Elektromagnetisk stråling og livsstilsplager

I dette kapitlet gis en kortfattet oversikt over mulige skadevirkninger av "elektromagnetisk stråling" fra høyspentledninger, lavspentledninger, og elektrisk utstyr i boligen. Mer presist omhandler kapitlet lavfrekvente magnetiske felt, mens de forrige kapitlet omhandler lavfrekvente elektriske felt. Det er faglig strid om farene. Myndighetene hevder stort sett at det ikke er skadevirkninger forbundet med lavfrekvente magnetiske felt.

De to lederne i f.eks en vanlig lampeledning fører strømmen i hver sin retning. Hver av lederne har egne felt rundt seg. Når lederne ligger tett inntil hverandre opphever de hverandres felt nesten perfekt. Vanlige ledninger i bygninger har derfor minimalt lavfrekvent magnetisk felt rundt seg.

En tilsvarende opphevelseseffekt oppnås delevis mellom de tre lederne i en høyspentledning. Men her er avstanden mellom lederne stor og resultatfeltet blir vesentlig høyere. Lavspentledninger med tre separate ledere i stolpene gir høy feltbelastning. Moderne tvunnede lavspentledninger gir tilnærmet intet felt. Gamle høyspentkabler kan ha høye felt fordi lederne ble lagt langt fra hverandre. Nye høyspentkabler har lavere felt fordi lederne legges tett.

Strømstyrke og utformingen av elektrisk utstyr er avgjørende for størrelsen på det lavfrekvente magnetiske feltet. Høyt felt finnes rundt spoler som finnes i motorer og nesten all småelektronikk. Strømmen går samme vei og hver viklingen forsterker resultatfeltet. Feltet blir umiddelbart borte når strømmen slås av.

Totalbelastningen på befolkningen i Norge anslås å stamme 25% fra høyspentnettet, 30% fra lavspentnettet, og 45% fra kilder i boligen. Mange arbeidsplasser gir også høy feltbelastning. Kildene utenfor boligen gir normalt høyest eksponering om vinteren når strømforbruket er størst. En tredobling fra sommeren er ikke uvanlig.

I en vanlig bolig finnes det en rekke kilder til lavfrekvente magnetiske felt, f.eks, varmekabler, vannsenger, vekkeklokker, radioer, sikringsskap, motorer, stereoanlegg, TV, dataskjermer, lysstoffrør, og batterieliminatorer. Slikt utstyr bør flyttes de nødvendige meterne bort fra sove- og oppholdsplass. Se forøvrig kapittel "2.21 Teknisk utstyr"

Varmekabler av en-leder typen er den kraftigste feltkilden i vanlige boliger. I en en-leder kabel oppnås ikke opphevelseseffekten mellom lederne slik som i vanlige ledninger og i to-leder varmekabler. Feltet fra kabler i en kjellerstue kan gi høy feltbelastning i kjellersturen og to etasjer over. En tilsvarende to-leder varmekabel gir uheldig feltbelastning i anslagsvis en avstand på 50 cm.

Noe elektrisk utstyr brukt nær kroppen gir meget høy, men kortvarig feltbelastning. Barbermaskiner er ofte brukt som eksempel. Skadevirkningene fra slikt utstyr ser ut til å være mindre enn ved langvarig eksponering for svakere felt. Nye armbåndsur med batteri og visere gir en svak magnetpuls hver gang sekundviseren flyttes. Den korte avstanden til kroppen gjør likevel at håndleddet får høy eksponering.

Elverkene plasserer enkelte ganger transformatorer inne i boligblokker og kontorbygg. Dette gir kraftig feltbelastning. De nederste etasjene i blokkbebyggelse er mest utsatt for felt fra transformatorer, kabler, og ledninger.

De elektriske systemene i bil- og flymotorer gir betydelig eksponering. Kjøreledningen til trikk og tog gir også høy feltbelastning. I busser er det kun plassene nær motoren som er belastet. Elektriske biler gir meget høy belastning av passasjer og boliger langs vegen.

Lavfrekvente magnetiske felt kan i praksis ikke skjermes. Jern, aluminium og enkelte dyre metallegeringer skjermer noe, men kan vanskelig brukes mot felt fra høyspentledninger. Opphevelsesfelt kan teoretisk skapes, men noe slikt produkt finnes ikke idag. Løsning på feltproblemet ligger i å endre utformingen på strømnettet og elektrisk utstyr i boligen. Det er teknisk mulig å utnytte strøm uten farlig feltbelastning.

Faregrensene for lavfrekvente magnetiske felt er usikre. I felt over 200 nT er det relativt mange undersøkelser som påviser økt krefthyppighet. Dette nivået er også kriteriet for å betegne en dataskjerm som lavtstrålende. De strengeste sikkerhetskravene antyder 14 nT som nedre grense for skadevirkninger. (Smith,1982) Tyske byggebiologer bruker 20 nT som faregrense. (Maes,1990)

Egne erfaringer tyder på at mangel på overskudd, depresjoner, hodepine, dårlig hukommelse, søvnproblemer, muskelsmerter, og andre diffuse plager forekommer i felt helt ned mot 20-30 nT. Over ¾ av Oslos boliger har feltbelastninger over denne grensen.

Egne erfaringer med miljøsjekking av boliger tilsier at lavfrekvente magnetiske felt er et av vår tids store helseproblem på linje med røyking og fett. Feltene går som en rød tråd gjennom det vi kaller stress og livsstilsplager. Utmålingene gir derimot ikke grunnlag for å påstå at feltene utgjør en betydelig kreftfare.

Langtidseksponering av lavfrekvente magnetiske felt ser ut til å skade hormonbalansen, sentralnervesystemet, og immunforsvaret. Det er sjelden akutte bedringer eller forverringer. Søvnproblemer og hodepine er plagene som forsvinner raskest ved opphold utenfor boligen. Legeundersøkelser påviser ingen uregelmessigheter.

Miljøsjekkene viser høy feltbelastning ved bl.a. astma, allergi, sukkersyke, beinskjørhet, vinterdepresjoner og kroniske tarmbetennelser. Norge har verdens høyeste hyppigste av alle disse sykdommene. Vi har også verdens høyeste forbruk av strøm pr innbygger (SSB,1994).

I nær 100% av astmatilfellene har uvanlige høye lavfrekvente magnetiske felt blitt påvist. (Lande, 2001) En undersøkelse fra New Zealand viser 330% overhyppighet av astma nær høyspentledninger. (Beale, 1997) Høye felt påvises også ved allergi og matintoleranse, men tallene er noe mindre entydige. Høy feltbelastning påvises også ved bechterew, kroniske betennelser, psoriasis, og hos barn med lese- og skrivevansker.

Lavfrekvente magnetiske felt skaper svake elektriske strømmer i alle ledende kretser, også i mennesker. De kjemiske prosessene i mennesket styres av svake elektriske strømmer. Slike bioelektriske reaksjoner er grunnleggende for alt liv. En rekke eksempler på slik elektrisitet er velkjent.

Nerveimpulsene våre er for eksempel svake elektriske strømmer. Transporten av stoffer ut og inn av cellene våre er styrt av elektrisk spenning. Hjerneaktivitet kan måles elektrisk (EEG). Hjertet kan styres av elektriske impulser fra en pacemaker.

De elektriske strømmene som lages i mennesker er innenfor området til de bioelektriske strømmene (Becker,1985). Biologiske endringer på grunn av elektromagnetiske felt er i dag i ferd med å bli allment akseptert. Man er derimot ikke enige i om dette er skadelig. Både cellens overfaltespenning og hydrofobe egenskaper endres. (Marron,1988)

En rekke epidemiologiske forskningsrapporter fra det siste tiåret påviser sammenhengen mellom kreft og høyspentledninger (Wertheimer,1982. Wright,1982. McDowall,1983.) Muligens er ikke feltene kreftfremkallende i seg selv, men reduserer kroppens evne til å bekjempe kreft. Krefttypene som viser størst sammenheng med høyspentledninger er kreft i nervesystemet, urinveiene, og i noe mindre grad lymfesystemet. (Wertheimer,1988)

Det ser ut som barn er spesielt kreftutsatt. (Wertheimer,1979. Tomenius,1982. Savitz,1988) Så mye som 10-15% av barnekrefttilfellene kan skyldes høyspentfelt. (Ahlblom,1987) Det antydes så mye som 500% kreftoverhyppighet i de mest utsatte boligene. Overhyppighet finnes så langt som 150 m fra høyspentledningene.

Elektrisitetsarbeidere har 1300% overhyppighet av hjernesvulst. (Lin,1985) Epidemiologiske undersøkelser viser at felteksponerte arbeidere har kortere levetid enn andre yrkesgrupper. (Milham,1982) Dataskjermbrukerne er en annen yrkesgruppe som eksponeres kraftig. Utbrenthet og et stort antall plager registreres. Temaet er kontroversielt. Mistenkliggjøringen av personer med plager ligner den løsemiddelskadde ble utsatt for.

En undersøkelse viser 15-dobling av krefttilfellene for kontorarbeidere som har sittet over bygningens inntakstransformatorer i 5 år. (Milham,1996) Dette gir megt høy felteksponering, men er relativt vanlig. Bildet på dataskjermene vil ofte vibrere under slike forhold

Det er en overhyppighet av depresjoner nær høyspentledninger. Antallet selvmord er høyere. (Reichmanis,1979. Perry,1981). Depresjonsfenomenet er bekreftet av flere undersøkelser. (Perry,1988. Wilson,1988). Fenomenet gjelder også rundt nedgravde høyspentkabler som beboerne ikke kjenner til. Dette utelukker muligheten for selvsuggesjon. Strømskadde blir ofte feilaktig klassifisert som psykiatriske tilfeller.

Magnetfelt kan i likhet med lys påvirke melatonin som er sentralt ved depresjoner og døgnrytmeforstyrrelser. (Cremer-Bartels,1983). Både elektriske og magnetiske felt kan påvirke melatoninnivået om natten (Rogers,1995). Se for øvrig kapitlet 2.11 Lyskvalitet. Det er påvist endringer i hormonene melatonin, serotonin, dopamin, tyroksin, noradrenalin, adrenalin og kortison. (Wilson,1988).

Vinterdepresjonsfenomenet kan gi et perspektiv på omfanget av helseskader fra melatoninforstyrrelsene. Norge har verdens høyeste hyppighet av vinterdepresjoner (Aftenposten, 10.1.96). Rundt 15% av befolkningen rammes. Vinterdepresjoner defineres ved at de påvirkes av lys. Lysbehandling på dagtid blokkerer melatoninproduksjonen og kan gjenopprette naturlig døgnrytme. Dette kan kurere alvorlige depresjoner i løpet av en uke. (Lærum,1988).

Det interessante er at vinterdepresjoner er tilnærmet ukjent på Island, men finnes i alle nordlige land. Island benytter naturlig varmtvann til oppvarming. Strømforbruk og feltbelastning er svært lavt. Trolig er ikke feltbelastningen høy nok til å overdøve lysets styring av melatoninet og døgnrytmene. Island har også Europas høyeste levealder.

Mer stresspregede problemer er påvist, f.eks. hodepine, anspenthet, manglende overskudd, søvnproblemer, manglende konsentrasjonsevne, synsforstyrrelser, nervøsitet, spiseforstyrrelser, m.m. (Shandala,1988. Dawson,1988). Endringer i hjernebølgene kan måles. (Marino,2002) Det er nærliggende å tro at dette kan ha tilknytning til det vi kaller livsstilsplager og utbrenthet.

Påvirkninger fra høyspentledninger kan muligens øke mengden av kolesterol i blodet, redusere antallet røde blodlegemer, endre sammensetningen av hvite blodlegemer m.m. Blodtrykk og hjerterytme forandres. (Beischer,1973. Shandela,1988.) Beischers forskning på kolesterol er senere blitt hemmeligstemplet og hans eksistens benektes.

En undersøkelse året etter greid ikke å påvise økt fare for hjerteinfarkt. (Perry,1989) Senere har både laboratorieundersøkelser og epidemiologiske undersøkelser sannsynliggjort sammenheng mellom felt og hjerteproblemer. Yrkesmessig eksponerte har høyere hyppighet av arytmirelatert hjerteinfarkt og akutt hjerteinfarkt. Hjerteinfarkt knyttet til tette blodåret viser ingen sammenheng. (Savitz,1999)

Mengden av mineraler og sporstoffer, spesielt kalsium, i hjernen og andre organer forandres. (Shandela,1988). Inntak av sukker kan gjenopprette kalsiumbalansen. Sukkerhunger er et mulig faresignal. En norsk lege har påvist økt utskillese av kreatinin i urin etter kort tids felteksponering.

En svensk undersøkelse viser mer Alzheimer og aldersdemens ved eksponering for magnetfelt. Feltstyrken tilsvarer det som finnes rundt lavstråle dataskjermer. (Feychting, 1998)

Et økt antall kromosomskader er påvist blant personer som er utsatt for felt fra høyspentledninger. Antall barn født med misdannelser er høyere enn normalt. (Shandela,1988) Flere rapporter sannsynliggjør fosterskader. Riskoen for abort var høyre ved bruk av gamle dataskjemer istedenfor lavstrålskjermer. (Lindblom, 1992) Lavfrekvente magnetfelt kan øke enkelte kjemiske stoffers brystkreftutviklende effekt.(Beniashvili,1991).

En svensk undersøkelse sannsynliggjør at lavfrekvente magnetiske felt øker utskillelsen av kvikksølv fra amalgamfyllinger. I en saltløsning liknende spytt plassert foran enkelte dataskjermer økte utskillelsen 300-500%. En senere undersøkelse fra Norzink i Odda bekrefter forholdet. Ansatte ved smelteverket utsettes for meget høye felt. Det påvises høyere kvikksølvnivå i urinprøver etter arbeidsuker enn friuker.

I Norge er det en rettsavgjørelse på at elverkene har lov til å bygge høyspentledninger tett inntil huset ditt (Aftenposten,26.9.89). Begrunnelsen er ikke at høyspentledninger er ufarlig. De er bare ikke mer farlig enn elektriske apparater i hjemmet.

Arbeidsplasser nær høyspentledninger gir trolig redusert produktivitet. For eksempel flyttet gamle Tandberg, Norsk Data, Sysscan, og Bik Bok alle inn nær høyspentledninger før nedturen begynte.

Enkelte sykdommer bedres ved ferie i varme land. Felt fra strømnettet kan være en av de viktigste faktorene sammen med lys og varme. På Kanariøyene er feltnivået spesielt lavt pga. lite strømforbruk og jordkabler. I Tyrkia, Østen, og spesielt Hellas, er feltbelastningen ofte høy pga. dårlig ledningsnett.