Ionebalanse og ionegeneratorer

Har du opplevd hvor klar og ren luften virker etter et tordenvær? Tordenværet har generert negative luftioner. Før uværet var luften lummer og trykkende. De positive luftionene dominerte. Luftioner er ladde molekyler i luften. Levetiden til luftioner ca 30 sekunder inne og et par minutter ute.

Høye ionekonsentrasjoner finnes også ved fosser, på høyfjellet, i nåleskog med vind, ved foten av isbreer, og ved strandkanten når bølger brytes. De fleste mennesker har positive opplevelser ved å oppholde seg på slike steder. Alt vann som fordamper genererer negative ioner. Radioaktivitet, flammer, og glødende objekter generer både positive og negative ioner. Den ellers farlige radongassen er den viktigste kilde til produksjon av luftioner innendørs.

Den optimale ionekonsentrasjonen anslås til 4000 ioner pr. kubikkcentimer. Under 1000 ioner gir ofte følelse av dårlig luft. Normalt er det 10% flere positive enn negative ioner. Hvis overskuddet av positive ioner økes utover dette, opplever mange ubehag. Overskudd av negative ioner ser ut til å virke stimulerende, men det er noe uenighet på dette området.

Forurensningspartikler i luften, syntetiske tepper, og plastflater i bygninger blir vanligvis elektrostatisk oppladet. Dette reduserer luftens ioneinnholdet. Det samme gjør dataskjermer, TV, elektrostatiske luftrensere, og mekaniske ventilasjonsanlegg.

Ved større høyspentledninger kan det være fullstendig fravær av luftioner. (Hawkins,1981) I slike omgivelser hevdes forsøksdyr å dø innen 3 måneder. Også eldre dataarbeidsplasser kunne være tilnærmet uten ioner.

Været påvirker ionekonsentrasjonen i stor grad. Regnvær genererer negative ioner. Fønvind har en ugunstig ionesammensetning. Tilsvarende vinder knyttes til øket kriminalitet, øket antall ulykker og mange innleggelser på sykehus. Værsyke ser ut til å påvirkes mer av ioneinnholdet i luften enn andre.

Reaksjoner på ionebalansen er individuell. Det kan være viktigere å prøve ut kunstig ionisert luft enn å måle ionekonsentrasjonen. Mange føler umiddelbart velbehag ved innånding av kunstig ionisert luft. Ved elektrostatisk oppladning av personer ødelegges ionebalansen før luften når lungene.

Ionisert luft øker trolig oksygenopptaket i blodet, og hjertet avlastes. Både kroppslige og tankemessige prestasjoner forbedres. Ved klaustrofobi bør ionisering av luften i rommet forsøkes. Angstproblemer kan tidvis også reduseres ved bruk av ionegeneratorer.

Ionebalansen påvirker trolig hormonsystemet, bl.a serotonin. Dette kan merkes som stress, depresjoner, nervøsitet, irritabilitet, rastløshet, hodepine, migrene, øyeplager, kvalme, hevelser, leddsmerter, hjertebank, tretthet, og døgnrytme. Det hevdes at 40-80% av pasienter med slike plager opplever bedret helse ved bruk av ionegenerator. (Hawkins,1981).

Et overskudd av negative ioner har positive virkninger på luftveislidelser, værsyke, rusmiddelavhengighet, brannskader, astma, og allergi. Generelt økes velvære, prestasjonsevne og motstandskraft med naturlig ionebalanse. Det kan måles endring i hjernebølgene (EEG).

Vær oppmerksom på at ionegeneratorer legger igjen et skittlag på vegger, tak og gjenstander i nærheten. Dette må tas hensyn til i vaskerutinene. De kan også produsere skadelig ozongass og har kraftige elektromagnetiske felt. Mange ionegeneratorer med støvfiltre har støyende vifter.

Ionegeneratorer har fått et noe dårlig rykte pga. overdrevne virkninger i reklamen. Enkelte opplever ubehag som svimmelhet og hodepine. Mange ionegeneratorer slutter å produsere ioner etter en tid.

Hawkins, L.H. 1981. "Air ionisation and office health", Building Services and Environmnetal
  Engeneer, April.
Krueger & Reed 1976. "Serotonin hypotesis of ion action", Science 193.