Høyspentledninger, stråling og helse

Lavfrekvente elektriske felt stammer fra høyspentledninger, lavspentledninger, jernbaneledninger, ledninger i boligen, vannsenger, dataskjermer, TV, lamper og elektrisk utstyr. Disse omgir seg også med lavfrekvente magnetiske felt. Lavfrekvente magnetiske felt beskrives mer utfyllende i neste kapittel.

Lavfrekvente elektriske felt skapes av elektrisk spenning. Spenning måles i Volt. Det lavfrekvente magnetiske feltet skapes av strømstyrken som måles i Ampere. Feltene fungerer fysisk forskjellig. Lavfrekvente elektriske felt kan f.eks. enkelt skjermes med en jordet metallfolie. Lavfrekvente magnetiske felt kan i praksis ikke skjermes.

Feltene kalles lavfrekvente på grunn av vekselstrømmen i ledningene som skifter retning 50 ganger i sekundet. Feltene endres også 50 ganger i sekundet. Vi sier de har en frekvens på 50 Hz. I USA er frekvensen 60 Hz. Feltene fra sporvognledninger har en frekvens på 16 2/3 Hz. Styrken på lavfrekvente elektriske felt måles i volt pr. meter, forkortet V/m.

En rekke forskningsarbeider sannsynliggjør skadevirkninger fra lavfrekvente elektriske og magnetiske felt. Feltene opptrer ofte samtidig. I enkelte tilfeller er det uklart om det er det elektriske eller det magnetiske feltet som er årsak til de observerte helseskadene. Tidligere var man mest opptatt av det elektriske feltet. I dag er det mest fokus på det magnetiske feltet.

De epidemiologiske undersøkelsene av felt knytter primært kreft til lavfrekvente magnetiske felt. Reproduserbare laboratorieundersøkelser viser at lavfrekvente elektriske felt har innvirkning på immunforsvaret (Lyle,1988). Økt aktivitet av et enzym som er sentralt ved celledeling er påvist. (Byus,1988) Begge undersøkelsene sannsynliggjør økt fare for kreft.

En undersøkelse viser økt forekomst av hjernesvulst og endetarmskreft ved eksponering for lavfrekvente elektriske felt. (Guenel,1996) Endetarmskreft øke dramatisk i Norge. Økt faren for lungekreft og leukemi er påvist i en annen undersøkelse. (Baris,1996)

Lavfrekvente elektriske felt trenger i liten grad inn i kroppen. Man mener derfor at hud og øyne er mest utsatt. Elektriske felt gir trolig tretthet, søvnproblemer, hodepine, hudirritasjon, eksem, såre øyne, og hjertearytmi. Øyeirritasjon vil også ofte gi tretthetsfølelse. Mer alvorlige skader knyttes ofte til det lavfrekvente magnetiske feltet.

Dette er imidlertid komplisert. Eksponering for elektriske felt gjør at det går strøm gjennom kroppen. Strømmen vil primært følge de mest ledende banene som f.eks. blodårer og nervetråder. Rundt slike ledere vil det igjen bygges opp et svakt lavfrekvent magnetisk felt.

Mange utvikler langsomt diffuse helseplager etter års eksponering. Noen ytterst få kan tilslutt oppleve akutte plager ved opphold i felt. Rødflamming av huden og generell uopplagthet er de vanligste problemene. Hudforandringer kan påvises eksperimentelt. (Johansson,1995) Slike akutte plager omtales ofte som strømallergi. Dataskjerm er den vanligste utløsende årsak.

I Sverige finnes det en stor interesseorganisasjon for de som er rammet, "Føreningen for El- og Bildskjermskaddade". En mindre norsk forening er startet med utgangspunkt i Trondheim. Se adressene på slutten av kapitlet.

Det ser ut som enkelte skadevirkninger på mennesker avhenger like mye av frekvensen som styrken på feltet. (Adey,1980) Innen alternativ medisin er mange opptatt av frekvensavhengige biologiske virkninger, spesielt i allergisammenheng.

Enkelte elektriske påvirkninger kan muligens ha såkalte vinduseffekter. (Adey,1980). Det vil si at påvirkninger som er for svake eller for sterke, ikke har noen effekt. Du kan ikke være garantert at et svakt elektriske felt er mindre farlig enn et sterkt elektrisk felt. En slik vinduseffekt gjelder for likestrøm ved legingen av sår.

Dette gjør angivelse av faregrenser spesielt vanskelig. Et så lavt som mulig prinsipp bør anvendes. Erfaringene fra miljøutmålingene antyder at feltstyrken bør under 10 V/m. Norske myndigheter avviser stort sett at feltene har helsemessige konsekvenser.

Kroppen er muligens i stand til å tåle betydelige belastninger fra elektriske og magnetiske felt hvis den får regenerere i løpet av natten. Det legges derfor stor vekt på en ubelastet soveplass. Rundt 90% av kroppens døde celler erstattes i løpet av tiden man sover. Hjernens elektriske aktivitet er høyeste under søvn.

Eksponering for lavfrekvente elektriske felt skyldes i alt vesentlig kilder i boligen. Jordfeil kan gi meget høy felteksponering. Varmefolie i taket gir kraftig belastning. Vannseng og dataskjermer er to andre store kilder. De siste gir også høye lavfrekvente magnetiske felt.

Lamper nær sove- og oppholdsplass også er betydelige kilder til lavfrekvente elektriske felt. Feltene er høyest når lampene er slått av, hvis ikke spesielle to-polede brytere brukes. Reduksjonen skyldes lavere spenning i forhold til jord når 2 av fasene i vår 3-fase strøm kobles sammen. Vanlige en-polede brytere bryter kun en av lederne i en ledning og fjerner ikke feltet.

Trehus med ujordet elektrisk har ofte store elektriske feltet mellom vegger, tak og gulv. Beboerne utsettes kontinuerlig for høy feltbelastning. Dette er sjelden noe problem i mur og betongbygninger. Her jorder veggene bort det elektriske feltet. Normalt er det kun jordet elektrisk opplegg på kjøkken og bad i boliger. På kontorer og arbeidsplasser skal alt være jordet.

Høyspentledninger gir også plagsom støy i form av summing. Dette er spesielt tilfelle i vått vær og med gamle ledninger. Elverket er muligens villig til å rette på dette.

Jorden omgir seg med naturlige lavfrekvente elektriske felt i området 0,3-32 Hz. Hovedkilden er lynnedslag over hele jorden. Feltene er muligens viktige for mennesker. Beskyttelse mot kunstige elektriske felt vil også ødelegge de naturlige elektriske feltene. Armert betong er spesielt uheldig, mens teglsten og til dels tre er gunstige materialer. (Kønig,1975).