Støy, stress og muskelspenninger

Støy er et undervurdert stress- og helseproblem. For eksempel er over 300 000 mennesker betydelig plaget av trafikkstøy. Den hyppigst registrerte yrkesskaden i Norge er redusert hørsel pga. støy.

Ved støy reagerer kroppen med en kamp- eller fluktreaksjon. I begge tilfellene utskilles adrenalin. Hjerteaktiviteten øker. Musklene strammes og en puster hurtigere. Dette foregår stort sett ubevisst. Mange har opplevd hvordan skuldrene faller ned, og en puster ut idet en støyende kjøkkenventilator e.l. slås av. Støy er undervurdert som årsak til stress

Muskelspenninger gir verkende nakke og skuldre som igjen kan medføre hodepine. Stressreaksjoner som denne vil også kunne gi mage- og fordøyelsesproblemer.

Sannsynligheten for hjerte og karsykdommer øker. Andre plager er søvnproblemer, tretthet, irritasjon, aggressivitet, konsentrasjonsvansker, mangel på spontanitet, m.m.

En støyfri soveplass er spesielt viktig ved reumatisme, allergi, astma, psoriasis, unormale betennelser og andre sykdommer som kan behandles med kortison. Fibromyalgilignende tilstander kan framprovoseres eksperimentelt ved å nekte personer dyp søvn over lengre tid.

Kroppens produksjon av naturlig kortison når en markert topp de siste timene av søvnen. (Lærum,1988) Begynnende støy fra morgentrafikken kan redusere denne. Stivhet i muskler og ledd om morgenen kan være et tegn på for lav naturlig kortisonproduksjon. Se også kapittel 2.10 Temperatur.

En stresset kropp har redusert motstandskraft mot sykdom. Det er trolig sammenheng mellom stress og for eksempel kreft (Day,1986). I mange tilfelle er støy kun en av en rekke faktorer som bidrar til stresstilstanden. Hvis hovedårsaken til stress ligger i høy arbeidsbelastning eller dårlig økonomi, kan likevel reduksjon av støy redusere problemene.

Støy er et godt eksempel på hvor individuelt mennesker reagerer overfor miljøpåvirkninger. Enkelte får ikke sove av den svakeste lyd. Andre er upåvirket av sterk støy. I begrenset grad kan en venne seg til støy. Barn ser ut til å tåle forholdsvis stor støybelastning.

I en bolig bør man bli mer bevist på hvilke lydkilder en oppfatter som belastende. Mange får stressreaksjoner av kontinuerlig bakgrunnslyd, f.eks. during fra en ventilasjonsvifte eller et kjøleskap. Andre er vare for impulslyder, dvs., smell, overflygninger og lignende. Ofte er det kilder i boligen som gir de største støybelastningene. Anskaffelse av lydløse adsorpsjonskjøleskap kan fjerne en viktig støykilde.

Infralyd er basslyder som er dypere enn det øret kan oppfatte. Vi kan merke dette som svake rystelser. Kraftig infralyd kan høres som buldring. Kroppen oppfatter dette som stress. Blodtrykket øker. (Danielsson,1985). Døve dyr reagerer med tretthet på infralyd. (Busnel,1978). Store høytaleranlegg fjerner infralyden fordi dette anses som helsefarlig.

Frekvensen på infralyden ser ut til å kunne gi forskjellige virkninger. (Nekhoroshev,1992) Det kan oppstå resonansfenomener i kroppsdeler, f.eks., nyre, lever, hode og ryggsøyle. Muligens kan infralyd, f.eks. fra ventilasjonsanlegg, være medvirkende til ryggsmerter. Kraftig og langvarig infralyd kan muligens gi synsskader fordi blod-retina barrieren i øyet brytes ned. (Qui,2002)

Infralyd påvirker også våre hjernebølger (EEG). Kunnskapen om dette er relativt begrenset. Amerikanerne forsker på bruk av infralyd for å gi akutt kvalme og oppkast i militær sammenheng.

De vanligste infralydkildene er ventilasjonsanlegg, veitrafikk, fly, og industri. Stillegående ventilasjonsanlegg har ofte forskjøvet deler av lyden til infralydområdet. Infralyd er et vesentlig større problem i kontormiljøer enn i boliger pga. store ventilasjonsanlegg.