Radar, radiosendere, mobiltelefoner og helse

Kjemiske og elektriske prosesser er grunnlaget for alt liv. De siste årene har det vært fokusert kraftig på endringene i den kjemiske komponenten som skyldes forurensning. Endringene i den elektriske komponenten har vært så godt som ignorert.

Mengden av radio- og mikrobølger er i dag ca. hundre millioner ganger høyere enn naturlig. Denne elektromagnetiske strålingen genererer svake strømmer i alle ledende stoffer, enten det er antenner eller mennesker. Likevel har det vært antatt at denne elektromagnetiske forurensningen har vært uskadelig.

En rekke forskningsarbeider sannsynliggjør at strålingen er skadelig. Dette gjelder spesielt mikrobølger. Mikrobølger sendes ut fra radaranlegg, mobiltelefoner, diverse kommunikasjonssystem, mikrobølgeovner, TV satellitter, sensorer for døråpnere, bomstasjoner, alarmsystem, m.m.

Mikrobølger gir en spesiell type grå stær. (Zaret,1977) Amerikanske myndigheter betaler ut skadeserstatninger til bl.a. flygere som har fått synsskader på grunn av radar. Dette gjøres utenfor rettssystemet. Muligens gir også dataskjermer slike skader.

Det rapporteres om øket krefthyppighet rundt militære flybaser. (Lester,1982) Ved norske kystfort med radar er det høye krefttall. Yrkesmessig radareksponert personale har 300% overhyppighet av kreft og 700% overhyppighet av leukemi. (Szmigielski,1988) Det påvises også mer fosterskader, aborter og brystkreft. (Goldsmith,1995) Små håndholdte radarer som bl.a. brukes i fartkontroller gir økt testikkelkreft. (Faroy-Menciere,2002).

Laboratorieforsøk viser at pulsmodelerte mikrobølger kan innvirke på cellekulturer. Virkningen sannsynliggjør økt kreftfare. (Byus,1988) Radar og GSM mobiltelefoner pulsmodellerer mikrobølgene. Immunforsvaret påvirkes av mikrobølger. (Moszczynski,1999)

Radarer finnes på bakken, i fly, på båter, og på spesiell militære kjøretøyer. Kupler og skålformede antenner gjør dem lett gjenkjennelig. I Norge er det ca 200 flyradarer og 450 militære radarer. Det anslås at 5% av norske boliger blir direkte bestrålt.

Radiobølger ansees som mindre skadelig enn mikrobølger. Det er påvist vesentlig overhyppighet av kreft hos radioamatører. (Milham,1982. Milham,1988. Savitz,1987) Disse utsettes for kraftig bestråling. I boliger lages det radiobølger av mobiltelefoner, trådløse telefoner, walki-talkies, TV'er, dataskjermer, CD spillere, lysstoffrør, m.m.

Egne erfaringer med miljøsjekking av boliger kan indikere overhyppighet av hodepine og reumatiske plager rundt store radio og TV sendere. De som bor på toppene er mer utsatt enn de som er skjermet av landskapet. Skadeomfanget ser ut til å være mindre enn for lavfrekvente elektriske og magnetiske felt.

Foreldre med over gjennomsnittlig radareksponering har et unormalt høyt antall misdannede barn. Skader på arveanleggene er påvist. Barn med Downs Syndrom har en overhyppighet av fedre utsatt for radarbestråling. (Siegler,1965) Det finnes spredte indikasjoner på skadet motorisk koordinering, talefeil, og synsproblemer.

Mikrobølger kan ødelegge det isolerende laget rundt nervetrådene. Dette gir symptomer som ligner på multippel sklerose. (Clark,1983) Det området i verden som har høyest hyppighet av multipel sklerose er Vestlandet. Fiskflåten og tildels forsvaret gjør Vestlandet til et høyt radarbelastet område. Multipel sklerose er tilnærmet ukjent i u-land.

Hjerte- og karsykdommer i et område av Finland økte dramatisk etter installasjon av en stor Sovjetisk radarstasjon. Radaren var spesiell fordi den skulle reflektere mikrobølger via en innsjø i området. Ingen tilsvarende kraftig økning av hjerteproblemer er kjent fra andre områder. (Becker,1985) Finland har verdens høyeste hyppighet av hjerteinfarkt.

Mikrobølger får sannsynligvis DNA molekyler i kroppen til å svinge i resonans. (Science News,1984) Cellemembranene består av DNA molekyler. Transporten av stoffer ut og inn av cellene påvirkes. De fleste organer ser ut til å reagere på lave doser. Dette innbefatter hjernen, immunsystemet, hjerte og karsystemet, hormonbalansen, og nervesystemet.

Forskjellige biologiske prosesser henholdsvis hemmes og aktiveres avhengig av frekvensene på bestrålingen. Dyreforsøk bekrefter at radio- og mikrobølger har en rekke biologiske innvirkninger. (Szmigielski,1988)

Det er imidlertid faglig strid om hvorvidt endringene medfører helseskader. Ut fra et "føre var" prinsipp bør en være obs på sammenhenger med allergi, hodepine, uopplagthet, reumatisme, hormonforstyrrelser, og såkalte livsstilsplager.

Mobiltelefoner med antennen nær hode kan gi akutt hodepine, svimmelhet og konsentrasjonsproblemer. Konsentrasjonsvansker gir trolig økt antall trafikkulykker. Hands-free sett er ingen fullgod løsning. Antenne på biltaket reduserer strålingen.

Mange forskningsrapporter peker i retning av at mobiltelefoner kan gi kreft. I amerikansk høyesterett ble dette avvist som ikke godt nok dokumentert, men det var dissens blant dommerne. Et av usikkerhetsmomentene er at det tar tid å utvikle kreft og at mobiltelefoner ennå er et relativt ungt fenomen.

I en undersøkelse ble det observert i detalj hvordan leukemiceller endrer adferd ved stråling tilvarende det en mobiltelefon gir. De første 24 timene ble det observertt at gener som trigget celledød ble aktivert. Dette er gunstig, men etter 48 timer skjedde det motsatte. En overlvelsemakanisme ble aktivisert og celledelinge ble svært aggresiv. (New Scientist, 2002) Likevel er man ikke villig til å konkludere med at mobiltelefonstråling er farlig.

Man kan velge å ikke ha mobiltelefon, men mobiltelefonmaster bygges over alt. En sveitsisk undersøkelse påviser søvnproblemer, hodepine og muskelsmerter i en avstand av 2 km fra mobiltelefonmaster. (Aftenposten,12.1.96) Mastene kjennetegnes av hvite pakker på montert på toppen. Det er mulig å skjerme strålingen.

Dagens faregrensene for elektromagnetisk stråling er satt ut fra feil kriterier. Myndighetene tar kun hensyn til såkalte termiske effekter, dvs. oppvarming. Direkte bioelektriske virkninger benektes ennå, men uttalelsene er blitt mindre bastante de siste årene.

Sovjet og Øst-Europa lå lenge foran vesten i forskning på biologiske effekter av elektromagnetisk forurensning. Faregrensen for mikrobølger var 1000 ganger strengere i Sovjet enn i USA. Muligens utnyttet Sovjet kunnskapen om elektromagnetisk stråling og biologi til våpenformål. Den enormt kraftige Kiev senderen er interessant i denne sammenheng.

Under den kalde krigen ble USAs ambassade i Moskva bestrålt med mikrobølger. Bestrålingen var vesentlig lavere enn den amerikanske faregrensen. Tre ambassadører døde av kreftlignende sykdommer. Det har senere vært hevdet uoffisielt at ambassaden hadde verdens høyeste kreftdødlighet. (Brodeur,1977. US Senate,1979) Usikkerheten er stor rundt hensikten med bestrålingen.

Det elektromagnetiske spekteret utnyttes til fulle i militær sammenheng. (Lange,1985). Elektronisk krigføring er en enorm industri. Det er store økonomiske interesser involvert i å tilbakevise påstander om skadevirkninger. På den norske fregatten KNM Kvikk fikk et stort antall militære barn med misdannelser. Båten var utstyrt for elektronisk krigføring. Ansatte som brukte tilsvarende utstyr på land fikk også barn med misdannelser.

Blant ledere innen industri og forsvar har det vært allment kjent siden 2. verdenskrig at radar har visse skadevirkninger. Ved innflyging til Fornebu bes flygere om ikke å bruke radar unødvendig.

De sterkeste radaranleggene har i dag en spisseffekt på utrolige 1 Gigawatt. Jorden bestråles kontinuerlig av en rekke overvåkningssatellitter. Det finnes militære sendere kraftige nok til varme opp atmosfæren slik at radiosendinger blir umulig. Amerikanernes SDI program, ofte kalt "star wars", tok sikte på å utnytte blant annet stråling til å ødelegge innkommende atomraketter.

I Norge er det f.eks. utbygd militær mikrobølgekommunikasjon mellom Kolsås, Sørumsand, Ytre Enebakk, Tjøme, militære flyplasser, og radaranlegg. Dette er en del av NATOs Ace-High system. Parabolantennene er godt synlig. De fleste av NATOs store NADGE radarer er knyttet sammen på denne måten. Også radio- og TV-sendere benytter mikrobølgelinker.

I boligen er mobiltelefoner og mikrobølgeovnen de største strålingskildene. Alle mikrobølgeovner lekker. Mikrobølgeovner har ikke pulsmodulerte bølger slik som radar og antas noe mindre farlig. Ovnens stråling på 2450 MHz får vannmolekyler til å svinge i resonans. Strålene trenger rundt 3 cm inn i et menneske. De går tildels gjennom tørre trevegger. Mikrobølger vil også reflekteres av en rekke materialer.

All bruk av mikrobølgeovn frarådes inntil ytterligere uavhengig forskning på ikke-termiske effekter foreligger. Videre frarådes det å spise mikrobølget mat daglig. Det finnes lite viten om langtidsvirkningene. Vi vet kun at proteinstrukturen endres på en annen måte enn ved koking eller steking. I Russland var mikrobølgeovner tidligere forbudt pga. strålefaren.

To sveitsiske forskere undersøkte personer før og etter de spiste mat kokt eller tint i mikrobølgeovn. Blodet reagerte på samme måte som ved forgiftning. Lymfereaksjoner tilsvarte personer med kreft. (Aftenposten,25.6.92) De to forskerne har fått store problemer med søksmål fra mikrobølgovnprodusenter.

Innen alternativ medisin frarådes det spesielt å varme opp mat til småbarn i mikrobølgeovn. Ifølge Rikshospitalet ødelegger mikrobølger stoffer i morsmelk som er nødvendig for barnets immunforsvar. Det er også bekymring for skader hos ungdom som har jobbet foran mikrobølgeovner på gatekjøkken.

Et par tilfeller av akutte plager knyttet til nærliggende parabolantenner for TV er diskutert i media. Parabolantenner mottar og reflekterer mikrobølger, men strålingen er der uavhengig av antennene. Interferens og vinduseffekter kan oppstå, dette virker noe usannsynlig.

"Foreningen før El- och Bildskjermskaddade" i Sverige er en interesseorganisasjon som arbeider med elektrisk forurensning. De har gitt ut boken "Sjuk av bildskjerm". Strømallergi diskuteres i pressen og TV. Problemene tas mer alvorlig enn i Norge. Store forskningsmidler er bevilget.

Dataskjermer kan være den utløsende faktor som gir overfølsomhet mot alle typer elektrisitet. Rødflammet hud er ofte den første indikasjonen. Enkelte strømallergikere kan ikke oppholde seg i vanlige hus eller gå i butikker. Tilsvarende skader er kjent blant radiooperatører.

Teleslynger for hørselshemmede er trolig den farligste enkeltkilden til elektromagnetisk forurensning som finnes i boliger. Også nabobygningene påvirkes. Reumatisme, kreft og generell uopplagthet er vanlig i slike miljøer. Alternativt utstyr basert på infrarød overføring antas å være ufarlig.

Radar er en stressfaktor for nåletrær på lik linje med sur nedbør. Du kan selv observere omfattende skogskader, for eksempel, på åskammene rundt Mågerø radaren på Tjøme, langs innflygingen til Fornebu, og rundt Nordlysobservatoriet i Tromsø. Skogdøden arter seg som kraftig nålefelling, korte nåler, døde topper, og døde trær.

Det er også omfattende skogdød på Hawai og Papua. (Die Zeit,17.11.89) Disse stillehavsøyene har ikke sur nedbør. De er derimot knutepunkt for flytrafikk og militær aktivitet. Skogdøden i Europa er omfattende i de radarutsatte grensestrøkene mellom øst og vest. Skogen dør i Finnmark, men det er ikke sure fiskevann i området. Forurensningen fra Nikkel er muligens overdrevet.

Hvis døende trær skjermes fra radarbestråling, blir de friske igjen. (Øijord, 1987) Norske radarer antas å ha en spisseffekt på opptil 20 megawatt. Det kan muligens også finnes begrensede skogskader rundt radiosendere og mobiltelefonmaster som har vært operative noen år. Spesielt ser trær foran reflekterende fjellvegger svekket ut.

Uttrykket elektromagnetisk kompatibilitet, forkortet EMC, er blitt sentralt innen elektronikkindustrien. Den uttalte målsetningen er at f.eks. en PC ikke skal kunne utløse airbaggen i en bil. En annen målsetning er sannsynligvis å stilltiende redusere helseskadene ved unødvendig stråling.