Støvplager
|
Luften
inneholder i tillegg til gasser også svevestøv. Organisk støv, f.eks., pollen, midd, og
dyreflass fremkaller lett allergiske og astmatiske reaksjoner. Syntetiske fibre kan gi
kreft. Alle lodne flater bidrar med støv som gir luftveisplager og såre øyne. Astma er
tredoblet siden 1950 og dreper nå ca 1000 personer pr år.
|
Sedimentert støv
|
Sedimentert støv på horisontale flater bør fjernes regelmessig, spesielt ved astma og allergi. Små flater høyt oppe
forsømmes ofte, f.eks. lister, billedrammer, og boksamlinger. Støvansamlingene kan lett virvles opp, og de gir
grunnlag for mikroorganismevekst. Bakterier i støv gir avgasser og reduserer partikkelstørrelsen på støvet som
virvles opp.
|
Partikkelstørrelse
|
Størrelsen
på partiklene i svevestøvet avgjør hvor farlige de er. Store partikler renses stort
sett ut i luftveiene. Små partikler når ned til lungevevet, og stoffene kan tas opp i
blodet. Svært varme ovner brenner svevestøv til mindre og derved farligere partikler.
Oljefylte panelovner løser dette problemet.
|
Syntetisk støv
Asfaltstøv
|
Syntetiske
materialer gir syntetisk støv. Dette støvet kan være relativt giftig. I "Den
grønne forbrukerguide" anbefales det å levere støvsugerposen som spesialavfall.
Asfaltstøv fra veier kan utgjøre den største støvkilden i enkelte boliger. Dette
inneholder kreftmistenkte tjærestoffer. Eksos inneholder bly som skader nervesystemet.
|
Matos og fettstøv
|
En av de viktige partikkelkildene i en bolig er steking av mat. Fettpartikler spres som matos. Sedimentert fettstøv
over komfyren betyr at kjøkkenventilatoren er for svak. Fettsyrene i mat ødelegges av varmen ved steking. Matos er
mistenkt som årsak til den lave levealderen til kokker. Koking av mat regnes forøvrig generelt som bedre enn steking.
|
Røyking
|
Innendørs
røyking gir kraftig gass og støvforurensing. Milde sigaretter belaster innemiljøet og
passive røykere vesentlig mer enn tradisjonelle tobakksprodukter. Innendørs røyking gir
trolig større helseproblemer enn all bilforurensning. Passiv røyking dreper minst 50
personer pr år. En nyere forskningsrapport sier 1000 dødsfall. Hjerteproblemer er
hovedårsak.
|
Tepper
|
Tepper lagrer
store mengder støv og gift som f.eks. plantevernmidler og bly. Blyinnholdet i et teppe
kan være 10 ganger høyere enn ute. Barn bør ikke leke i slike omgivelser. Ved grundig
støvsuging fjernes kun ca 15% av støvet. Limte vegg til vegg tepper med syntetisk bunn
er minst gunstig. Tekstiltapeter avgir også mye fibre.
|
Renhold
|
En
sentralstøvsuger vil redusere støvmengden i luften. Mange støvsugere greier ikke å
filtrere bort mikrostøvet fra returluften. Nyere støvsugere er vesentlig bedre enn
eldre. Hold en lommelykt bak utblåsningen i et mørkt rom for å kontrollere. Start
støvsugere ute pga. bakterievekst og lukt fra støvposen. Mopping og mikrofiberkluter
er gunstige alternativer for å fjerne støv.
|
Tepper
|
Uansett anses fjerning av tepper, tekstiltapeter og lodne falter som en bedre investering enn
sentralstøvsuger. Ved astma- og allergiplager kan begge tiltakene være nødvendig. Rørene til
sentralstøvsugere bør lett kunne rengjøres. Teppeprodusentenes argument om at tepper binder støvet holder ikke.
Mikroorganismer i teppene lever av støvet og avgir giftige gasser.
|
Utildekket mineralull
|
Utildekket
mineralull gir fiberdryss som kan være et betydelig innemiljøproblem. Fibrene gir små
kutt i øyne og luftveier, og tildels i huden. Irritasjoner og hyppige infeksjoner er
vanlig, spesielt hos barn. Fibrene er også kreftmistenkt. Lekedyr for barn avgir også mye fibre.
|
Asbeststøv
|
Asbeststøv er
kreftfremkallende. Lungene er mest utsatt. Et hus med eternittplater kan ha over 500 000
asbestfibre pr kubikkmeter luft. Asbestfibre rives løs av vær og vind selv om platene
ser uskadde ut. Fibrene vil finnes i boligen i flere år etter at platene er fjernet. Merk
at asbestplater ikke tillates fjernet uten omfattende vernetiltak utført av spesialfirmaer.
|
Ventilasjonsanlegg
|
Ventilasjonsanlegg
skaper ofte flere problemer enn det løser. Den offentlige innemiljødebatten er preget av
personer med økonomisk interesse av å selge ventilasjonsanlegg. I boliger burde ikke
mekanisk ventilasjon være nødvendig. Unntaket er hvis uteluften er sterkt forurenset.
Ventilasjonsanlegget kan da utnyttes til å filtrere partikkelforurensing fra luften.
|
Litteratur:
|
Rengholt,U.
"Førureningar och emisjonsførhållende i innemiljøen",
Inneklimainstituttet, Sverige
Berge,B. 1988 "De siste syke hus", Universitetsforlaget
Norsk Byggtjeneste. 1987 "Etter 'Indoor Air 87'", HTI 4, Oslo
Kraus,W. 1986 "Miljøhus", Eiksten forlag, Øyslebø
Planverket. 1987 "Sunda och sjuka hus", Rapport 77, Stockholm |
Adresser:
|
Bygg-Maskin
a.s, Fred Olsensgt 1, 0152 Oslo 1. 22 42 57 03 (Asbestsanering)
Norsk Institutt for Luftforskning, Elvegt 52, 2001 Lillestrøm. 63 81 41 70 |