Radongass og fare for lungekreft

Radongass stammer fra nedbrytningen av naturlige radioaktive stoffer i berggrunnen. Tilnærmet alle boliger er belastet med radongass. De høyeste nivåene av radon finner man i områder med alunskifer og til dels granitt. Norge er et av de landene i verden som er mest utsatt for radon. Økt fare for lungekreft er den sentrale konsekvensen for vår helse.

Utviklingen de siste tiårene har gitt oss tette boliger for å spare energi. Høye konsentrasjoner av radon samles opp. Variasjonene fra bolig til bolig er store. Kjellere er mest utsatt, mens toppetasjene er minst belastet. Variasjonene fra time til time kan være betydelige. En langtidstest er nødvendig for å slå fast den nøyaktige radonkonsentrasjonen. Øyeblikkstester gir dårligre nøyaktighet, men kan vise hvor radon trenger inn i boligen.

Den vanligste måten radongass trenger inn på er gjennom sprekker eller rørgjennomføringer i kjelleren. Avgassing fra grunnvann kan også bidra. Det samme gjelder skifer og granitt som bygningsmaterialer.

Problemet er størst i vinterhalvåret. Oppvarmingen gir undertrykk i boligen og det luftes lite. Telen i bakken bremser radonutluftingen via jordskorpen. Boligen fungerer som en skorstein for radongassen.

En av 10 boliger i Norge har så høye radonkonsentrasjoner at enkle tiltak bør vurderes, dvs., over 200 Bq/m3. For 1 av 50 boliger anbefales vesentlige tiltak. Disse har over 400 Bq/m3. Risikoen for lungekreft ved å bo i et hus med 800 Bq/m3 hevdes å tilsvarer 20 sigaretter daglig.

Radongass (Rn-222) spaltes til såkalte radondøtre, hovedsakelig Polonium (Po-218, Po-214), Bismut (Bi-214), og Bly (Pb-214). Radondøtrene fester seg til lungene. De bidrar hovedsakelig med alfastråling som gir høy risiko for lungekreft. Andre organer er trolig lite utsatt, men det er begrenset kunnskap om dette.

En stor finsk undersøkelse påviser ingen sammenheng mellom radon og lungekreft. (Auvinen,1996) I en mindre spansk undersøkelse påvises det en sammenheng. (Barros-Dios,2002) Undersøkelsen viser også at kombinasjonen av radon og røyking er spesielt farlig. En tredje undersøkelse finner kun økt fare ved radon for mannlige røykere. (Pisa,2001). Med slike varierende funn, bør et "føre var"-prinsipp benyttes.

Radon hevdes å medvirke til 5-30% av tilfellene av lungekreft i Norge. Usikkerheten er stor. Enkelte hevder at radonproblemet overdramatiseres for å avlede oppmerksomheten fra strålingsproblemene ved kjernekraft. Dokumentasjonen av skadevirkningene er svak. Se kapittel 1.10. Egne erfaringer med innemiljøutmålinger tilsier at radon ikke gir observerbar overhyppighet av kreft eller andre problemer med helse.

En teori knytter hudkreft til en kombinasjon av radon og elektrostatisk oppladning fra klær. Oppladningen gjør at huden trekker til seg radondøtre. Hudkreft oppstår nesten aldri på områder som dekkes av tettsittende undertøy. Undertøy vil skjerme alfastrålingen i betydelig grad.

Det er ingen akutte plager med radongass. Ionebalansen i luften bedres. Værsyke personer kan muligens reagere. All stråling er en belastning for kroppen og muligheten for langtidsvirkninger som gir redusert helse og livskvalitet, bør holdes åpen.

Du kan ofte redusere konsentrasjonen av radon i en bolig med enkle midler. Omfattende radonproblemer kan avhjelpes for ned mot kr 1000 pluss egeninnsats. En metode er å sette et rør ned under kjellergulvet. Gassen ledes i rør ut av veggen ved hjelp av en vifte (Helsedirektoratet,1986). Kjøp ikke kostbare radonpakker uten en nøyaktig langtidstest først.