger som i utgangspunktet virker ufornuftige. Det er i så fall viktig å eksperimentere. Gjør en serie med forsøk og vurder kritisk om helsen endres. I noen tilfeller er det mulig å få hjelp til å utføre blindforsøk. Det kan ellers være lett å få placeboeffekter.

Generelt anbefales et sunt kosthold, jevnlig med mosjon i naturen, og kontakt med andre mennesker. Det siste er i ferd med å bli svært viktig i bymessige strøk. Ta deg tid til å være hyggelig og veksle et par ord med alle de menneskene du møter i løpet av dagen. Det er målbart hvordan dette reduserer ens stressnivå.

Vi er opplært til at myndighetene, legene, og medisinprodusentene tar vare på helsen vår. Dette er ikke alltid tilfelle i dagens samfunn. Du må ta ansvaret for egen helse selv, spesielt når det gjelder diffuse plager.

Vær forsiktig med medisiner som skal tas framover på ubestemt tid. Legemiddelindustrien tjener mest penger på medisiner som ikke gjør deg permanent frisk. Myndighetene lar legemiddelindustrien løse helseproblemene ved medisinsalg istedenfor å identifisere årsakene. For eksempel korrigerer de såkalte "lykkepillene" primært for serotoninforstyrrelser fra strømnettet.

Innen alternativ medisin er det enkelte som er dyktige. Å lete her kan være fornuftig. Kvaliteten varierer kraftig. Vær åpen, men kritisk til om du opplever reell, varig bedring. Spesielt gjelder dette ved bastante påstander om vannårer, kjøttmat, amalgam, candida, etc., som eneårsak til alle plager. Enkelte med belastede boliger mener å ha opplevd gode resultater med fotsoneterapi, akupunktur og homeopati. Se kapittel 1.14.

Klassisk medisin er god når det gjelder akutte sykdommer. Årsakene til akutte plager er også relativt lett å identifisere. Derimot er det begrenset kunnskap om belastninger som kan slå ut i hverdagsplager og kroniske sykdommer etter mange år. Alternativ medisin er mer åpen for å benytte et "føre var" prinsipp i dette kompliserte puslespillet.

Enkelte leger legger betydelig vekt på sammenhengen mellom miljøfaktorer og helseproblemer. Vi anbefaler Balderklinikken, Munchsgt 7, 0165 Oslo og Kilden Helse, Gjerdrumsvei 17a, 0484 Oslo. Telefonene er henholsvis 22 11 50 02 og 23 00 69 50. Det kan være lang ventetid for å få time, men pasientene er uvanlig fornøyde.

Innemiljødebatten i Norge er dominert av ventilasjonsbransjen. Personer med økonomisk interesse av å selge ventilasjonsanlegg sitter på alle kanter av bordet. Vær kritisk til miljøet og deres salgsframstøt, påbud om kjøp av ventilasjonsanlegg, etc. Det finnes ikke god dokumentasjon på at ventilasjonsanlegg gir mindre innemiljøplager

Generelt bør alle firmaer som kombinerer miljømålinger med produktsalg unngås. Konklusjonen av målingen er nesten alltid at man må kjøpe deres produkter. Dette gjelder fra store, seriøse ventilasjonsfirmaer til ønskekvistgjengere med jordstråleskjermer.